Gå til sidens hovedinnhold

- Dette er uhyre frekt

LO-topp langer ut mot rentevarsko.

- Dette er uhyre frekt, sier Stein Reegård, sjeføkonom og leder av LOs økonomiske kontor, til Nettavisen NA24.

Og utdyper:

- Når norske banker har enorme fordeler av en velordnet norsk økonomi. De har stor statsstøtte, både gjennom lavere fravær av moms på egen tjenesteyting og en statsgaranti i bånn. Når de karakteriserer finansministerens tiltak for å få dem til å ta bedre vare på pengene enn forutt for finanskrisen, så vil jeg si at det er ganske frekt.

Det Reegård sikter til er at flere av de store bankene misliker myndighetenes krav om at de må bygge opp mer egenkapital. Bankene klager på at de allerede er solide, at de møter strengere krav enn sine svenske konkurrenter og at det ødelegger konkurransen.

- Solide banker er både fornuftig og bra for konkurransen. DnB er allerede en av de mest solide bankene i verden. Det er derfor verdt å diskutere hvor mye mer solid banken skal bli, og hvor mye strengere kravene til norske banker skal være enn til svenske banker, sier Thomas Midteide, konserndirektør kommunikasjon, til Nettavisen NA24.

Les mer: Gir Jens svarteper for nytt rentehopp

- Er det Rune Bjerke og DnB du reagerer på?

- Det er flere fra bankene som er i stand til å si dette. Det reflekterer en bekymringsfull tenkning, nemlig at soliditet er en kostnad. Det finansministeren gjør er ikke å pålegge en avgift, men han ber dem ta bedre vare på pengene sine enn det de har gjort før. Det vil si at de setter av penger til seg selv, sier Reegård.

- Skaper sårbart samfunn
En annen som reagerer på kravene bankene blir møtt med er finansnestor Peter Warren.

Han mener imidlertid at det er myndighetene som er den store stygge ulven og at kravene både bygger banker som blir for store til at de kan feile, at det ødelegger konkurransen i markedet og at tiltakene er en oppskrift for at det vil komme en ny krise.

- Myndighetene og politikerne verner om de store bankene på samme måte som indere verner om sine hellige kuer. Man har ikke forstått at ved å subsidiere og beskytte de største bankene mot konkurranse, så blir samfunnet sårbart på alle måter. For det første blir det mindre konkurranse, noe som gjør at forbrukerne betaler mer for banktjenester enn de ellers ville. Dernest gjør vi det vanskelig for mindre banker å konkurrere ettersom det kun er de største som får særbehandling. For det tredje betyr denne særbehandlingen at de store blir enda større. I kraft av sin størrelse og «samfunnsmessige betydning» ender man opp med å ikke ha reelle maktmidler å bruke når disse kolossene ikke oppfører seg etter forutsetningene eller bryter lover og regler, sier Warren til Nettavisen NA24.

Les mer: - Slik skviser politikerne norske bankkunder

Refser grådige banker
Torsdag holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årlige festtale. Her ba han bankene som tjener milliarder av kroner på å besinne seg.

- Bankenes utlånsrenter har holdt seg godt oppe det siste året, til tross for at innlånskostnadene har falt. Den økte marginen kan gjenspeile at bankene er i ferd med å bygge kapital. Norske husholdninger øker gjelden, men de har også solid vekst i sine inntekter. Slik den økonomiske situasjonen er nå, tåler husholdningene høyere rentemarginer i banksystemet, sier Olsen.

Men selv om sentralbanken på den ene siden ønsker mer solide banker refser Olsen også bankene for å tappe egenkapitalen, ved å gi utbytter i milliardklassen.

- Samtidig må bankenes eiere også bidra. Det kan de gjøre ved å delta i kapitalutvidelser eller ved å godta at mindre av overskuddet deles ut som utbytte.

Les mer: Refser grådige norske banker

Tror ikke på bankene
Flere av de store bankene har varslet at de vil komme til å sette opp rentene i tiden fremover.

- DnB bruker det meste av overskuddet til å bygge opp mer kapital, slik myndighetene legger opp til. De siste fem årene har vi bygget opp 50 milliarder kroner ekstra, men med de nye reguleringene myndighetene signaliserer er ikke dette nok. Derfor må eierne våre få mindre utbytte, DnB må kutte kostnader og kundene må belage seg på dyrere lån, sier Midteide.

Reegård reagerer på bankens konklusjon.

- Det er langt fra åpenbart at det må slå ut i økte renter overfor kunder og bedrifter. DnB har veldig gode resultater og det er flere måter å styrke egenkapitalen på. Det viktigste med tiltakene er at de skal låne ut mindre til spekulative prosjekter, sier han.

I løpet av fjorårets tre siste måneder tjente DnB vel 3,8 milliarder kroner og de har varslet at de vil ta ut vel 3,5 milliarder kroner i utbytte.

- Så de bør heller satse mer hjemme på LO-medlemmer og norske arbeidstakere enn på shipping i Hellas?

- Jeg vil ikke guide dem på hvilke kunder de skal velge seg. Jeg betrakter finansmarkedenes rolle i samfunnsøkonomien og bidrar til en diskusjon om deres rolle i den økonomiske politikken, sier Reegård.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken