*Nettavisen* Økonomi.

Dette betyr budsjettet for deg

Fjerner Skatteklasse 2 for ektefeller, gir skattelette til formuende og folk som arver, skattelette til folk med lav lønn og mer skatt og tøffere regler for utleiehaier.

17.10.13 21:32

HTML EMBED

Det de rike som får mest i lommeboken på de rødgrønnes siste budsjett. Mens de aller fleste skatter og avgifter kun inflasjonsjusteres (netto effekt null for folk flest) er økningen av fribeløpet for formue og lettelser i arveavgiften de to eneste nyhetene som virkelig monner for lommeboken.

Regjeringen øker fribeløpet for formue fra 870.000 kroner til én million kroner. Formuesskatten blir dermed en skatt kun for millionærer. I tillegg øker fribeløpet for arveavgiften øker fra 470.000 kroner til én million kroner.

Formueskatten er på 1,1 prosent og dette gir en skattelette på 1.330 kroner til alle som har mer enn én million kroner i formue. Arveavgiften blir redusert med 39.800 kroner hvis man arver én million kroner, og er livsarving.

Her har du hele budsjettet

Her kan du se fremleggelsen direkte

Tøffere for bolighaier
Regjeringen vil at gevinst ved salg av egen bolig skal være skattefri. Det foreslås nye regler om botid i gevinstbeskatningen som tar hensyn til egen bruk av boligen i løpet av eiertiden (botidsmodellen). Hvis eieren for eksempel har bodd i boligen i syv av de siste ti årene, er 70 prosent av gevinsten skattefri. Eventuell eiertid over 20 år regnes ikke med. Det ses bort fra kortere perioder hvor man ikke bor i boligen. Hensikten med forslaget er å gjøre det vanskeligere å tilpasse seg slik at en unngår skatt på gevinst ved salg av utleieboliger. Eiere av utleieboliger kan i dag slippe gevinstskatt ved å bo i utleieboligen det siste året før salget. Forslaget sikrer fortsatt fritak for gevinstskatt på bolig som eier selv har bodd i hele sin eiertid.

Skattelette til deg med veldig lav lønn
Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved at personfradraget, øvre grense i minstefradragene i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (3,5 prosent). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 40 til 42 prosent.

Siden 2005 er satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økt fra 31 til 42 prosent. Grensen er økt fra 57 400 til 84 150 kroner. Totalt er det gitt en skattelette på om lag 2,8 milliarder kroner gjennom økt minstefradrag.

- Minstefradragsprosenten øker fra 40 til 42 prosent. Men maksimalgrensen øker bare med forventet lønnsvekst fra 81.300 kroner til 84.150 kroner. For vanlige lønnsinntekter får derfor ikke økningen i fradragsprosenten noen betydning. Ellers er det ikke noe skatte- eller avgiftslettelser som monner for folk flest, sier privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no til Nettavisen NA24.

Fjerner Skatteklasse 2 for ektefeller
Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Forslaget vil gjøre det mer lønnsomt for ektefelle med lav eller ingen inntekt å ta lønnet arbeid, og vil kunne bidra til likestilling, integrering og skattemessig likebehandling av ektepar og samboere. Samboere har ikke anledning til å bli skattlagt i klasse 2.

Ektefeller kan lignes under ett i skatteklasse 2 dersom dette gir lavere skatt for ekteparet samlet enn om de blir lignet særskilt i klasse 1. Skattefordelen består i at ektefellene samlet kan få utnyttet begges personfradrag og eventuelt finnmarksfradrag selv om en av ektefellene har lav inntekt. Ordningen svekker insentivene for ektefelle som er hjemme til å ta arbeid utenfor hjemmet fordi skatten på den økte inntekten blir relativt høy. Skatteklasse 2 er utbredt blant innvandrerektepar og kan øke terskelen for at begge ektefellene tar arbeid utenfor hjemmet. Det kan svekke integreringen.

Høyere skatteprosent for enslige forsørgere
Regjeringen foreslår at overgangsstønaden skal skattlegges som lønn for nye mottakere fra 1. april 2014. Det sikrer lik beskatning med andre ytelser fra folketrygden, som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og ny uføretrygd fra 2015. Videre fjernes uheldige virkninger av at overgangsstønaden i dag skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Denne regelen gjør at mottakere av overgangsstønad skattlegges lempeligere enn andre enslige forsørgere. Regelen gir dessuten høy marginalskatt, høy skatteverdi av rentefradraget og skattefordeler hele året selv om mottakeren bare mottar overgangsstønaden i deler av året.

