Gå til sidens hovedinnhold

Det håpløse taximarkedet i Oslo skyldes brudd på EØS-reglene

Roger D. Pettersen

NAV-skandalen avslørte norske regler i åpenbar strid med EØS. Heller ikke myndighetenes praksis rundt «rett til fri etablering» er i tråd med EØS-avtalen.

Av Roger D. Pettersen, en av initiativtakerne bak Dartride og taxikonseptet «Dart». Dette er et debattinnlegg, som gir uttrykk for skribentens meninger.

Norske myndigheter og domstoler står nemlig fritt til å male i stykker dine EØS-rettigheter i langvarige og kostnadskrevende «kafka-prosesser».

Oslo kommune og forsøkene på å trenge inn i det håpløse og dysfunksjonelle taximarkedet i hovedstaden er et talende eksempel.

La meg gå tilbake i tid:

I 2011 så vi at taximarkedet i Oslo ikke fungerte. Kundene begynte å forsvinne i takt med galopperende taxipriser. Med hjertene våre godt plassert i taxiyrket, ønsket vi å snu denne trenden. Med nye ideer, oppfinnelser og investor på lag, etablerte vi Dartride.

Planen var å ta Oslo med storm, med et lavpriskonsept basert på forhåndspriser og ny taxiapp. Ikke så ulikt Uber, som i dette året begynte å gjøre det bra i USA.

LES OGSÅ: - Ikke alle kan kjøre el-Jaguar med privatsjåfør

Året etter søkte vi Oslo kommune om drosjeløyver (tillatelse) for å komme i gang. Kommunen avslo søknaden, begrunnet med at etterspørselen etter taxi i Oslo hadde gått ned og at det derfor ikke var behov for flere taxier.

Kommunens praksis gikk ut på å begrense antall taxier ned til et nivå som samsvarte med etterspørselen -som i sin tur gikk ned fordi taxiene skrudde prisene opp. Det var lønnsomt for taxiene i Oslo å forlange høye priser og holde etterspørselen nede, for da tillot ikke Oslo kommunen nyetableringer.

Siden 2003 har drosjeprisene i Oslo blitt over doblet og etterspørselen av den grunn mer enn halvert.

Oslo kommune har derfor avslått alle søknader om nye drosjeløyve siden den gang. Logisk, ikke sant?

Vi tenkte at kommunen kunne ha misforstått, så vi dristet oss til å vise at loven kanskje ikke var så firkantet. Den ga kommunen anledning, men ikke plikt til å begrense antall taxier. Vi viste også til lovforarbeidene, som sa at loven er en fullmaktslov som ga kommunen myndighet til å regulere drosjevirksomhet i Oslo etter fritt skjønn.

Formålet var å dekke trafikantenes behov. Logikken bak å begrense antall taxier ble forklart i forarbeidene som en gjenytelse til løyvehaverne, for pålegg om kjøreplikt på ulønnsomme tider -typisk på sene kvelder og netter på ukedagene i distriktene da det var langt mellom kundene.

En slik logikk forekom imidlertid ikke i Oslo, både fordi det var døgnkontinuerlig etterspørsel og fordi kjøreplikt og prisregulering forsvant i 2000. Taxinæringen i Oslo var like fri og kommersiell som andre næringer. Den styrte priser, tilgjengelighet og tilbud som den selv ville.

Vi påpekte den logiske bristen for drosjebyråkratene i kommunen og muligheten for at de kanskje hadde tolket loven feil. De ble nesten litt fornærmet. Øystein Sundes sang «Du må'kke komme her og komme her», ga plutselig mening. Vi var jo ikke jurister.

Etter flere runder med kommunens strenge byråkrater klaget vi til ESA i 2015.

To år senere konkluderte ESA med at begrensning i antall taxier, der det ikke kan begrunnes med kjøreplikt eller andre allmenne hensyn, var i strid med EØS-avtalen.

Da sluttet drosjebyråkratene å svare på våre henvendelser. Vi klagde til Sivilombudsmannen, som konkluderte med at Oslo kommune nærmest hadde brutt alle regler for god forvaltningsskikk. Men til liten nytte. Det fikk ingen konsekvenser for kommunen.

I 2017 prøvde vi igjen. Da påberopte vi oss retten til fri etablering etter EØS-avtalen. Men for døve ører. Vi ante at drosjebyråkratene hadde bestemt seg. Sånne som oss, som klaget kommunen inn til både ESA og Sivilombudsmannen, skulle i hvert fall ikke få løyver.

Til slutt sto vi ikke igjen med annet valg enn å stevne Oslo kommune. I Oslo Tingrett ble vi imidlertid pålagt bevisbyrde for at vi hadde tapt penger på at kommunen hadde knust våre gründerplaner.

LES ELIN ØRJASÆTER: Nå åpnes dørene for Uber i Oslos taxi-marked

Det er smått håpløst å sannsynliggjøre eksakt hva man kan ha tapt når man har blitt nektet adgang til markedet. Tingretten støttet kommunen og mente at vi ikke kunne sannsynliggjøre noe tap. Retten tok derfor heller ikke stilling til om kommunen hadde brutt EØS-avtalen. Vi besluttet å anke, selv om vi nå var mentalt og økonomisk utmattede.

I neste rettsrunde konkluderte lagmannsretten med at vi burde ha saksøkt staten og ikke kommunen (!) Dette var nytt for oss. Også lagmannsretten snodde seg således unna spørsmålet om våre rettigheter hadde blitt krenket. Kommunen slapp unna igjen.

Vi hevdet vår EØS-rett og ble til kasteball i rettssystemet. Ni år etter første forsøk på å lansere noe positivt i taximarkedet, står vi tilbake på felgen økonomisk og fortsatt uten rettslig avklaring på våre rettigheter.

Vi var vanlige gründere og ildsjeler med tro på egne oppfinnelser og ideer. Vi ønsket å tilby folk billigere og forutsigbare taxipriser, samt å gjøre det for egen regning og risiko, uten kostnader for samfunnet. I dag er vi redusert til et levende bevis på at EØS-avtalen ikke alltid er verdt papiret den er skrevet på.

Nå vurderer vi om det er noe poeng å anke videre. Vi har mistet troen på myndighetene og har knapt råd eller krefter til å fortsette. Norske myndigheter har ubegrensede ressurser og misliker åpenbart både EØS-avtalen og gründerskap i næringer som de selv elsker å regulere.

Saken vår er kanskje ikke så betydningsfull, isolert sett. Men den vil være av vidtrekkende prinsipiell betydning for EØS-avtalen. Vi er de første i Norge som prøver en etableringsnekt i strid med EØS-avtalen artikkel 31 rettslig. Utfallet vil sette presedens.

Hvis det viser seg at norske myndigheter slipper unna med å kjøre oss gjennom årelange utmattende rettsprosesser, så vil heller ikke EØS-avtalens bestemmelser om fri etablering i realiteten ha noen verdi. Vi blir de formelle taperne, men EØS-avtalen og EFTA blir de største taperne.

Signaleffekten til norske myndigheter er at de kan hoppe bukk over EØS-avtalens bestemmelser, ved å overkjøre folk som påberoper seg dem, og slippe unna med det.

Kommentarer til denne saken