De lange norske statsobligasjonsrentene har aldri vært lavere enn de seneste ukene. Den tiårige norske statsrenten var 3. april helt nede på 0,64 prosent. Tirsdag 14. april noteres denne renten til 0,73 prosent. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige tiårige norske statsrenten på:
- 6,22 prosent i 2000
- 3,74 prosent i 2005
- 3,52 prosent i 2010
- 1,57 prosent i 2015
- 1,49 prosent i 2019
(kilde: Norges Bank)
Det kraftige fallet (se grafen under) i de lange rentene har blant annet ført til rekordlave renter på nye fastrentelån. Statsrentene påvirker hvor mye norske banker må betale for sine lån med fast rente i det profesjonelle rentemarkedet og dermed renten på fastrentelån til kundene.
Bankene må nå ut med litt under 1 prosent for å låne penger i ti år, en halvering av hva de betalte i 2018 og 2019.
Reklame: Sjekk hvor lav boligrente du bør få
Les også: Bankene kutter renten ulikt - dette kan du kreve nå
Fornuftig tilpasning
Men rentenivået er også en viktig temperaturmåler på økonomien. Så spørsmålet er om disse rekordlave rentene egentlig er så godt nytt for oss nordmenn?
- De lave norske obligasjonsrentene er uttrykk for lav kapasitetsutnyttelse i økonomien i ti år fremover, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til Nettavisen Økonomi.
Han peker på at da Finansdepartementet arbeidet med den nye perspektivmeldingen før koronakrisen satte inn, snakket man internt i departementet om et Norge som under de harde 20-årene.
- Dette rentenivået er en fornuftig tilpasning til den virkeligheten som skjer i våre naboland. Disse landene har nå en verdiskapning per innbygger som er på samme nivå som ved årtusenskiftet.
Folk er redde
- Uansett går vi inn i en usikker tid, der folk er redde. Boligprisene faller, det er ledige butikker og hoteller, og kredittveksten blir helt sikkert negativ i løpet av sommeren. Og trenger vi boliglånsforskriften? Definitivt ikke, mener sjeføkonomen.
Det er altså rekordlave renter ute i Europa, og enda lavere enn i Norge. På 2000-tallet er det bygd opp enormt mye gjeld i Europa, og vår verdensdel har fått en vesentlig eldre befolkning. Det betyr svakere vekstmuligheter.
Andreassen har i lang tid hevdet at Europa og i en viss grad Norge følger etter Japan, som i mange år har hatt renter nær null. Det kan bli rentevirkeligheten i Norge i mange år fremover.
Useriøst
- Jeg vil si at det nesten er useriøst nå å si at Europa ikke er blitt som Japan, med evigvarende nullrenter eller negative renter, sier Andreassen.
Med negative renter mener vi her renter under null i de profesjonelle markedene, som vi har sett i en rekke europeiske land. Det betyr ikke nødvendigvis negative boliglånsrenter for Ola og Kari Nordmann, men negative markedsrenter kan gi boliglånsrenter rett over 0 prosent.
- Kan rentene bli enda lavere her hjemme?
- Selvfølgelig, de kan falle og falle. Vi kan få langvarige negative renter, det er helt avhengig av finanspolitikken. Hvis kronen styrker seg, er veien til negative renter kort, mener Andreassen.
De lange norske obligasjonsrentene følger i stor grad utviklingen i tilsvarende internasjonale rentene. Den tiårige tyske statsrenten er nå helt nede på -0,35 prosent, altså et stykke under 0, den tilsvarende amerikanske renten er omtrent på det norske nivået.
Les også: Denne sjeføkonomen spår nullrente
Forvitrer
- Hvis vi ser på Norges vekst i årene fremover, har vi én sektor som skal forvitre, og det er olje- og energisektoren. Uten sammenlikning er det vår største næring. Men gass- og strømprisene er nesten nede i null, så der er det ingen vits i å investere, sier sjeføkonomen om våre økonomiske utsikter.
Andreassen sier at dette er veldig annerledes enn for ti år tilbake, for da var det en viss vekst å gå på i Norge i forhold til andre land.
- Det som skiller oss nå i positiv forstand, er at vi kan bruke oljepenger. Da snakker jeg ikke om å gå fra 3 til 4 prosent av oljefondet, men til 6 og 7 prosent. Så langt har vi kanskje brukt 4 prosent med de tiltakene som er foreslått, men jeg mener det er rom for å gjøre mer.
- Men hvis vi bruker mye oljepenger, kan det føre til høyere renter?
- Jeg tror godt man kan godt bruke 100 milliarder mer på statsbudsjettet uten at det betyr noe for rentene, er svaret.
Store fradrag
Andreassen vil ha mer penger til husholdningene, til de lavtlønte. Det kan gjøres ved å heve inntektsfradraget eller å senke arbeidsgiveravgiften. Dette er dyre forslag, men Andreassen mener det vil hjelpe alle i den situasjonen vi er i nå.
- Gi de som har stått på i denne dugnaden et ekstra inntektsfradrag på 100.000 kroner i form av et julegratiale. Det vil koste 100-150 milliarder, men det har vi råd til.
- Og da som et engangsbeløp?
- Det kan det være, men det må ikke være det.
- Hva er din oppskrift på å redde oss ut av krisen?
- Det som kommer ut av denne krisen er en kraftig deflatorisk impuls. Be byråkratene lage et program som gir oss 5 prosent ledighet i 2021, svarer sjeføkonomen. Med deflatorisk impuls mener Andreassen at det er stor fare for prisfall i en rekke næringer.
90 prosent fall
- Selv om det er flere av butikkene som åpner igjen, er det mange av dem som ikke gjenåpner, de vil gå konkurs. Jeg hørte i forrige uke om et kjøpesenter der omsetningen hadde gått ned med 90 prosent, sier Andreassen.
En oversikt fra organisasjonen Virke viser at det i 2012 ble åpnet 1100 nye butikker. Men siden den gangen har omsetningen over butikkdiskene vært negativ. I 2018 startet hele 2700 butikker i Norge.
- I Bergen og Stavanger var det i 2018 negativ driftsmargin for hotellene. Det skyldes overetablering. Mediebedriftenes Landsforening melder om tapte annonseinntekter for avisene på 1 milliard kroner. Næring etter næring sliter, det spiller egentlig ikke hvor rolle hvor mye penger vi bruker, hevder Andreassen.
Les også: Nå tilbyr bankene superrente
Frimerkemarked
- Hvor god er obligasjonsmarkedet til å spå økonomisk utvikling?
- I andre land der det er brede og dype markeder, er det en veldig god indikator, men i Norge er det ikke slik. Det norske obligasjonsmarkedet er et «frimerkemarked», svarer Andreassen.
Et marked som kanskje er enda bedre til å spå renteutviklingen fremover, er markedet for fremtidige renteavtaler, de såkalte. F.R.A-rentene. Dette er et marked der store aktører vedder på hva de tror de korte pengemarkedsrentene vil være noen måneder frem i tid.
Nettavisen skrev rett før koronatiltakene tok av at profesjonelle aktører veddet på drastiske rentekutt frem mot årsskiftet. Dette kuttet fra Norges Bank kom ganske raskt som følge av koronatiltakene og nedstengningen av Norge.
- F.R.A-markedet er god til å spå om fremtidige renter inntil 18 måneder frem i tid. Nå tror dette markedet at det er noe over 50 prosent sannsynlighet for at renten er 0 prosent i september. Jeg bruker dette markedet veldig aktivt, og det brukes av bankene til å vedde om fremtidig renteutvikling, sier Andreassen.
Reklame: Sjekk hvor lav boligrente du bør få