Gå til sidens hovedinnhold

Dette har gått feil vei for DNB siden 2012

DNB har de seneste årene kontinuerlig tapt markedsandeler på utlån til personkundene. Bevisst strategi, tror ekspert.

En oversikt fra DNBs utdypende faktabok for tredje kvartal viser at Norges største bank har mistet markedsandeler på utlån til personmarkedet siden 2012. I praksis snakker vi om boliglån.

Markedsandelen har falt fra 23,5 prosent i fjerde kvartal 2019 til 22,7 prosent ved utgangen av august. Som tabellen under viser, har nedgangen siden 2012 vært på over 5 prosentpoeng, fra 27,9 prosent til nevnte 22,7 prosent.

Tall per september i år foreligger ennå ikke. På spørsmål om hvor bekymret DNB-sjef Kjerstin Braathen er over denne utviklingen, svarer hun:

- Vi har ikke satt markedsandeler som et særskilt mål for oss og opplever at vi er attraktive og konkurransedyktige. Flere kunder har lyst til å bruke oss, og hittil i år har vi en annualisert utlånsvekst til personkundene på 3,7 prosent. Det er vi godt fornøyd med.

Les også: Tjener fett på boliglån - slik skviser bankene deg

Relevante

- Hva kan du si om veksten dere legger opp til fremover?

- Vi veileder ikke på slike vekstmål, men er mer opptatt av den relative veksten i forhold til markedet. Det viktige er at vi evner å være relevante for kundene, og veksttakten er dermed ikke et eget mål. Vi er opptatt av å forvalte det vi har, og den største driveren for oss og kundene er verdiskapningen.

Sindre Noss i Renteradar.no er ikke overrasket over de fallende markedsandelene. Han mener DNB på personmarkedet har tapt markedsandeler på boligutlån helt siden DNB tok over Gjensidige NOR i 2003.

Byks

- Hvis DNB får ta over Sbanken, vil DNB få et byks i markedsandelene med ca. 3 prosentpoeng. DNBs strategi har vært ikke å bruke prising mot eksisterende og nye kunder for å øke markedsandelene. For banken har det vært klart mest lønnsomt å beholde gode marginer mot deler av kundene, men styrke markedsposisjonen gjennom oppkjøp.

- Vi ser det senest på listeprisene for boliglån at lønnsomhet betyr desidert mest. DNB har høye listepriser på boliglån etter at Norges Bank hevet rentene, og det gjør de egentlig for alle kundegrupper, sier Noss til Nettavisen Økonomi.

Les også: Gode nyheter til alle med boliglån

En økning markedsandelene med 3 prosentpoeng vil bringe DNB tilbake til 2015-nivået.

Noss mener storbanken «helt klart» har en strategi om å beholde mesteparten av kundene, men lar noen av de mest prisbevisste kundene gå underveis.

Unge kunder

- Det er verdt det så lenge de opprettholder gode rentemarginer. Samtidig tror jeg DNB er god i arbeidet med å tiltrekke seg nye unge kunder, sier Noss. Renteradar.no har et kommersielt samarbeid med flere banker, men ikke med DNB og Sbanken.

DNB tjener svært godt på sine personkunder. Det kanskje viktigste lønnsomhetsmålet for en bank er avkastningen den har på eiernes midler, egenkapitalen. DNB har for konsernet et mål om minimum 12 prosent egenkapitalavkastning etter skatt. Jo høyere avkastning, desto bedre lønnsomhet.

I tredje kvartal var denne avkastningen på 11,4 prosent, målt på årsbasis. Men i personmarkedet var avkastningen hele 14,2 prosent, ned fra 15,5 prosent i andre kvartal. Avkastningen og lønnsomheten omfatter alle forretningene som DNB har med kundene, også fond, forsikring, valuta, kortbruk osv.

Les også: Beskylder storbanker for rentebløff: - Det er helt feil!

Mer enn lån og innskudd

- Tar DNB seg for godt betalt av personkundene?

- Nå har vi en bredere aktivitet og tjenestetilbud i personmarkedet enn bare utlån og innskudd, det er veldig viktig å ta med seg. Vi har heller ikke individuelle mål for de ulike virksomhetene, og avkastningen du refererer til, er justert for risiko.

- Og ser du på resultatet i dette kvartalet for personkundemarkedet, er resultatet ned fordi kostnadene øker, svarer Braathen.

- Hva vil du si til personkundene om hvorfor dere tjener så godt?

