Pål Nisja Wilhelmsen

Det er på tide å bekjempe bompengene

Bjørn Revil og Cecilie Lyngby i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) demonstrerer mot bompenger ved en bomstasjon i Oslo. Artikkelforfatteren er mer irritert over prisen på en halvliter pils.

Bjørn Revil og Cecilie Lyngby i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) demonstrerer mot bompenger ved en bomstasjon i Oslo. Artikkelforfatteren er mer irritert over prisen på en halvliter pils. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Lad kanonene. Sørg for at kruttet er tørt. Overgrepene må ta slutt.

Lørdag 22.juni var den første gangen jeg opplevde den nye bompengelabyrinten i Oslo. På grunn av en ekstrem oppussing av eget hus skulle familie, klær, sparkesykler (ikke-elektriske!), diverse utstyr og annet flyttes fra vanlig bolig til midlertidig oppholdssted.

Det endte med 12 bompengepasseringer i tidsrommet 07:50 til 21:12. Det til tross for at flyttingen kun var på 6 kilometer. Riktignok inkluderte det en tur til Ikea, noen leveringer på gjenbruksstasjon, en del turer på butikken og annet rask. Den totale kjøreturen inne i Oslo ble på 3 timer og 5 minutter, om jeg skal tro appen jeg har fra min hybrid-bensin-Volkswagen. 8,2 mil ble det.

For det måtte jeg ut med 57 kroner og 60 øre.

Den kaffen jeg akkurat kjøpte på Stockfleths før jeg skrev dette kostet 37 kroner. Så kan det selvfølgelig argumenteres med at den kaffen er helt frivillig. Selvfølgelig, det var også frivillig at jeg valgte å ta med barna på middag på Ikea istedenfor å lage maten selv også.

Som en god venn skrev på det sosiale mediet som nå også skal styre pengene våre med sin egen valuta:

De av oss som har bodd langs grensen av bompengeringen har i alle år har levd med å måtte betale 50 kroner for å kjøre ungene på fritidsaktiviteter, til venner og skole. Jeg lurer på hvor alle de protesterende var da. Den rørende omsorgen de tilsynelatende har for folk med dårlig råd var i hvert fall ikke påtrengende. Nå er prisen satt ned til 20,- og timesregelen opprettholdes. Forskjellen er at nå skal alle borgere betale. De av oss som har blitt rammet av "tvungen" bomavgift har nå fått redusert våre kostnader med over 60%.

Diskusjonen rundt bompenger er utvilsomt idiotisk, spesielt når argumentet for særdeles mange er at Staten skal betale. Et sitat som passer i den sammenheng er et av sitatene som er tillagt Ludvig 14 av Frankrike: L 'État c'est moi (staten, det er meg). En misforståelse om at den store, stygge Staten er noe annet enn oss alle sammen - sammen - er noe av det rareste som kan oppleves.

Skal vi bygge veier så koster det penger. Pengene kommer fra oss, vi som bor i Norge. Det kan komme fra ting som inntektsskatt på det vi tjener, formueskatt på det vi eier, eiendomsskatt på der vi bor, merverdiavgift på det vi bruker pengene våre på eller fra bompenger de gangene vi bruker veiene.

Det er helt greit å mene at alle skal betale for veiene, uavhengig om de bruker dem eller ei. Selv om jeg mener det er urettferdig, så finnes det argumenter for at skattesystemet som tar fra de som har mye til de som har mindre ikke er helt rettferdig. En av tankene bak systemet slik vi har det var nettopp å gjøre det litt Robin Hood-aktig.

Dessuten. Det kostet meg 60 kroner på en dag å kjøre på kryss og tvers. Jeg blir mer irritert over prisen på en halvliter pils som bare er 4 desiliter.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.