Gå til sidens hovedinnhold

Det myndighetene frykter at skal skje, bør virkelig skremme deg

Er du klar for boligrente på 7 prosent, arbeidsledighet og høyere priser?

Det gikk ikke så ille som mange fryktet: Etter halvannet år med pandemi, er aksjekursene på et rekordnivå. Det ble færre konkurser. Færre mistet jobben enn fryktet.

Lave renter gjorde at mange har spart mye penger.

Men i en rapport om fremtiden ser Finanstilsynet potensielt svært mørke skyer i horisonten: De frykter det nå har bygget seg opp til en skikkelig krise der nesten alt bryter sammen på en gang:

- I stresscenarioet forutsettes at globale kapasitetsproblemer på tilbudssiden og oppdemmet etterspørsel som følge av nedstengningstiltakene, fører til økt inflasjon og høyere styringsrenter internasjonalt. Dette medfører økt inflasjon og rente også i Norge. Pengemarkedsrenter og risikopremier stiger, og verdipapir- og eiendomspriser faller kraftig. Prisstigningen forblir høy, og rentenivået avtar først mot slutten av framskrivingsperioden. Dette fører til kraftig nedgang i den økonomiske aktiviteten og betydelige utlånstap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen om rapporten.

Dette er frykten: Boligrente over 7 prosent

Det myndighetene frykter er at en dominoeffekt som slår gjennom hele samfunnet på vei ut av pandemien. Bakgrunnen er at gjennom pandemien har bygget seg opp med enorme mengder penger, som man i realiteten ikke har kunnet bruke til noe. Når tiltakene nå lettes, vil alle bruke pengene, men forsyningslinjene ligger nede.

Den som byr mest, får tilgang på de begrensede ressursene. Det gir kraftig økning i inflasjonen:

- Utenlandsk inflasjon forutsettes å stige fra 0,2 prosent i 2020, når 4,5 prosent allerede i 2022 og øker videre til 4,8 prosent i 2024. Den går noe ned i 2025, men ligger fortsatt godt over sentralbankenes inflasjonsmål. Den økte inflasjonen møtes med rentehevinger fra sentralbankene. Rentehevingene og økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen fører til sterk oppgang i markedsrentene internasjonalt. Inflasjonen biter seg fast og faller noe først i 2025. Styringsrentene og markedsrentene blir derfor liggende høyt lenge. I Norge øker inflasjonen fra 1,3 prosent i 2020 til 4,0 prosent i 2024. I samme periode stiger den norske pengemarkedsrenten (3 md. Nibor) fra 0,7 til 6,2 prosent.

Dette slår rett ut på boliglånet:

- Bankenes gjennomsnittlige utlånsrente øker fra 3,0 prosent i 2020 til 7,1 prosent i 2022. En slik renteøkning får store konsekvenser for norske husholdninger som følge av det høye gjeldsnivået og fordi om lag 95 prosent av husholdningenes gjeld har flytende rente.

- Husholdningenes rentebelastning øker fra 5,7 prosent i 2020 til 15,6 prosent i 2023. Dette er høyere enn rentebelastningen under finanskrisen, men lavere enn nivået under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Rentebelastningen avtar til 13,9 prosent i 2025

Rentebelastning er hvor mye av din lønnsutbetaling som du må bruke for å betale renter på gjelden. I tillegg kommer selve avdragene. For bedriftene øker gjeldsbelastningen fra 7,6 til 18 prosent.

- Høy gjeld, økt rente og svak inntektsvekst blant husholdningene fører til kraftig innstramming i det private konsumet, som faller med til sammen om lag 9 prosent fra 2021 til 2024. Dette bidrar sammen med svak utvikling i realinvesteringer og eksport av tradisjonelle varer og tjenester til svært svak utvikling i den økonomiske aktiviteten i Norge. BNP FastlandsNorge faller 5,3 prosent fra 2021 til 2024, se figur 5.1. Arbeidsledigheten (AKU) øker fra 4,6 prosent i 2020 til 6,9 prosent i 2024, se figur 5.2.

Kollaps i eiendomspriser og aksjemarkedet

En følge av dette er at prisene kollapser i eiendomsmarkedet:

- Regnet som endring i årlige gjennomsnitt faller boligprisene med 36 prosent fra 2021 til 2024 og næringseiendomsprisene med 45 prosent, skriver Finanstilsynet.

De sammenligner krisen på slutten av 80-tallet, der boligprisene falt med 24 prosent.

