HOTEL CONTINENTAL (Nettavisen): Det er den foreslåtte grunnrenteskatten på 40 prosent som opprører, en skatt som riktig nok kan bli modifisert. Nordea-topp Robert Næss har advart mot at den samlede skattebelastningen kan bli over 100 prosent.

Men tilhengerne av skatten mener næringen kan vise til rekordresultater, det tas ut store utbytter, og så klager næringen over økt skatt. Dette er en næring som tilsynelatende har en superprofitt.

– Det er ikke superprofitt det vi har, avfeier konsernsjef Henning Beltestad i Lerøy Seafood Group når vi treffer ham etter kvartalspresentasjonen. 7,44 milliarder i omsetning i kvartalet, en økning på 18 prosent fra samme kvartal i fjor, og et resultat på 784 millioner kroner før skatt er fasiten.

Det var en bedring på 36 prosent.

– Du må huske på hvor mye investeringen denne næringen krever. I et normalår investerer vi kanskje for 1-1,5 milliarder kroner. Vi er et selskap som er ambisiøse, som ønsker utvikling og bygge næringen og selskapet. Da trenger vi å ha kapital for å investere i hele verdikjeden, sier konsernsjefen.

Tilbakevirkende

Forslaget fra regjeringen skal gjennomføres fra 1. januar, med tilbakevirkende kraft.

Det er et av de store stridstemaene.

Oppdrettsæringen er sterkt imot at skatten skal gjelde av den såkalte normprisen. Dette er litt forenklet sagt prisen selskapene oppnår for den beste laksen. Men sjømatselskapene selger ikke bare toppvarer, noe er nedklassifisert, det er andre størrelser og så videre.

Med andre ord risikerer selskapene å betale skatt av en pris de ikke har oppnådd.

– Sånn som forslaget er nå, kan vi ikke godta det. Hvis du ser på andre kvartal, var det de kaller normprisen på 105 kroner per kilo. La oss si at våre kontrakter ligger på 60 kroner per kilo, og så skal vi skatte av 105 kroner per kilo, sier en oppgitt konsernsjef.

Han har respekt for at alle ikke forstå hva de holder på med.

– Men det er klart at når du innfører noe så omfattende, så må du forstå. Jeg kan bruke en uke sammen med deg, og jeg har jobbet 30 år i denne næringen.

– Jeg forstår den og kunne ha forklart alle tingene om hvordan det fungerer, hvordan markedet fungerer, hvordan havbruket fungerer, hele verdikjeden.

Næringen har foreslått at en eventuelt ny skatt skal gjelde fra 1. januar 2024.

– Hva er resultatet vårt i første halvår? spør Beltestad retorisk.

– Det får vi ikke svar på før i august. Det må være en dialog, det må gjøres skikkelig og grundig. De må sikre at de forstår hvordan vi driver, at de forstår verdikjeden vår.

Beltestad sier det er høringsfrist 4. januar, og så skal det konkluderes 28. juni.

– Da setter du næringen sjakk matt helt til neste sommer. Kundene forstår ikke hva som kommer til å skje, vi forstår ikke hva som kommer til å skje. Det må kjøres åpne, gode prosesser. Det er forhastet arbeid, og du setter næringen i en veldig vanskelig situasjon, advarer konsernsjefen.

Les også

Fiskeriministeren truer laksenæringen og skaper masseslakt og permitteringer

Mange permitteringer

Over 300 i Lerøy-konsernet har fått beskjed om at de permitteres fra 1. januar. Veldig mange av disse er lokale som bor der, som på Hitra og Skjervøy.

SalMar sendte mandag ut permitteringsvarsel til 851 ansatte. Den foreslåtte grunnrenteskatten får hovedskylden.

– Skyver dere de ansatte foran dere gjennom permitteringer for å få til endringer?

– Det er helt feil, avfeier Beltestad kontant.

Konsernsjefen understreker at for å ha bearbeiding, er de avhengig av å ha forutsigbarhet, de må ha ordrer frem i tid. De er nå mer eller mindre borte.

– Vi har 1 prosent kontakter for 2023, mot 37 prosent i tredje kvartal i år og 38 prosent i fjerde kvartal. Den ene prosenten var inngått før dette, sier Beltestrand ettertrykkelig.

Og for riktig å gni det inn:

– Vi har ikke ordrer. Vi har hatt 30-40 prosent av vår omsetning på kontrakter frem i tid hvert år med bearbeiding i fabrikkene. Dette er kontrakter som er helt normalt å ha.

Totalt forvirret

– Hva sier kundene?

– De er totalt forvirret. Jeg må ut til kundene og sette meg ned med dem og prøve å finne noen modeller.

– Hva er det du reagerer mest på med dette forslaget som ligger på bordet?

– Det er hvor fort alt har gått. Jeg har forståelse for hvorfor kanskje ting må være lukket, men det skaper ikke tillit når du kjører sånne lukkede prosesser og sånne sjokk som kommer. Du sitter i et Teams-møte en morgen klokken ni, og så får du høre at ting eksploderer.

– Det hadde ingen signaler?

– Ingen signaler. Og så er det bare to år siden det var enighet forrige gang om produksjonsavgift. Det overrasker denne forhastelsen som ble satt i gang, overraskelsesmomentet. Det er så uforutsigbart akkurat nå. Vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det.

Kjempebekymret

– Som det ser ut nå, hvordan ser du for deg første halvdel av neste år?

– Jeg er kjempebekymret. Vi jobber knallhardt nå for at vi kan finne ordrer til fabrikkene våre, slik at vi permitterer så få som mulig. Det jobbes knallhardt på salgssiden, men vi kommer ikke i mål, det er så stor usikkerhet.

Konsernsjefen vil ikke gå inn på hva de kunne ha levd med av skatteøkninger. Han nøyer seg med å si at det må være alternativer.

– Snakk med næringen, ha litt respekt for næringen, er den klare oppfordringen.

– Husk på at det aller viktigste er at vi har verdiskapning, at vi utvikler næringen. Dette forslaget vil ikke utvikle næringen.

Beltestad hevder den foreslåtte grunnrenteskatten er uten sidestykke sammenliknet med skatteregimet i andre store oppdrettsland som Skottland og Chile.

Les også

Nådeløst maktspråk fra oppdrettsnæringa

Gratis konsesjoner?

Kritikere av oppdrettsnæringen peker også på at de første konsesjonene til næringen var gratis. Beltestad avviser blankt denne påstanden.

– De har ikke fått noe gratis. Gustav Witzøe (SalMar, red.anm.), pioneren Olaf Svendsen og Finn Sinkaberg (Sinkaberg Hansen, red.anm.), de har bygd dette fra bunn. De har tatt kjempehøy risiko, og samtidig har de satset på bearbeiding.

Staten var for øvrig inne i oppdrettsnæringen, men solgte seg ut i Hydro Seafood og Cermaq. I 2014 solgte staten sin 59 prosent eierandel i Cermaq til japanske Mitsubishi Corporation.

– De klarte det ikke, slår Beltestad fast, på spørsmålet om hva han tror er årsaken.

– De hadde vel ikke tro på det. Tenk igjennom det, er ikke det litt spesielt?