Etter vinterens strømpriser er det flere av oss som tenker litt ekstra på hvordan man kan kutte i strømforbruket.
I hus og leiligheter får den norske befolkningen støtte fra regjeringen, men hytter er derimot ikke inkludert i ordningen.
Totalt finnes det over 445.000 hytter i Norge, og flere nordmenn kjøpte en hytte under pandemien.
- Dette er en økonomisk katastrofe for hytteeierne, sa Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund til Dagbladet i januar om strømsjokket hytteeiere i Sør-Norge fikk.
Men hvilke forskjeller mellom strøm i hytte og vanlige boliger bør man ta hensyn til?
Det digitale strømselskapet Tibber har ved hjelp av anonymisert forbruksdata funnet ut at hytter har et høyere årsforbruk av strøm enn leiligheter.
- Vi vet at mange prioriterer å gjøre energieffektive investeringer i primærboligen sin, men det er fort gjort å glemme hytta - selv om strømregningen noen ganger kan være høyere der, sier Edgeir Vårdal Aksnes, administrerende direktør i Tibber.
Gjennomsnittlig forbruker en hytte 10 229 kWh per år, som tilsvarer en snittpris på 14 525 kroner i strømutgifter, ifølge selskapets tall.
Men det finnes heldigvis metoder for å kutte i energiforbruket på hytta.
Tibbers råd for å få ned strømforbruket på hytta
● Isoler hytta: Hytter har lavere krav til isolering enn hus og er derfor ikke alltid like gjennomisolerte. Etterisolering vil gi en lunere hytte som holder bedre på varmen.
● Bytt til energieffektiv oppvarming. Det gir større effekt og krever mindre for å varme opp hytta.
● Hvis du har varmepumpe, ha på vedlikeholdsvarme når du ikke er på hytta: Vedlikeholdsvarme holder temperaturen på hytta ved en lav temperatur, men likevel med nok margin til at ingenting fryser. Vedlikeholdsvarme ligger ofte på rundt 8 grader.
● Styr oppvarmingen og strømforbruket etter strømprisene: Bruk strømmen smart på hytta så vel som hjemme. Følg med på strømprisene i sanntid og tilpass bruksmønsteret ditt i tråd med det.
● Skru av all varmen: Det er fullt mulig å skru av allvarmen på hytta, men det krever litt jobb. Det innebærer å tømme alle vannrør for vann slik at rørene ikke fryser, tømme og slå av kjøleskap, og forberede huset til å takle minusgrader. Møbler er noe som kan ta skade av å stå i minusgrader over lengre tid, så her er det mye som må renkes på. Men det er mange med sommerhytter som velger å kjøle hyttene om vinteren.
● Bruk «borte»-modus for å styre temperaturen når du ikke er der: Ved å bruke «borte»-modusen i Tibber-appen vil temperaturen på hytta automatisk bli senket. Sett nytt ankomsttidspunkt slik at hytta vil være varmet opp igjen til du ankommer den.
Kilde: Tibber
Les også: 350-kronersgrensen nekter å dø to år etter at den ble fjernet: - Vi kan ikke fortsette
- Kan spare opptil 70 prosent
Selskapet påpeker at de fleste hytter i Norge er elektrisk oppvarmet. Elektrisk oppvarming er noe av det som trekker mest strøm i både hytter og eneboliger, og opptil 60-65 prosent av strømregningen går til oppvarming, sier Tibber.
- Hvis en bolig på 170 kvadratmeter bytter fra elektrisk oppvarming til luft-til-vann varmepumpe, kan man redusere boligens månedlige strømforbruk med 401 kWh.
Her understreker selskapet at de ikke har gjort noen justeringer basert på hvor i landet du bor eller de ulike prisområdene.