- Vi vil først og fremst takke for at de har lyst til å være kunde hos oss. Vi har hatt en vekst i aktivitetene på mange områder. Når det gjelder boligmegling, var nivået der eksepsjonelt høyt i fjor og er nå mer normalisert, men vi har en høy aktivitet innenfor forsikring. Det er vi fornøyd med.

Les også: DNB advarer mot svindel: – De kriminelle blir flinkere

Mange økninger

Men det kommer høyst sannsynlig flere renteøkninger fremover. Norges Bank har varslet ytterligere seks økninger frem mot 2024, DNBs egne makroøkonomer tror sentralbanken nøyer seg med fire.

Samtidig skaper de rekordhøye strømprisene bekymringer. En gjennomsnittshusholdning kan få flere tusen kroner i økte strømregninger hvis strømprisene holder seg rundt dagens nivåer.

- Frykter du økte utlånstap fremover som følge av høyere utlånsrenter og rekordhøye strømpriser?

- Ikke bekymret for norske husholdninger. Renteutviklingen er et knepp opp, men vi kommer fra en periode med historisk lave renter. Høyere renter gjenspeiler forventningene til norsk økonomi, som går veldig bra. Det handler om en normalisering mot rentenivåene før pandemien.

Noen unntak

- Er vi nå ferdig med koronapandemien som betydning for DNB-resultatene fremover?

- Vi er vel å så i det, kanskje med unntak knyttet til reiseaktivitet utenfor Norge. Men som jeg sa på presentasjonen torsdag, gjenspeiler utviklingen nå en veldig sunn norsk økonomi, med høyt aktivtetsnivå og en høy grad av optimisme.

Det største spenningsmomentet for Braathen og DNB på kort sikt er om de får lov til å ta over Sbanken. 28. oktober kommer den endelige avgjørelsen fra Konkurransetilsynet.

Konkurransemyndighetene har hatt innvendinger mot en for dominerende markedsposisjon innenfor fondsdistribusjon, men DNB har prøvd å bøte på dette med såkalte avhjelpende tiltak.

DNB-sjefen sier hun ikke kan kommenterer så mye på prosessen. Hun fremhever at diskusjonen står om fondsdistribusjon.

Under 2 prosent

- Men Sbanken har under 2 prosent av inntektene innenfor dette området. Vi har lagt avhjelpende tiltak på bordet som viser vår interesse, svarer hun på spørsmålet om hvor viktig Sbanken er for DNB.

Historisk ligger Sbanken høyt på kundetilfredshet, storbanker som DNB og Nordea i den andre enden. Braathen var for to år sidenikke fornøyd med resultatene for DNBs vedkommende.

- Prøver DNB å kjøpe seg kundetilfredshet gjennom oppkjøpet av Sbanken?

- Nei, det gjør vi ikke, vi kjøper fremtidig konkurransekraft og fremtidige verdier for kundene. Strategisk er de to bankene mye likere enn det mange tror. Vi var ikke det for 20 år siden, men siden den gangen er vi blitt en digital bank.

- I kombinasjonen med vårt filialnett er det veldig viktig at vi strekker oss etter de bedre kundeopplevelsene, parerer Braathen.

Ingen pruting

Men de to bankene har en ulik prispolitikk. Sbanken har en strategi om lik prising av boliglån for lik risiko og gir renter kundene ikke kan prute på. DNB har derimot en større grad av individuell prising der det er rom for å forhandle.

Storbanken har også store kollektivavtaler, eksempelvis med Norsk Sykepleierforbund. Denne avtalen løper til svært gunstige betingelser for medlemmene.

- Sbanken er en mye mindre bank med et smalere nedslagsfelt. Men jeg fastholder at strategisk tenker vi nokså likt, sier DNB-sjefen.

Et spørsmål mange lurer på er om Sbanken blir fullstendig integrert i DNB-konsernet eller om banken skal opprettholdes som egen merkevare og egen enhet. Historien viser at DNB-konsernet tar inn nye selskaper som blir en integrert del av konsernet og får DNBs merkevare.

Handlingsrom

- Jeg kan ikke si så mye om det. Regulatorisk trenger vi godkjennelse for å drive og eie en annen bank, og vi kan ikke ha en bank på ubestemt tid. Det er et stort handlingsrom for hvordan integreringen kan skje.

- Og helt uavhengig av det vil vi gi ulike tilbud til kundene for å videreutvikle konkurransekraften, svarer Braathen.