*Nettavisen* Økonomi.

Jan Petter Sissener

Det så lyst ut da Siv Jensen smilte mot fotografene. Hun glemte fort løftene sine

Siv Jensen som fersk finansminister sammen edn avtroppende finansminister Signjørn Johnsen.

NY GIV I FINANSDEPARTEMENTET: Siv Jensen (Frp) smilte bredt for den fremmøtte pressen da hun overtok nøklene til finansministerkontoret fra forgjengeren Sigbjørn Johnsen (Ap) under en seremoni i Finansdepartementet onsdag 16. oktober 2013. Foto: Cornelius Poppe (NTB)

Politikerne som styrer landet vårt setter sin lit til at private næringslivsaktører skal skape flere arbeidsplasser, og etterhvert skatteinntekter som skal kompensere for inntektsbortfallet fra oljeindustrien.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Belønningen er et rigid skattesystem som dreper gründer-initiativer og skremmer vannet av investorer.

Når statsministeren, finansministeren, næringsministeren eller andre maktpolitikere i Norge får spørsmål om hvorfor ikke staten i større grad bidrar til flere arbeidsplasser, er svaret ofte det samme:

«Vår oppgave er å tilrettelegge for økt næringsvirksomhet og føre en sunn og konstruktiv økonomisk politikk som bidrar til at det blir flere gründere, samt at flere ønsker å investere i norske bedrifter som igjen skaper flere arbeidsplasser her i landet».

Nettavisen Pluss: Eksperter: Disse aksjene bør du satse på nå

Når statsministeren eller statsråden har forlatt åstedet i en svart bil, sitter bedriftseieren igjen med Svarte-Per. Beløpet nederst på skatteseddelen er langt høyere enn regningen for snittene, kaken og kaffen som ble servert i blitzregnet under statsrådsbesøket.

Fromme valgløfter

Omtrent slik kunne et talepunkt, muligens formulert av en eller annen byråkrat eller en av statsministerens mange statssekretærer og spinndoktorer, sett ut.

Vi har hørt det før, og hører det igjen - på inn- og utpust fra sjefen sjøl, Erna Solberg, eller hennes statsråder. Private investorer og bedriftseiere roses opp i skyene, og det er nesten ikke måte på hvor bredt våre fremste folkevalgte gliser når de er på besøk hos en eller annen gründerbedrift.

Les også: Politisk vingling skader pensjonssparingen

Når statsministeren eller statsråden har forlatt åstedet i en svart bil, sitter bedriftseieren igjen med Svarte-Per. Beløpet nederst på skatteseddelen er langt høyere enn regningen for snittene, kaken og kaffen som ble servert i blitzregnet under statsrådsbesøket.

Opposisjonen i Stortinget skiller seg ikke nevneverdig ut. Jonas Gahr Støre (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt) har omtrent samme den samme resepten.

- Nå skulle det bli vei i vellinga!

Da den blå-blå regjeringen tiltrådte 16. oktober 2013, hadde de gjennom en lang valgkamp proklamert hvordan skattesystemet skulle endres til det bedre for næringsdrivende så fort de fikk nøklene til regjeringskontorene.

Det så tilsynelatende lyst ut da Frp-leder Siv Jensen smilte mot fotografene fra det ærverdige statsrådskontoret i Finansdepartementet. Nå skulle det bli vei i vellinga!

Klikk på bildet for å forstørre. En smilende Siv Jensen på hennes kontor i Finansdepartementet i Oslo i 2013.

STORT SMIL: Siv Jensen smilte bredt til fotografen i forbindelse med et juleintervju på hennes kontor i Finansdepartementet. Dette var i hennes første år som finansminister - bare noen få uker etter tiltredelsen som landets pengesjef. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB)

Private næringslivsaktører opplever i stedet at de kun sitter igjen med penger til vellinga, og knapt nok det.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Petter Sissener.

De fromme løftene om en skattepolitikk som skulle fremme en innovativ og fremtidsrettet næringsutvikling, var glemt lenge før Frp forlot regjeringskontorene.

Les også: Akkurat kjedelig nok til å vinne neste valg

Robber bedrifter

Opposisjonen i Stortinget skiller seg ikke nevneverdig ut. Jonas Gahr Støre (Ap), Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (Rødt) har omtrent samme den samme resepten.

Høyere skatt til de som ønsker å investere i norsk næringsliv, og robbe lønnsomme bedrifter gjennom høyere beskatning av investeringer.

Ja, faktisk må du allerede i dag skatte nær 50 prosent av investeringer som kan bidra til flere arbeidsplasser. Det blir garantert ikke bedre om Jonas & Co overtar makten etter stortingsvalget neste år.

Snarere tvert imot.

Vi har hørt det før, og hører det igjen - på inn- og utpust fra sjefen sjøl, Erna Solberg, eller hennes statsråder.

Kjører på i kjent stil

Samtidig kjører Arbeiderpartiet på i kjent stil og lover «Arbeid til alle».

I og for seg et prisverdig løfte. Ikke minst i en tid som nå når arbeidsledigheten er på et rekordhøyt nivå - i hovedsak som følge av koronapandemien.

Les også: Mona Høiness selger Frogners «Downton Abbey»

I likhet med høyresiden i norsk politikk har også Jonas og gjengen glemt at noen må skape disse arbeidsplassene. Staten og politikerne skal jo kun legge til rette, ikke skape.

I et land som Norge med verdens best utdannede befolkning, verdens beste tilgang på kraft - og ikke minst ett av verdens rikeste land - burde jo dette være mulig.

Ingen pengebinger

Når politikere, uansett farge, skal diskutere skatt, kommer man sjelden utenom formuesskatten.

En god del synes det er rett og rimelig at en milliardærer man leser om i avisen skal betale skatt av formuen sin. I de fleste tilfeller sitter ikke disse milliardærene med pengebinger proppfulle av kontanter. Slike pengebinger er det stort sett Onkel Skrue som har.

De som står oppført i øverste sjiktet hver gang skattelistene publiseres i media, har som regel sine verdier i eiendommer, bedrifter, aksjer eller fond. De samme personene må faktisk ofte bruke utbyttet de får fra sine ulike selskaper til å betale formuesskatt.

Det er ikke lett å skulle innfri politikernes ønsker om å investere og skape nye arbeidsplasser når de samme politikerne har laget et system som gjør at en vesentlig del av overskuddet for mange bedriftseiere går rett inn i statskassen.

Dette er altså penger som i stedet kunne blitt brukt til å styrke egenkapitalen i bedrifter, opprettet flere stillinger eller investert i nye fabrikker, maskiner eller annet nødvendig utstyr.

Les også: Reagerer på «ulogiske» priser på populære varer: - Du må følge med, ellers blir du lurt

Skattenøytral løsning

Debatten om å fjerne eller ikke fjerne formuesskatten ser ikke ut til å ta slutt med det første.

Ofte tar debatten en hel feil retning der eksemplene som til stadighet trekkes frem i media er om det er «riktig» at kjente, rike personer skal slippe å bidra til samfunnet. Det er ofte det fremste argumentet til de som vil beholde formuesskatten i sin nåværende form.

Det er fullt mulig å fjerne formuesskatten på en skattenøytral måte, eksempelvis ved å beskatte luksuseiendommer og øke marginalskatten - gjerne kombinert med arveavgift på høye formuer.

En slik løsning vil i langt mindre grad skape negative konsekvenser for næringslivet, og statens inntekter vil være på omtrent samme nivå som i dag.

Altså en vinn vinn-situasjon. Samtidig vil den bidra til mer kapital allokert til produktiv virksomhet - og mindre til for eksempel eiendom.

Jeg er helt enig i at inntekt må beskattes, men skatt på eiendeler bør reduseres vesentlig, eller aller helst fjernes.

Les også: Rust deg for enorm bompengevekst hvis ekspertutvalget får bestemme politikken

Det er ikke lett å skulle innfri politikernes ønsker om å investere og skape nye arbeidsplasser når de samme politikerne har laget et system som gjør at en vesentlig del av overskuddet for mange bedriftseiere går rett inn i statskassen.

Forskjellene på beskatning må utjevnes

Parallelt med at vi alle oppfordres til å betale ned gjeld, kommer formuesskatten snikende.

Er du flink og betaler dine faste avdrag på boliglånet og styrker egenkapitalen i huset ditt, får du som takk en regning i form av formuesskatt. Slik er det også for bedriftseiere, som kanskje kunne tenkt seg å ansette flere, utvikle nye prosjekter eller investere i nytt utstyr.

I stedet må slike planer skrinlegges når skatteregningen kommer fra staten.

I likhet med høyresiden i norsk politikk har også Jonas og gjengen glemt at noen må skape disse arbeidsplassene. Staten og politikerne skal jo kun legge til rette, ikke skape.

At de styrende politikerne - og ikke minst embetsverket i Finansdepartementet - ikke evner å komme opp med bedre løsninger, overrasker meg stort.

- Det er på høy tid at dagens politikere våkner

Den naturlige og absolutt nødvendige løsningen på dette er å utjevne skatten på eiendom og rentepapirer mot skatten på virksomheter som skaper arbeidsplasser.

Stavrum & Eikeland: Kommer med dristig Jakob-spådom: - Kall det gjerne galskap

Mens skattenivået på eiendom og rentepapirer i dag er på 22 prosent, skattes investeringer i selskaper og bedrifter som skaper arbeidsplasser med 47 prosent (22 prosent i virksomheten og cirka 32 prosent på utbytte) - altså nær halvparten.

Det er på høy tid at dagens politikere våkner. Her nytter det ikke å skyte mot enten høyre- eller venstresiden.

Jeg våger meg avslutningsvis frempå med påstanden om at du nær sagt må betale like mye formuesskatt uansett om statsministeren vår heter Erna eller Jonas etter valget om ett år.

Jeg håper jeg tar feil.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.