- Hvis du bytter fra elektrisk oppvarming til bergvarme, kan du spare 24 prosent av strømforbruket ditt. Fra elektrisk oppvarming til luft-til-vann varmepumpe kan du spare 11 prosent, og fra elektrisk oppvarming til luft-til-luft varmepumpe kan du spare 8 prosent. Men faktorer som kostnader for installasjon og ulike geografiske strømprisområder vil også spille inn på sparepotensialet, sier Vårdal Aksnes.
Norsk Varmepumpeforening påpeker at andre analyser viser mye større besparelser enn Tibbers brukertall gir inntrykk for.
- En luft-til-luft-varmepumpe vil i løpet av et år normalt gi to til tre ganger så mye varme som den strømmen varmepumpen bruker. Mange kan spare opptil 70 % av oppvarmingskostnadene sammenliknet med elektrisk oppvarming som panelovner og varmekabler, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder i Norsk Varmepumpeforening.
- Vi er veldig transparente med de tallene vi bruker. Både vi, NVE, Sintef med flere bruker konservative tall når vi oppgir forventede besparelser. Hvor mye du sparer vil variere fra hvor i landet du bor og hvor stort og hvor godt isolert hus du har, sier Hagemoen.
Samtidig påpeker lederen at forskjellige luft-til-luft varmepumper har forskjellig effekt basert på to sentrale konsepter som forklares i denne faktaboksen:
Effektfaktor og årsvarmefaktor
Effektfaktor (COP)
Dette er hvor mye mer varmeeffekt du får ut av varmepumpen enn hva den bruker av strøm. Dette kalles også COP-faktor eller varmefaktor. COP-faktorer er øyeblikksverdier, og de avhenger av temperaturen på varmekilden og hvilken temperatur varmepumpen skal levere til varmesystemet (til inneluft, til varmt tappevann, romvarme eller kombinasjoner):
- COP øker jo lavere temperatur varmepumpen kan levere, og
- COP øker jo høyere temperatur varmekilden har.
Foreningen mener årsvarmefaktoren er mye mer interessant enn effektfaktoren. Forskjellen er at effektfaktoren ser på her og nå, mens årsfaktoren ser på hele året.
Teoretisk årsvarmefaktor (SCOP)
Årsvarmefaktoren avgjør hvor mye energi du sparer med et varmepumpeanlegg; den uttrykker hvor mye varmeenergi anlegget leverer i forhold til hvor mye elektrisk energi det bruker i løpet av et år. Den angir hvor stor energigevinst du i beste fall kan forvente - i et perfekt utformet anlegg som fungerer bra.
Merk deg at dobbelt så høy årsvarmefaktor ikke betyr dobbelt så høy energigevinst. For eksempel gir årsvarmefaktor på 3 i beste fall 67 % energisparing, mens årsvarmefaktor på 6 kan spare inntil 83 % energi. I begge tilfeller forutsetter det at anlegget er optimalt utformet og fungerer bra.
Kilde: Hentet fra Varmepumpeinfo.no.
- Luft-til-luft-varmepumper kan dekke store deler av oppvarmingen i et lite og godt isolert hus. I et stort og dårlig isolert hus vil den kun dekke deler av huset og du trenger annen oppvarming i tillegg, understeker Hagemoen.
Les også: Elleville prisøkninger - nå reagerer fagfolk: – Helt urimelig
- Nedbetalt på kort tid
Hvis du vurderer å kjøpe varmepumpe er det viktig å vurdere hva boligen din har behov for.
- Hvis du bygger ny hytte, kan det være en fordel å installere vannbåren varme tilknyttet en luft-til-vann-varmepumpe eller en væske-til-vann-varmepumpe (bergvarme). For mange eksisterende hytter vil en luft-til-luft-varmepumpe være det beste valget. Hyttas størrelse og hvor mye du bruker den vil også påvirke hvilken løsning som passer best, sier lederen i foreningen.
Å installere varmepumpe på hytta er en langsiktig investering, ifølge foreningen.
