- Vi ser en markant økning i antall kunder som både får avslag på søknad om kredittkort og økt kredittkortgrense, sier Synne Ekrem, kommunikasjonssjef i Nordea.

I fem år jobbet myndighetene med å få på plass et gjeldsregister i Norge. I 2019 kom registeret, som har informasjon om kredittkortgjeld og forbrukslån.

Ifølge Gjeldsregisterets nettside har nordmenn totalt sett nesten 154 milliarder kroner i usikret gjeld. Bankene Nettavisen har snakket med ser en positiv effekt av registeret.

- Gjeldregisteret har helt klart hatt en tydelig effekt her, men også innføringen av forskrift rundt bankenes utlånspraksis på forbrukslån som ble innført i 2019, sier Ekrem.

Gjeldsregisteret har vært et positivt bidrag til å få oversikt over total gjeld, mener Ekrem. Samtidig har det ført til at langt flere kunder enn tidligere har ryddet opp i kredittkortene sine og sletter ubenyttet kreditt som kan redusere hva du kan få i boliglån.

Les også: Finanstilsynet med kraftig advarsel: - Utgjør en betydelig risiko

Vanskeligere å få penger til oppussing

En effekt Danske Bank ser av gjeldsregisteret er også at det er verre å få innvilget mer boliglån gjennom banken, til for eksempel oppussing, når all kredittkortgjeld og forbrukslån blir oppdaget, ifølge pressesjef Øystein Andre Schmidt.

De opplever imidlertid ikke at mange får avslag på kredittkortsøking på grunn av gjeldsregisteret.

Danske Bank ser likevel en klar effekt av innføringen av registeret:

- Gjeldsregisteret har uten tvil vært det vi kan kalle en skikkelig «game changer» for oss i Danske Bank, sier Schmidt.

Han forklarer at de nå får oversikt og innsikt i kundenes gjeldsproblemer langt tidligere enn før, og kan hjelpe dem på rett spor igjen.

- Utfordringen tidligere har vært at enkelte kunder har opparbeidet seg betydelig kredittkortgjeld via andre aktører enn oss. De skaffet seg nye kort for å betale kortgjeld de allerede sitter med, og holdt seg flytende ved å flytte seg rundt på denne måten, sier han.

- Alarmen gikk dersom noen av disse kundene misligholdt kreditten sin, men nettopp ved å skaffe til veie penger via nye kredittkort og betale slik gjeld på denne måten unngikk de fleste det, forklarer Schmidt.

Schmidt sier at de opplever at mange er takknemlige for at banken nå kan hjelpe dem med å ta tak i problemene deres tidligere.

- Ja, mange av dem er faktisk overlykkelige over at vi hadde muligheten til å ta tak i deres utfordringer på et så tidlig tidspunkt og finne bærekraftige løsninger for dem som de kan leve med – også på sikt, sier han.

Les også: Shoppet seg til økonomiske vansker: - Du kan jo starte klesbutikk

- Økning i antall avslag

Marte Anundsen Vilming, kommunikasjonsrådgiver i DNB sier at gjeldsregisteret har gitt full kontroll og oversikt over kredittrammer, utlån, nedbetalingstid og rentesatser innen usikret kreditt.

- Dette har resultert i bedre kredittvurdering av kundene, og noe lavere innvilgelse. Innføringen har også gjort det enklere for forbrukerne å få innsikt i egen økonomi, sier hun.

- Gjeldsregisteret har gitt full kontroll og oversikt over Dette har resultert i bedre kredittvurdering av kundene, og noe lavere innvilgelse, sier Vilming.

Sparebank 1-gruppen har ikke besvart Nettavisens henvendelse, men vi har vært i kontakt med en av lokalbankene. Bjørnar Mickelson, informasjonssjef i Sparebank 1 Østlandet, kan ikke komme med noen konkrete tall på effekten av gjeldsregisteret, men sier at de ser en positiv trend.

- Etter at gjeldsregisteret ble innført har det vært en viss økning i antall avslag på søknader om kredittkort og kortsiktige kreditter, sier han.

Les også: Betalte kreditt med kreditt: - Du har brukt penger som en full sjømann

Mickelson sier at gjeldsregisteret har gitt økt transparens og innsyn.

- Sammen med myndighetsforskrifter og egne retningslinjer fører det til at søkere som har skaffet seg for mye gjeld, ikke kan ta opp ytterligere usikret gjeld, sier han, og legger til:

- Vi har generelt lite mislighold og opplever at kundene generelt klarer å overholde sine forpliktelser på en god måte.

Mener misligholdet vil synke

Mange nordmenn har i dag kredittkort fra Bank Norwegian, da man kan tjene CashPoints som kan brukes til flyreiser med Norwegian. Tidligere hadde ikke bankene tilgang på informasjon om hvor mye kundene hadde i kreditt hos andre selskap. Det har det blitt en endring på nå etter gjeldsregisteret kom.

Bank Norwegian ser imidlertid også en endring hos dem.

- De fleste kunder er ærlige og har ikke for mye gjeld, sånn sett har ikke gjeldsregisteret i seg selv ført til mange flere avslag. Likevel har det ført til riktigere avslag, sier hun Melita Ringvold, leder for kommunikasjon, bærekraft og samfunnskontakt i Bank Norwegian.

- Vi ser en god effekt av gjeldsregisteret, sier hun.

Ringvold sier at deres vurdering er at misligholdet på usikret kreditt kommer til å synke i Norge i årene fremover som følge av registeret. De håper færre vil få uoverkommelige gjeldsproblemer.

Hovedårsaken til økning i avslag på kredittkort hos Bank Norwegian er ikke gjeldsregisteret, men låneforskriften.

- Dessverre er det mange kredittverdige kunder som ikke lenger får anledning til å skaffe seg et betalingskort som gir økt trygghet ved for eksempel netthandel, sier Ringvold, og forklarer:

- Dette går spesielt ut over aleneforsørgere med egen bolig, som blir straffet hardt i kredittvurderingen som følge av at vi må legge til et rentepåslag på fem prosent på hele boliggjelden, sier hun.

Regjeringen vil utvide gjeldsregisteret

I mai skrev E24 at regjeringen tar nå sikte på en utvidelse – der boliglån og lån på kjøretøy i første omgang blir inkludert i gjeldsregisteret.

– Mye tyder på at gjeldsinformasjonsordningen har vært en stor suksess. Vi har sett en nedgang i opptaket av usikret gjeld for første gang på svært mange år, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til avisen.

Forbrukerrådet ønsker utvidelsen velkommen, mens Datatilsynet liker planene dårlig.

– Gjeldsopplysninger sier mye om hvordan vi nordmenn lever livene våre, og det er mange som har interesse av dem, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til E24.

Han mener det er viktig å ikke registrere mer data enn høyst nødvendig og er redd for at registeret etter hvert vil bli brukt av andre aktører og til helt andre formål – for eksempel at politiet får tilgang.