For å betale for en en rekke uforutsette utgifter foreslår regjeringen en lang rekke med store og små kutt i budsjettposter som varierer fra det obskure og ukjente, til det kjente og kjære.

I følge revidert statsbudsjett, som ble lagt fram torsdag, har staten brukt 60 milliarder til ekstraordinære utgifter siden statsbudsjettet ble vedtatt rett før jul. Dette på grunn av alt fra flyktningkrisen i Ukraina, pandemitiltak, strømstøtte og mer. Dermed må det kuttes, selv i mindre budsjettposter.

Dersom du for eksempel skulle være så uheldig å forsvinne i løpet av det neste året, må du passe godt på å ikke bli antatt omkommet. Søk etter antatt omkomne personer kuttes nemlig med 76 prosent: Fra 9,9 til 2,3 millioner kroner.

Nyhetsstudio: Statsbudsjettet 2022

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter kuttes med til sammen 235 millioner kroner. 98,5 millioner av disse er bidrag til FNs høykommissær for menneskerettigheter (kuttes fra 197 mill. til 98,5 millioner). Resten er kutt i samlede bevilgninger (totalt på 671,6 millioner, men blir nå til 535,5 millioner kroner).

I budsjettet er regjeringen brutalt ærlige om hvilke satsninger dette vil påvirke:

«Dette innebærer redusert støtte til initiativ og aktører på menneskerettighetsfeltet, inkludert multilaterale aktører og støtte til sivilt samfunn. Reduksjonen vil få konsekvenser for prioriterte områder som ytringsfrihet, arbeidstakerrettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere og innsats for å fremme demokrati og rettsstat. Innsatsen for kvinner, fred og sikkerhet vil også påvirkes».

Mindre til å bekjempe vold mot kvinner

Målrettede likestillingstiltak i landet kuttes med 64,5 millioner kroner. Fra 183,3 til 118,8 millioner kroner. I budsjettforslaget skriver regjeringen rett ut at:

«Reduksjonen vil ha konsekvenser for tiltak rettet mot bekjempelse av vold mot kvinner, og seksualitetsundervisning og innsats mot skadelige skikker. Reduksjonen vil medføre redusert støtte til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter».

Les også: Regjeringen vil bruke 352 oljemilliarder

I tillegg kuttes støtte til FN-programmet UN Entity for Gender Equality and the Empowerment of Women (UN Women) med 75,2 millioner kroner: Fra 100,3 til 25,1 millioner.

Kommunesektoren

Kommunal sektor, som var regnet som en budsjettvinner i fjor høst, får litt mindre enn det først ble lagt opp til. Det fordi «kommunesektoren har forbigående høye og uventede skatteinntekter i 2022 som følge av ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret», heter det i budsjettet.

Les også: Momsfritaket på elbil forsvinner - slik blir den nye ordningen

Rammetilskuddet til kommuner tas totalt ned med 8,9 milliarder til 135,9 milliarder totalt. Fylkeskommunene får totalt 37,7 milliarder, som er 2,4 milliarder lavere enn ventet.

Mindre til lærerne

Videreutdanning for lærere og skoleledere kuttes med 112,1 millioner, fra kr 1,68 til 1,57 milliarder. Slik forklares kuttet:

«Frafallet av studenter våren 2022 har vært større enn forventet. Det vil derfor likevel være mulig å gi tilbud om videreutdanning til 5 500 lærere fra høsten 2022, slik regjeringen tidligere har varslet. Kuttet vil delvis finansiere andre tiltak på Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, men i hovedsak bidra til å redusere offentlige utgifter».

Les også: Skolemat-forslag skaper harnisk: Frykter dårligere mat til elevene

Også studentene får kutt i budsjettet. Tilskudd til bygging av studentboliger blir nemlig halvert, fra 959,2 til 480,5 millioner.

Det mest betydningsfulle kuttet i denne sektoren kommer i Trondheim, der NTNUs campussamling skrotes. Forprosjektet kastes i søpla og departementet skal utrede alternativer for «betydelig nedskaleringer av prosjektet», som har en vedtatt kostnadsramme på 11,9 milliarder kroner.

Kultur

Støtte til EUs program for kultur og audiovisuell sektor kuttes fra 95,1 til 89,7 millioner kroner, mens Kultur- og likestillingsdepartementet kuttes med 636.000 kroner og Kulturrådet med 250.000. Det blir også 110.000 mindre enn tidligere foreslått til musikk og scenekunst.

Kunst i offentlige rom kuttes med 3 millioner. Fra 11,75 til 8,75 millioner for 2022. Støtte til film og dataspill reduseres med 2,7 millioner til 121,8 millioner.

Helse

Helsedepartementet er et naturlig sted å kutte, all den tid pandemitiltakene er lagt vekk. For eksempel halveres tilskuddene til Verdens helseorganisasjon (WHO) fra 235,5 millioner til 117,5 millioner kroner. Naturlig nok kuttes også lønnsstøtte til koronarammede bedrifter. Denne med 3,3 milliarder kroner. Ned til 1 milliard.

Eldreombudet legges ned i 2023. I 2022 mister de 10 prosent av budsjettet. Et nedtrekk på 1 million kroner.

En tusenlapp og en tusenlapp der

Nysgjerrigheten kommer sigende når man ser budsjettkutt som er så små at de kunne vært forvirret med en skattesmell. For eksempel kuttes Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker med 18.000 kroner og Barneombudet med 25.000 kroner.

Grensekommissæren, som holder oppsyn med den norsk-russiske grensen, for å passe på at Grenseavtalen mellom Norge og Russland overholdes, må nøye seg med 7000 kroner mindre i år enn ble foreslått i fjor høst.

Regjeringens foreslåtte budsjettendringer sendes nå til Stortinget. Der skal regjeringspartiene Ap og Sp forhandle om endringer med SV. Dersom de tre partiene blir enige så har de flertall i Stortinget til å vedta det reviderte budsjettet.