Gå til sidens hovedinnhold

Dette er den store trusselen mot framtidens arbeidsliv

Dette er en god uke for Uber-eierne. De fikk et sterkt signal om at sjåførene som jobber for dem i USA er å regne som næringsdrivende, ikke ansatte.

Det hever trolig verdien på selskapet Uber, mens det er en tilsvarende dårlig nyhet for sjåførene deres.

Er arbeiderne i delingsøkonomien ansatte eller næringsdrivende? Et så nerdete spørsmål er et av de mest brennbare i framtidens arbeidsliv. Fordi man som ansatt har mye bedre rettigheter enn man har som næringsdrivende. For folk med lav kompetanse vil det derfor nesten alltid være bedre å være arbeidstaker enn næringsdrivende.

Les også

Delingsøkonomi

Arbeidsdepartementet i USA har kommet med en uttalelse om hvordan dagens amerikanske lov skal tolkes i møte med delingsøkonomien, kalt «the gig economy».

Dette gjelder selskaper som Uber, Lyft, Upwork og TaskRabbit, som får flere og flere som arbeider for dem. Plattformøkonomi er et bedre ord enn delingsøkonomi, fordi arbeiderne jobber for en teknologiplattform. Sjefen er en algoritme, ikke et menneske.

Les også

Regjeringen åpner for Uber og slipper drosjenæringen fri

Det amerikanske arbeidsdepartementet skrev i tolkningsbrevet at arbeiderne i et gitt, ikke navngitt selskap, var næringsdrivende. Dermed er de ikke dekket av nasjonale minstelønnssatser og de har ikke krav på overtidstillegg. Timeprisen på arbeidet kan settes slik «kunden», altså app-eierne, vil. De vil selvfølgelig sette den markedsmessig slik at deres «cut» av omsetningen blir størst mulig i rene dollar.

Ifølge amerikanske arbeidsrettseksperter har dette tolkningsbrevet fra departementet fått stor betydning også for selskaper som Uber og Lyft og alle andre innen plattformøkonomien. Det gir føringen at også disse kan insistere på at deres arbeidere er næringsdrivende. Dermed får algoritme-eieren har all makt, arbeiderne ingen makt.

Problemstillingen om hvorvidt app-arbeidere er arbeidstakere eller næringsdrivende er diskutert også i Norge, blant annet gjennom delingsøkonomi-utvalget som leverte sin innstilling i februar 2017.

Vi har ikke noen konklusjon, foreløpig, teknologien løper ofte fortere enn rettsutviklingen. Kapitlet om arbeidsliv i denne utredningen er vel verdt å lese.

Her hjemme er det bare et par promiller i arbeidsmarkedet som jobber i plattformøkonomien. Men vi jo sett eksempler på hvordan utstrakt bruk av næringsdrivende raskt kan bre seg i en bransje. Den store omsorgssektoren i kommunene har hatt Aleris som fast leverandør, og rettssaken i vår har nettopp handlet om hvorvidt selskapets «konsulenter» egentlig bare er vanlige ansatte, maskert som næringsdrivende.

Ved å be dem fakturere som næringsdrivende sparte Aleris både sykelønn og overtidsbetaling, og de slapp å forholde seg til stillingsvernet. Dommen blir uhyre spennende lesning, den kommer trolig rett før eller rett etter sommeren.

Enda mer tydelig er trenden innen varetransport. Ved å ha sjåførene som næringsdrivende i stedet for ansatte, går kostnadene ned for transportsentralensom fordeler oppdragene.

Ekstrem-eksemplet er Elkjøp Distribusjon i Lørenskog, der sjåførene streiket sommeren 2018 for å få tariffavtale. Det fikk de, men bare tre måneder senere ble alle oppsagt fordi tariffavtalen ble for dyr for bedriften. Nå benytter Elkjøp distribusjon næringsdrivende som sjåfører.

Virkelig selvstendig næringsdrivende er en nødvendig og viktig del av økonomien. Mange trives med å være det og noen tjener svært godt.

De har flere kunder og kan organisere arbeidsdagen slik de selv vil. Men når folk som bare har en eneste kunde kalles selvstendige mens de egentlig burde vært ansatt, så er det et alvorlig anslag mot hele vårt regulerte og ryddige arbeidsliv.

Fordi de faller utenom reguleringene i arbeidsmiljøloven, utenom minstelønnsbestemmelser (i de bransjene som har almengjort tariffavtale) og også får dårligere rettigheter ved sykdom. De blir arbeidende fattige, eller «working poor» som er det engelske uttrykket.

Det er dette som er den store trusselen for framtidens arbeidsliv, også i Norge. At vi får flere løsarbeidere, gjerne maskert som næringsdrivende, i stedet for flere i faste jobber. Å møte nye former for løsarbeid med sterk og konstruktiv motstand, er en av fagbevegelsens viktigste oppgaver i årene som kommer.

Les også

Virke: For komplisert å ansette midlertidig

Teknologien som fordeler arbeid på nye måter er kommet for å bli. Ny teknologi bør aldri bli en fiende. Men de rettslige rammene rundt teknologien er opp til oss selv, gjennom hvilke politikere vi velger.

Norsk tradisjon er et dynamisk og innovativt arbeidsliv, innenfor rammen av faste stillinger som hovednorm. Slik bør det fortsette.

Kommentarer til denne saken