Regjeringen foreslår samtidig å øke overgangsstønaden for nye mottakere fra 2G til 2,36G. Dermed vil stønadsnivået etter skatt opprettholdes på minst samme nivå som i dag for mottakere som har stønad hele året og bare standard fradrag.

Dyrere å få bredbånd fra sjefen
Regjeringen forenkler sjablongbeskatningen av arbeidstakers fordel av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver. Dagens sjablong er todelt, med et inntektstillegg på inntil 4 000 kroner for én tjeneste og inntil 6 000 kroner for flere enn én tjeneste. Den teknologiske utviklingen de senere årene har gjort det vanskeligere å fastslå om arbeidstaker disponerer én eller flere EKOM-tjenester. Derfor foreslås kun ett inntektstillegg på 4 400 kroner, uavhengig av antall tjenester som dekkes.

Det legges vekt på å spare arbeidsgiverne for administrative byrder i forbindelse med dekning av EKOM-tjenester. Derfor fjernes dagens skattefrie bunnbeløp på 1 000 kroner og fradraget for arbeidstakers egenbetaling. Videre innføres et skattefritt bunnbeløp på 1000 kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som faktureres sammen med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten.

Tøffere å få lån og dyrere lån
Mens formuende og dem som mottar stor arv blir rikere - gjør Sigbjørn Johnsens siste budsjett det verre for fattige som søker boliglån. Strengere krav til bankenes egenkapital og soliditet vil gjøre det vanskeligere å få lån.

- Regjeringens nye krav betyr at norsk næringsliv får mindre tilgang på lån, og lånerentene blir høyere enn hva de ellers ville vært. Kapitalkrav demper derfor økonomisk aktivitet, og de samlede kapitalkravene blir nå trolig for strenge, slik at de forsterker det tilbakeslaget i norsk økonomi vi ser klare tegn til, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en uttalelse mandag.

- Norske myndigheter må se de samlede kravene i sammenheng, og vurdere effekten av krav som allerede er innført før man kommer med ytterligere skjerpelser, sier Kreutzer.

Han oppfordrer derfor den nye finansministeren til å revurdere forskriften både om boliglånsvekter og motsyklisk kapitalbuffer.

Flere får hjelp til bolig via Husbanken
Regjeringen foreslår at Husbanken får en utlånsramme på 20 milliarder kroner neste år.

Til sammen 4,2 milliarder kroner foreslås bevilget til bostøtte og tilskudd til ulike boligtiltak i 2014, framgår det av Kommunal- og regionaldepartementets budsjettforslag.

Husbankens utlånsramme omfatter også startlån som skal hjelpe personer med langvarige vansker på boligmarkedet til å skaffe seg egen bolig.

Regjeringen varsler også at den vil legge til rette for en boligstøtteordning som er bedre innrettet mot barnefamilier med lave inntekter og foreslår å styrke boligstøtten med 50 millioner kroner. Den samlede bevilgningen til boligstøtte blir på tre milliarder kroner i 2014.

Vanlig bil 2000 kroner dyrere - miljøbiler billigere
I statsbudsjettet for 2014 fortsetter regjeringen arbeidet med å stimulere til kjøp av mer miljøvennlige biler. Regjeringen foreslår å redusere innslagspunktene i CO2-komponenten og øke satsene for biler med CO2-utslipp over 160 g/km. NOx-komponenten økes for å stimulere til valg av biler med lave lokale utslipp. Samtidig reduseres effektkomponenten slik at engangsavgiften totalt sett ikke øker. Samlet er utslagene små for de fleste biler. For en gjennomsnittlig personbil utgjør denne prisjusteringen i underkant av 2 000 kroner i økt avgift fra 2013 til 2014.

