Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener at mange kvinner bør ta mer ansvar for egen økonomi.

- Tall som Menon har innhentet for DNB viser at menn sparer mer enn kvinner, setter pengene sine i spareformer som gir høyere avkastning enn det kvinner gjør og har et mer aktivt forhold til investeringer, både når det gjelder sparing og pensjon. Resultatet er at kvinner kommer økonomisk dårligere ut av pensjonisttilværelsen og et samlivsbrudd, sier Sandmæl.

Hun trekker frem at forskning viser at kvinner har mindre økonomisk kompetanse enn menn.

- Men det dreier seg også om interesser. Vi er ekstremt gode til å snakke med hverandre om barneoppdragelse, men vi snakker ikke med hverandre om penger, sier hun.

Tar ulønnet permisjon

Når Sandmæl sier dette har hun særlig en kvinne i tankene. I fjor lanserte DNB podkasten Pengetabu, hvor privatpersoner kan stille spørsmål om økonomi som de ikke tør spørre andre om. I den nyeste episoden er tema likestilt parøkonomi.

I et lytterbrev forteller en kvinne at hun har tatt ulønnet permisjon mens hun og samboeren venter på at deres felles barn får barnehageplass. Samboeren mener kvinnen må klare seg på de 7.500 kronene som hun får i kontantstøtte. Mens mannen skal leve på sin lønn.

- Dette gjør at jeg ikke får mulighet til å kunne spare, bruke noe på meg selv eller barnet. Jeg får ikke engang råd til et kafébesøk. Vanligvis tjener han dobbelt så mye som meg, og vi har delt alle utgifter likt. Men, nå som jeg må gå i ulønnet permisjon mener jeg at dette er urettferdig. Hvordan skal vi løse det? spør kvinnen i lytterbrevet.

Forbrukerøkonomen har et klart råd:

- Siden de har barn sammen så bør han dele inntekten sin i to og dele det han har. Hvis de hadde vært gift så hadde hun med loven i hånden kunne kreve halvparten. Det er aldri hyggelig å måtte be om mer penger, sier Sandmæl.

Forbrukerøkonomen tror ikke at en mann hadde funnet seg i det samme hvis situasjonen hadde vært motsatt. Hun understreker at samboerparet har et felles ansvar for at barnet ikke har barnehageplass.

- Må kompenseres

De ti siste årene har andelen kvinner som tar ulønnet permisjon skutt i været.

- Det er mer og mer vanlig og det er kvinnen som tar valget. Det er ikke noe galt med det, så lenge den økonomiske kabalen går opp. Men problemet oppstår hvis paret går fra hverandre. Da har kvinnen tapt pensjonsopptjening og lønnsøkning, fortsetter hun.

Dette mener forbrukerøkonomen at mange par ikke tenker på.

- Hvis det dreier seg om større summer så må kvinnen kompenseres ved brudd. Dette må inn i samboerkontrakten eller ektepakten, fortsetter Sandmæl.

- Må kjøpe seg inn i bolig

Sandmæl mener også at alle bør ha eierandeler i egen bolig.

- Det vil jeg si er en av de aller beste investeringene privatpersoner kan gjøre, fordi gevinsten ved salg er skattefri hvis du har bodd i boligen ett av de to siste årene, sier Sandmæl.

Hun trekker også frem at kvinner som har stått utenfor boligmarkedet over flere år kan få problemer med å kjøpe seg ny bolig ved brudd. Hun viser til den markante prisstigningen på boliger.

- Det å komme inn på boligmarkedet er et viktig økonomisk steg for mange. Leier du bolig i dag, så går du glipp av boligens verdistigning, i tillegg går pengene til andre og ikke til å nedbetale noe du eier selv, advarer hun.

-Det er flere menn enn kvinner som eier hele boligen eller som har større eierbrøk i boligen. Bakgrunnen kan være at kvinner faller for menn som i gjennomsnitt er 3,5 år eldre enn dem. Da har mange menn opparbeidet seg høyere egenkapital, i tillegg til at menn tjener bedre enn kvinner, mener Sandmæl.

Advarer mot å bo gratis

Forbrukerøkonomen råder kvinner til å gå til banken for å høre hvor mye de får låne.

- Kvinner bør kjøpe seg inn i boligen med en gang. Selv om de sitter med en mindre eierbrøk. Det kan justeres når kvinnens lønn øker. Det er ikke lurt å leie eller bo gratis hos mannen, for hva hvis forholdet ryker, spør hun.

Videre anbefaler Sandmæl at felleskostnadene deles på to, men at kostnader til oppussing må deles på eierbrøk.

- Det er ofte at kvinner tar seg av det daglige og ting som blir til luft, som mat som spises opp, klær som blir slitt og gaver som man gir bort. Så kjøper kanskje mannen sofaen til 15.000 kroner. Da er det han som eier den, og kvinnen får ikke igjen noe ved et brudd, fortsetter hun.

- Ha felleskonto

Forbrukerøkonomen anbefaler samboerpar å ha en felleskonto hvor de setter inn et likt beløp hver måned.

- Disse pengene bør gå til alt som er felles. Den resterende lønnen bruker man på seg selv. Dette gjør at man unngår ekstremt mange irritasjoner som at det «alltid er jeg som betaler for maten eller gaver». Har man vært sammen lenge og har barn sammen, så bør man sette inn penger i henhold til hvor mye man tjener. Er man gift er alle pengene felles i motsetning til når man er samboere, råder hun videre.

Forbrukerøkonomen sier avslutningsvis at kvinner bør sørge for egen sparing.

- Og er det lenge til pengene skal brukes, som for eksempel pensjonstilværelsen, tør å ta litt mer risiko. En spareavtale i fond kan bidra til at du kan få mer ut av pengene dine. Du får pengene bort fra konto som sørger for at de ikke går med i det dagligdagse forbruket, og aksjemarkedet gir deg mest sannsynlig mer tilbake enn en sparekonto på sikt, avslutter hun.