Gå til sidens hovedinnhold

Det svakeste kroneåret noensinne

2019 ble det svakeste kroneåret noensinne mot euro. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen mener vi trenger en enda svakere krone fremover.

Nettavisen Økonomi har ved hjelp av årsgjennomsnitt fra Norges Bank sett på kronekursen mot euro, dollar og den importveide kronekursen I-44 (se faktaramme lenger ned) siden euroen så dagens lys i 1999.

Tallene (se tabellen under) viser at i fjor måtte man i det profesjonelle valutamarkedet betale 9,85 kroner for 1 euro. Det er 18 prosent svakere enn gjennomsnittet på 8,37 kroner fra 1999-2019.

8,37 kroner er også identisk med utgangsnivået mot euroen for 21 år siden, kall det et antatt normalnivå den gangen.

Les også: Norske kroner raser - slik blir du rammet

24 prosent svakere

Mot dollaren er en snittkurs på 8,80 kroner i fjor i nærheten av de rekordsvake nivåene fra 2000 og 2001. Det er imidlertid hele 24 prosent lavere enn gjennomsnittet de seneste 21 årene på 7,11 kroner. Kronen svinger veldig mye mot dollar, fra 5,61 kroner i gjennomsnitt i 2011 til 8,99 kroner i 2001.

Men sjeføkonomene legger gjerne vekt på den importveide kronekursen når de ser på Norges konkurransekraft mot utlandet: sammensetningen blant våre viktigste handelspartnere. Et indeksnivå på 107,64 i 2019 er rekordsvakt og 12 prosent svakere enn snittet på ca. 96 fra 1999-2019.

Jo svakere krone, desto bedre for vår eksport og importkonkurrerende industri. I fjor var altså den importveide kronen 7,6 prosent svakere enn utgangspunktet i 1995. En svak krone kan imidlertid gi en høyere importert prisstigning og øke faren for rentehevinger. Det er den negative siden i tillegg til dyrere utenlandsferier.

Les også: DNB varslet kronesjokk - snur dagen før dagen

Flere grunner

Men hva er en normal kronekurs fremover, bør vi glemme historiske valutakurser? Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen sier til Nettavisen Økonomi at det alltid er litt usikkert om hva som er en representativ periode.

- Men kronekursen har svekket seg mot de flestes forventninger. Selv hadde jeg 8,5 kroner for en euro som beste gjetning, sier sjeføkonomen om prognosen for utgangen av 2019. Han mener kronesvekkelsen har mange mulige årsaker:

- Det er dystre langsiktige utsikter for olje, det er færre og mindre aktive aktører i markedet som handler på renteforskjellene. I tillegg er det stor reiselyst hos nordmenn, og den norske kronen er dratt med i dragsuget til den svake svenske kronen, sier Andreassen.

Les også: Svensk rente mot null - kan svekke norske kroner

Den usikre oljen

Kronen har de seneste ukene styrket seg både mot euro (se grafen under) og mot dollar. I det profesjonelle valutamarkedet må man 2. januar betale ca 9,85 kroner for en euro, en del over 10 kroner for utenlandsferierende nordmenn. Mot dollar har kronen styrket seg til ca. 8,80 kroner.

Vi er altså på høyde med gjennomsnittet for fjoråret, den store kronesvekkelsen kom som grafen viser i fjor høst. På spørsmål om hva Andreassen tror om kronen fremover, svarer han:

- Alt er jo litt usikkert med oljen. Boresesongen i fjor var skuffende. Blir det like ille i år, og det vet vi mot slutten av året, vil mange frykte at oljealderens nedtur vil gå raskere enn ventet, med tilhørende svak kronekurs som resultat.

- Men som kjent fant man Ekofisk på absolutt siste forsøksbrønn. Vi kan finne noe stort og verdifullt, tilføyer Andreassen.

Les også: Sjefstrateg advarer - analytikerne tror på mirakler

Raskt mot slutten

Men sjeføkonomens hovedscenario er at oljeunderet fra 1969 ikke vil gjenta seg, og at alle vil se at oljealderen raskt nærmer seg slutten.

- Da får vi behov for en svak kronekurs og en kurs tilpasset den nye tid. Det er en kurs som skal være vesentlig svakere enn den var i oljealderen, sier Andreassen. Den virkelige sterke kronen tok slutt da oljeprisen stupte i 2014.

Andreassen var i et foredrag før jul opptatt av hvordan vi skal håndtere overgangsalderen i Norge.

Lavrenteperioden vi er inne i, kan bli langvarig. Europa sliter med en aldrende befolkning, lave fødselsrater og lav økonomisk vekst. Eldrebølgen kommer i en tid med fallende priser på ferdigvarer, og oljemarkedet viser det samme.

- Jeg gjetter på at i æraen med solnedgang for oljen vil vi ha behov for enda svakere kronekurs enn vi hadde på det svakeste i fjor. Det vil si om lag 10,5 kroner for en euro, spår sjeføkonomen. Han mener rentenivået må minimeres.

- Med et par rentekutt på vei får vi det muligens til, sier han. Men Andreassen er nokså alene blant økonomene om å tro på norske rentekutt. Ifølge Norges Banks egne anslag kan det gå mot uendret rente ut 2021.

Negativ rente

Eika Gruppens sjeføkonom har i lang tid ivret for lavere norske renter og blant annet vist til de negative rentene i eurolandene.

- Faren er at også vi må senke renten til null for å holde kronekursen fornuftig svak og under kontroll, gitt at eurolandene kommer til å ha negativ rente på hele 2020-tallet.

Investor Øystein Stray Spetalen spådde nylig at kronen kunne kollapse totalt til 15 kroner mot euro. Han peker på negativ handelsbalanse som en viktig faktor: At verdien av det vi importerer er større enn verdien av det vi eksporterer.

Norge har i mange år hatt overskudd i handelen med utlandet, mye takket være de høye olje- og gassinntektene.

Verre med styrking

- Selv vil jeg si at en større fare er at kronen styrker seg for mye. Dette kan skje i et scenario hvor investorer snur tilbake til å konsentrere seg om renteforskjellen mellom Norge og utlandet.

- Det er mye lettere for Norges Bank å møte en uønsket svak krone ved rentehevinger, enn det er å stagge en kronekurs som viser seg å bli for sterk, sier Andreassen.

Kommentarer til denne saken