Les også: Morsomme biler blir mye billigere

Med regjeringens egen bilkalkulator kan du selv regne ut hva endringene betyr i kroner og øre for din bil

(legg inn biltype og bilens vekt, CO2-utslipp, NOx-utslipp og motoreffekt for å finne differansen i nominelle kroner mellom dagens avgiftsregelverk og det som foreslås for 2014)

NRK-lisensen 60 kroner dyrere
I statsbudsjettet for 2014 foreslår den nåværende regjeringen å øke NRK-lisensen med 2,4 prosent. Det utgjør en økning på 60 kroner, melder dinside.no.

Dermed blir den totale NRK-lisensen på 2.745 kroner i år, og som før skal beløpet betales i to deler, med ett forfall i januar og ett i juli. Prosentmessig er dette en lavere økning enn den vi har sett de siste par årene.

Regjeringen begrunner dette med at de senere års sterke vekst i NRKs inntekter samt utviklingen i markedet peker i retning av at NRKs rammer bør kunne reduseres noe. De påpeker også at forslaget innebærer at NRK må finne inndekning også gjennom effektivisering og innsparing.

Dyrere å få lån av arbeidsgiver
Regjeringen vil øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1,0 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.

Den økonomiske fordelen av rimelige lån i arbeidsforhold, hvor renten er lavere enn markedsrenten, er en naturalytelse og skattlegges som lønn. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom renten som skattyter betaler, og normrenten. Normrenten er basert på renten på statskasseveksler med kort løpetid tillagt et påslag på 0,5 prosentenhet. Da denne modellen for å fastsette normrenten ble vedtatt innført høsten 2003, ble det antatt at den over tid ville gi et godt anslag på beste effektive markedsrente på utlån fra bankene.

Nærmere 60.000 ansatte i det offentlige med lån i Statens Pensjonskasse får et påslag i renten på 0,5 prosentpoeng neste år dersom regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt.

Jubeldag for studenter
Fra høsten 2014 vil det bli innført 11 måneders studiestøtte, melder dn.no.

Forslaget går ut på å øke studiestøtten fra 94.400 kroner til 105.600 kroner årlig og utbetales over 11 måneder, i stedet for dagens ti måneder. Dette tilsvarer en økning på 11.200 kroner i året. Stipendandelen av dette utgjør en økning i statsbudsjettet på 586,4 millioner.

- Det er en historisk studiestøtteøkning og et vanvittig bra gjennomslag for Norsk studentorganisasjon og studentbevegelsen, sier leder Ola Magnussen Rydje i Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Høyere skatt på hytter og sekundærboliger
Regjeringen skjerper skattenivået for sekundærboliger og hytter. Foreslår å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent.

Halverer tinglysningsgebyret
Regjeringen reduserer tinglysingsgebyrene slik at de reflektere kostnadene. Vanlig tinglysingsgebyr, som nå er 1 060 kroner, settes ned til 525 kroner fra 1. januar 2014.

Flybilletter blir dyrere
I det nye statsbudsjettet øker den rødgrønne regjeringen Co2-avgiften med 110 kroner per tonn, til 330 kroner. Dette kunne gi dyrere flybilletter fra nyttår. Det melder e24.no.

Har du lån blir du registrert i geldsregister
Den avtroppende regjeringen foreslår å bevilge tre millioner kroner til å virkeliggjøre forslaget om å opprette et offentlig gjeldsregister, melder NTB. Registeret skal forebygge at folk skaffer seg gjeldsproblemer ved at de tar opp lån hos en rekke banker og andre långivere. I dag finnes det ikke et slik register, og mange forbrukere tar opp mer lån enn de klarer å betjene. Gjeldsregisteret skal være en del av Brønnøysundregistrene og ventes å være på plass i løpet av neste år.

Større skattefradrag for fagforeningskontingent
Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3850 kroner til 4100 kroner.

Tak på skattefradrag for pendlere
Det settes et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene. Fradragsretten bortfaller for den delen av reiseavstanden som overstiger 75.000 kilometer.

Tjen 6000 uten å rapportere
Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4 000 til 6 000 kroner.

Økt skattefradrag for yrkeskjøring
De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at godtgjørelsen blir skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.

Fradrag for renter i utlandet
For personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, innføres fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge.

Dyrere alkohol og tobakk
Regjeringen foreslår å prisjustere (les: øke) avgiften på alkohol med 1,6 prosent og på tobakk 1,7 prosent.

Følg Nettavisens livedekning av budsjettet:

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.