- Men en luft-til-luft-varmepumpe er nedbetalt på kort tid og i boliger i løpet av 3-6 år. Med dagens høye strømpriser vil det ta enda kortere tid og besparelsene er store. Fordelen med en varmepumpe er at det koster lite å varme opp hytta når du først har installert den, påpeker Hagemoen.
Hagermoen sier man vil spare mange tusener kroner i året med varmepumpe i boliger.
- . Mange hytter brukes mye og i moderne hytter står strømmen på hele året for å holde hytta varm.
I 2021 ble det satt salgsrekorder for varmepumper i Norge, og det ble installert rundt 120 000 luft-til-luft-varmepumper i boliger, hytter og næringsbygg.
Det er spesielt en årsak til at luft-til-luft varmepumper er svært populært.
- Den passer til de fleste hus og investeringskostnaden på 15–30.000 kroner er overkommelig for de fleste husstander. Det er dessverre mange lavinntektsfamilier som sliter med å betale strømregninga med de skyhøye strømprisene vi har i dag.
-Flere av disse får bostøtte, men myndighetene burde innføre egne støtteordninger for varmepumperog andre energieffektiviseringstiltak for lavinntektsfamilier slik at de kan få hjelp til å redusere sitt energiforbruk. På den måten vil de være mindre sårbare om vi får flere år framover med høye strømpriser.
Støtte til bergvarmepumpe
Gjennom Enova kan du søke om tilskudd på mellom 10 000-20 000 kroner for husholdninger som installerer en bergvarmepumpe. Da er det noen krav du må oppfylle:
● Boligen er en helårsbolig eller fritidsbolig i Norge
● du har selv betalt for varmepumpen
● du bruker er et registrert firma for levering og installasjon
● du har installert varmepumpen de siste 18 månedene
● du har dokumentasjon i henhold til norske lover og regler
● Husk å ta vare på alle kvitteringer og fakturaer slik at du kan dokumentere
kostnadene.
Forskjellige prisnivåer
For til tross for muligheten til å spare mye penger årlig er det en hake. Noen av varmepumpene er ekstremt dyre.
- Det finnes mange forskjellige varmepumper i ulike prisklasser, men det er viktig å velge en modell som er tilpasset norske forhold, skriver Tibber.
I tillegg kommer installasjonskostnadene på 5.000-6.000 kroner.
Det finnes også luft-til-vann varmepumper, men de har en kostnad på mellom 60.000-130.000 kroner for produktet og en installasjonskostnad på 8.000-10.000 kroner.
- En luft-til-vann-varmepumpe tar varme fra uteluften og overfører den til vann i et element eller vannsløyfer i gulvet. Her kreves det en litt høyere investeringskostnad, men sett ut fra varmepumpens levetid opp mot hva du vil kunne spare i strømforbruk og strømkostnader, vil investeringen ha tjent seg inn i løpet av et par år, hevder Tibber.
Til slutt har man bergvarme som har en kostnad på 85.000-120.000 kroner, men en levetid på 20-30 år. Installasjonskostnaden ligger på over 100.000 kroner, ifølge Tibber-sjefen.
- En bergvarmepumpe overfører varme inn i boligen fra et hull i berggrunnen gjennom et vannbasert varmesystem, og bergvarme er faktisk varmekilden som bruker minst strøm. Verdien på boligen din kan også øke ved en investering i bergvarme og andre miljøtiltak, mener Aksnes.
Tibbers utregninger viser at du kan ved å bytte til bergvarme spare 7125 kroner per år. Ved å bytte fra elektrisk oppvarming til luft-til-luft varmepumpe kan du spare 2553 kroner i året.
- Med bergvarme bør du ha årsvarmefaktor på 3-4, mens luft-til-vann mellom 2-3. Disse varmepumpene kan dekke 80-90 % av romoppvarming og tappevann, sier Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening.
Les også: Legger fram krisepakke på 14,4 milliarder kroner: - Setter oss på en historisk prøve