*Nettavisen* Økonomi.

Dette avgjør aksjeåret 2020

USAs president Donald Trump, her under et møte med Kinas president Xi Jinping på sidelinjen av G-20-møtet i Osaka i Japan i juni, sier han har hatt en god samtale med sin kinesiske motpart.

BLIR DE ENIGE? USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping kan sende aksjemarkedene ytterligere opp gjennom en handelsavtale.  Foto: AP / NTB scanpix

Hva vil påvirke aksjemarkedet i år? Nettavisen Økonomi gir deg oversikten med hjelp fra AksjeNorge.

05.01.20 18:07

Det eneste som er forutsigbart i aksjemarkedet, er at det er uforutsigbart. Uforutsette hendelser kan sende markedene både opp og ned. Men Stiftelsen AksjeNorge har likevel listet opp en rekke faktorer som de tror vil sette preg på aksjeåret 2020.

Det første temaet er den pågående handelskrigen. Verdens finansmarkeder venter nå i spenning på utfallet av handelskonflikten mellom USA og Kina. Etter planen skal den såkalte Fase 1-avtalen signeres 15. januar i Washington DC.

Klikk på bildet for å forstørre. U.S. President Trump delivers remarks at an Evangelicals for Trump Coalition Launch at the King Jesus International Ministry in Miami U.S. President Trump delivers remarks at an Evangelicals for Trump Coalition Launch at the King Jesus International Ministry in Miami, Florida, U.S., January 3, 2020. REUTERS/Tom Brenner

EN FINGER MED I ALT: Donald Trump spiller en svært viktig rolle for utviklingen på Oslo Børs i 2020. Til høsten går han for gjenvalg som USAs president.  Foto: REUTERS/Tom Brenner

Verdens to økonomiske supermakter har sagt at denne avtalen vil innebære at Kina øker sine kjøp fra USA med 200 milliarder dollar i løpet av to år. USA skal på sin side være villig til å avblåse den seneste tolløkningen på varer til en verdi av 156 milliarder dollar, eller om lag 1375 milliarder norske kroner.

Les også: USA og Kina enige om en handelsavtale

Startet med frykt

Frykten for en svakere global vekst preget store deler av 2019, at verden var på vei mot en resesjon. DNB Markets advarte i slutten av oktober mot nedgangstider. I Norge defineres en resesjon rent teknisk som et fall i verdiskapningen i minimum to kvartaler på rad, men globalt regnes en resesjon som en vekst under 3 prosent.

AksjeNorge skriver at 2019 startet med frykt for kraftig fall i global vekst, og særlig frykt for den kinesiske veksten. Fortsatt ventes en lavere økonomisk vekst enn i tidligere år, men resesjonsfrykten har tilsynelatende avtatt. Det har bidratt til å løfte aksjemarkedene de seneste ukene.

Så har vi selskapenes inntjening. Her har eksempelvis sjefstrateg Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets vært kritisk til det han mener er altfor høye forventninger blant analytikerne.

AksjeNorge skriver at som følge av frykten for en lavere global vekst, har forventningene til selskapenes inntjening vært noe lavere. Tallene for fjerde kvartal kommer fra midten av januar og vil vise om det har vært for høye forventninger.

Følsomt

Energitunge Oslo Børs er alltid følsom for oljeprisen. En høyere oljepris gir økt inntjening for selskapene. Men olje- og oljerelaterte aksjer har i tillegg slitt med økt skepsis fra stadig mer miljøbevisste investorer.

Oljeprisen i 2019 holdt seg stort sett i prisintervallet 58-63 dollar per fat. Fredag morgen lå prisen for ett fat nordsjøolje på over 68 dollar, etter et kraftig hopp som følge av USAs likvidasjon av den mektige generalen Qasem Soleimani. Markedene frykter en storkonflikt.

Klikk på bildet for å forstørre. General Qasem Soleimani var ikke bare leder av den iranske Revolusjonsgardens Quds-styrke, han hadde en langt større rolle i regionen, mener Iran-eksperter.

LIKVIDERT: USAs angrep mot general Qasem Soleimani blir sammenlignet med en situasjon der Iran hadde tatt livet av USAs visepresident.  Foto: Wikimedia Commons

AksjeNorge skriver at noen analytikere mener oljeprisen kan stige til 70 dollar eller til og med enda høyere. Mye vil avhenge av en høyere etterspørsel etter olje, men også om OPEC-landene fortsetter med sine daglige kutt i oljeproduksjonen.

Rentene vil alltid være et diskusjonstema for aksjemarkedet. Rentene har etter finanskrisen for drøyt ti år siden vært rekordlave, og i eurosonen er rentene negative.

Les også: Sjeføkonom er sikker på rentekutt neste år

Stoppet opp

I Norge har vi imidlertid opplevd fire renteøkninger siden høsten 2018, men nå ser det ut til å være stopp fra Norges Bank. De lange obligasjonsrentene har også steget. Disse rentene følger i stor grad de tilsvarende tyske og amerikanske rentene.

USAs sentralbank har også gitt signaler om å ikke endre renten på en stund, men det kan ifølge DNB Markets bli kutt i år. AksjeNorge skriver at veksten i økonomien og kronekursen vil være viktige faktorer for hva som skjer med de norske rentene fremover.

Aksje- og finansmarkedene har også begynt å rette blikket mot det kommende presidentvalget i USA til høsten.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea sier til Nettavisen Økonomi at valget blir viktig, ettersom de amerikanske aksjene utgjør 60 prosent av de internasjonale indeksene. For aksjemarkedene er ifølge Næss det optimale et jevnt valg.

Les også: Flere private investorer tror på Trump-seier

Reversering

- Dersom demokratene skulle ta full kontroll, vil de kunne reversere skattereformen slik at 10 prosent av inntjeningen forsvinner. Dessuten blir de nok tøffere mot legemiddelselskapene, som utgjør en stor andel av selskapene i USA.

Peter Hermanrud var før jul inne på at investorene er blitt mer opptatt av bærekraft, ansvarlige investeringer og samfunnsansvar når de tar sine beslutninger.

Men AksjeNorge mener det blir viktig å kunne se igjennom all støyen for å skjelne mellom hva som faktisk er bærekraft og hva som er grønnvasking.

Lakseskatt

I tillegg til forhold som påvirker aksjemarkedene generelt, har vi mer bransjespesifikke faktorer.

Sjømataksjene har hatt en vanvittig utvikling de seneste ti årene, med en økning på hele 750 prosent ifølge tall fra Nordea. Et utvalg har foreslått en statlig grunnrenteskatt for fiskeri- og havbruksnæringen.

Regjeringspartiene er skeptisk til en innføring, men AksjeNorge poengterer at selv om diskusjonen tilsynelatende er politisk lagt død, blir det viktig å følge med på utviklingen.

Innføringen av regelverket IMO 2020 om bruk av renere energi og renseanlegg, såkalt scrubbere. Det kan påvirke shippingselskapene.

Les: Oslo Børs nær rekord - investeringsdirektør advarer mot risikoen

Må kutte 85 prosent

Fra og med 1. januar må alle seilende fartøy redusere svovelutslipp med 85 prosent. Fartøy må derfor bruke brensel med et maksimalt svovelinnhold på 0,5 prosent, sammenlignet med dagens grense på 3,5 prosent.

Et siste punkt fra AksjeNorge er Britenes utmeldelse av EU - brexit. Utmeldelsen synes langt på vei å være avklart gjennom de konservatives valgskred i parlamentsvalget før jul.

Foreningen mener det endelige utfallet blir interessant for norske selskaper som enten videreforedler produkter i Storbritannia eller har mye eksport dit.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag