1. februar er det varslet ytterligere prisøkninger på mat og drikke etter at forhandlingene mellom leverandørene og matvarekjedene er avsluttet.
Det er stor spenning knyttet til hvor mye og hvilke matvarer som vil øke i pris.
– Kjøtt og fisk vil øke i pris
Dagligvareaktørene er alltid forsiktig med å uttale seg om kommende prisøkninger i frykt for bryte bestemmelser om prissamarbeid i konkurranseloven. Men Nettavisen har snakket med flere kilder som ønsker å vise noe åpenhet om prisøkningene.
Lavpriskjeden Oda er en av dem. I midten av januar mottok de prisøkninger på innkjøp av korn, mel, sjømat, syltetøy, juice, toalett- og tørkepapir og bleier. De har sagt at prisøkningene vil bli tatt ut i butikken.
Cathrine Eckbo (35) er småbarnsmor. Hun reagerer da vi forteller at det er varslet prisøkninger på bleier.
– Jeg skjønner ikke at det skal ha blitt så mye dyrere å produsere bleier. Jeg har inntrykket av at dagligvarekjedene lurer forbrukerne. De gir inntrykk av at de har lave priser gjennom for eksempel kampanjer. Men så er det noen ganger snakk om en kunstig førpris, sier hun da Nettavisen treffer hun og venninnen i Torggata i Oslo.
Kiwi ble tatt på senga da de mandag økte prisen på brokkoli med 124 prosent på én dag. Prisøkningen kom dagen etter at de avsluttet en priskampanje.
Kiwi doblet prisen på én dag
– Prisøkninger på ost og øl
Flere aktører forteller om uvanlige tøffe forhandlinger på grunn av de store prisøkningene.
Kjøttbransjen varsler også solide prishopp. Nordfjord Kjøtt, som kun leverer til Rema 1000-butikker, varsler en prisøkning på 20 prosent for hele næringskjeden.
Kostnadsøkninger på energi og gjødsel er blant forklaringene.
Norgesmøllene produserer matmel og kornprodukter under varemerket Møllerens i norske matbutikker.
Jan Erik Eikeland, administrerende direktør i Norgesmøllene, har advart mot at dagligvarekjedene må regne med å betale langt mer for mel- og kornproduktene etter prisoppgangen 1. februar.
Han vil ikke ut med konkrete tall på hvor mye de har økt prisene. Men tall fra SSB viser at matprisene har økt med 11,5 prosent fra desember 2021 til desember 2022. Eikeland mener tallet reflekterer markedet.
Aas Bryggeri og Kavli varsler også prisoppgang. Dermed vil forbrukerne også se kostnadsøkninger på både øl og ost.
Pristest: Dystre tall for Kiwi- og Rema-kunder
Ekspert: – Butikkene vil prise strategisk
Økonomiprofessor Tor Wallin Andreassen mener det er vanskelig å forutsi hvilke varegrupper som får den høyeste prisøkningen, men er tydelig på at forbrukerne nok en gang vil sitte med regningen.
– Økte logistikk-, drivstoff- og gjødselpriser rammer alle – altså vannstanden stiger for alle nå. Derfor ville det være logisk at alle varegrupper ville stige tilnærmet likt, sier han og viser til at dagligvarebransjen kryssubsidierer en rekke varer.
Det betyr at noen varer selges med tap mens andre med fortjeneste.
– Dagligvarekjedene vil prise strategisk og kryss-subsidiere enkelte volumfølsomme produkter og legge mer på sterke merker som for eksempel Grandiosa også videre, sier han.
Andreassen tror den annonserte prisjusteringen kan ha to utfall. Enten hever de prisene og tar inn alle kostnadsstigninger og sender dette til kundene. Eller de modererer seg og tar et kutt i marginene og sender en mindre regning til kundene.
– Velger de det første kan jeg ikke fri meg fra at dagligvarekjedene kommer til å bruke anledningen til dra på litt ekstra, og øke prisene mer enn kostnadene. Men jeg tror ikke de kommer til å velge den løsningen, sier han.
Dagligvareekspert og professor i økonomi ved handelshøyskolen, Øystein Foros, mener også at det er vanskelig å si hvordan prisøkningene vil se ut. Han tror basisvarer som melk, brød og kaffe er særlig utsatt for prisøkninger fra og med i morgen og tiden fremover.
– Dette er varer som forbrukerne uansett må ha, og derfor er de godt egnet for prisøkninger. Dette er varer som er lite prisfølsomme til forskjell fra for eksempel indrefilet, som man kanskje bytter ut med nakkekoteletter hvis man synes prisen er for høy, sier han.
Her er matpengetoppen i Norge: – Kan ikke si nei
– Bransjen har et omdømmeproblem
Økonomiprofessor Andreassen mener at de kommende prisøkningene i matbransjen latterliggjør dagligvarekjedenes profil om at de presser ned prisene til forbrukerne.
Dagligvarebransjen har et omdømme- og tillitsproblem. I tillegg sliter bransjen med liten innovasjon i konseptene. Det sier sitt at verken Lidl, Carrefour eller andre utenlandske lavpriskjeder får innpass i Norge, sier han.
Bransjen kan tjene på å være lite transparente i sine kalkyler og prissetting, mener økonomiprofessoren.
– De spiller ikke med åpne kort, og det taper de på i det lange løp. Selv om vi vet at bransjen er rammet av økte råvare-, emballasje- og strømprisene, føler vi oss ikke 100 prosent trygge på at de bare dekker inn merkostnadene, sier han.
Økonomiprofessoren mener dagligvarebransjen må informere på en måte som skaper tillit.
– I stedet roter de det rett og slett til for seg selv. Noe som har skapt en økt samfunnsoppmerksomhet mot seg i tillegg til to tilsynsorgan som vil se dem i kortene, sier han.
Småbarnsmoren i Torggata Cathrine Eckbo stiller seg bak økonomiprofessoren.
– De prøver å få oss til å tro at de er billige, men det er ikke sant. De burde vært ærligere, sier hun.