Konsekvensen er ifølge Finanstilsynet at bankene taper massivt på utlån, primært til bedrifter. De regner med at tapene vil øke fra 0,9 til nesten 5 prosent

- Bankenes tap på utlån til både personer og bedrifter øker i stresscenarioet, men tapene øker mest og er størst i bedriftsmarkedet. Akkumulerte tap på lån til bedrifter utgjør 12,6 prosent av utlån i hele framskrivingsperioden. For utlån til personer er akkumulerte tap 4,3 prosent i perioden. Tapene i stresscenarioet er høye, men klart lavere enn bankenes tap under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, skriver de.

Årsaken til de store tapene er ganske enkelt at bedriftene ikke har høy nok inntjening til å betale sine lån:

- En relativt stor andel av ikke-finansielle foretak er ikke i stand til å dekke samlede renteutgifter på banklån, obligasjonslån og leverandørgjeld mv. med løpende inntjening

Dette vil ifølge Finanstilsynet gi en «betydelig» effekt på bankenes soliditet, og de vil bryte kravene til kjernekapital, men vil trolig ikke knekke ryggen helt på bankkonsernene.

- Det har egentlig bare skjedd én gang tidligere

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets mener det Finanstilsynet beskriver kan skje.

- Det er mye større risiko knyttet til eiendom og gjeld, enn det er til aksjer. Vi har hatt mange aksjekrakk i historien, og det at Nasdaq-indexen faller alene er ikke det noe stort problem. Normalt er det lite gjeld knyttet til aksjer, så det skaper ikke den samme nedturen som eiendomsprisfall gjør. Næringsbygg og bolig er ekstremt tunge. Det har skjedd i alle land, og det skjer med ujevne mellomrom.

- Det skjer etter perioder der det har vært lett å få låne mye og hvor prisene er bydd opp. Folk som følte seg rike var ikke så rike likevel. Det har vi mange eksempler på. Det gjør at hele økonomien knaker, fordi de som blir rammet av fallet i eiendomsprisene vil forsøke å kompensere dette ved å nedbetale gjelden sin. Dermed bruker de mindre, sparingen stiger, og det sprer seg til resten av økonomien og det blir mange arbeidsledige. Derfor er det viktig at Finanstilsynet gjør slike beregninger.

- Det Finanstilsynet skriver er ingen umulighet, og det er det samme som vi så på 60-tallet. Da var inflasjonen høy, etter hvert kom rentene opp, og så gikk det surt for eiendom og aksjer.

Sannsynligheten for at det skjer anser han likevel som liten:

- Jeg tror nok det store stygge er det vi kaller stagflasjon, det at økonomien går i revers og ledigheten stiger, samtidig som prisveksten forblir høy og lønnsveksten forblir høy. Jeg tror egentlig at risikoen for at vi får kombinasjonen av en dårligere økonomi og høy inflasjon i noe mer i veldig kort tid er liten.

- Det vi ser er at lønnsveksten reagerer i alle land. Det kan være en oljepris eller annen råvare som stiger i en periode, men den stiger ikke lenge - og i alle fall ikke i en dårlig økonomi. Risikoen for at vi får en klassisk stagflasjon med dårlig vekst og høy inflasjon samtidig, ikke er så veldig stor. Det betyr at scenarier der ledigheten blir høy, inflasjonen høy og rentene blir enda høyere er veldig lite sannsynlig.

Frykten hindrer at det skjer

Mye av årsaken er at frykten for at det skal skje, kan hindre at det skjer:

- Det vi ser i USA og Norge, er at sentralbankene sier at «vi skal holde renten lav og fortsette å kjøpe obligasjoner, men vi skal snart begynne å diskutere når vi skal slutte med det». Rentekurven til Fed i USA har blitt løftet betydelig fra våren til sommeren. Norges Bank skal ta fire rentehopp på rappen. Reaksjonen i USA var at de lange rentene falt, og inflasjonsangsten falt, fordi sentralbanken sa at her er det en viss inflasjonsfare. Når sentralbanken erkjenner det, er risikoen for at det kommer ut av kontroll mindre. Dermed faller de langsiktige inflasjonsforventningene, sier han.

- Det er alltid en lite firkant nede i et hjørne som sier at alt som kan tenkes å gå galt, går galt samtidig. Men jeg tror det er mer sannsynlig at pris- og lønnsvekstene kommer ganske fort ned. Da får man ikke en periode med høye renter samtidig som arbeidsledigheten stiger. Sannsynligheten for at man får en svak økonomi og lav rente, er mye større enn arbeidsledighet og samtidig høy rente. Det kan tenkes, men da er det mye som har gått galt lenge.

- Det er egentlig bare én gang dette har skjedd tidligere: Inflasjon kommer som regel etter kriger, og så hadde vi dårlig politikk på 60-tallet, sier sjeføkonomen.