Natt til tirsdag kom beskjeden om at partene har blitt enige om en ny redningspakke til Hellas.
Man ble enige om at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020. I belønning får grekerne langsiktig tilgang på 130 milliarder euro.
Dette håper europeiske ledere er steg i riktig retning for å unngå en gresk konkurs, men mange ser på krisepakken som et luftslott og at en gresk konkurs fortsatt er på trappene.
- På lengre sikt så er det ikke mulig å overleve med så høy gjeldsgrad som de vil få med 120,5 prosent av BNP. Det er ikke et troverdig nivå, og i hvert fall ikke for Hellas, sier Lars H. Mikelsen, analysesjef i Norcap til NA24.
Mener man er forberedt
Mange har fryktet hva ringvirkningene av en gresk konkurs kan føre til. Da den store finanskrisen virkelig inntraff i 2008, var det etter konkursen til finansinstitusjonen Lehman Brothers.
Statskonkurser har en tendens til så spre seg. Flere er derfor vært nervøse for at Hellas skal gå under.
Les også: - Hellas-hjelpen er en vits
Man har imidlertid i lang tid forsøkt å redde Hellas. Det er noe analysesjef kreditt SpareBank 1 Markets, Guttorm Egge, tror vil bidra til å begrense ringvirkningene av en gresk konkurs.
- En avgjørelse om Hellas har blitt utsatt flere ganger, noe som er positivt for bankene. De har fått sjansen til å holde igjen utbytte og det har blitt større krav til soliditet, sier Egge til NA24.
Analysesjefen tror imidlertid ikke at alle vil overleve en gresk konkurs.
- Noen banker kan jo gå konkurs - ved at de ikke får tilstrekkelig kapitaltilførsel - og noen banker er mer utsatt enn andre. Men man har jo aldri hatt så lang tid til å forberede seg på en konkurs. Motstandsdyktigheten har blitt mye større, men om den er sterk nok, er vanskelig å si, uttaler Egge.
Tror ikke på Lehman Brothers-effekt
Analysesjefen tror ikke en gresk konkurs vil få like mange negative konsekvenser som da Lehman Brothers gikk under i 2008.
- Nei, jeg tror ikke det vil skje. Lehman Brothers kom mye mer overraskende. I tillegg var det mer derivatavtaler i forbindelse med Lehman-kollapsen. I Europa er det ikke like mye av dette bortsett fra CDS på gresk gjeld, sier Guttorm Egge.
Han får støtte av porteføljeforvalter i Storebrand, Olav Chen.
- Lehmankonkursen kom som et sjokk på markedene. Når det gjelder Hellas, så er de egentlig allerede konkurs. Spørsmålet det siste året har egentlig vært om vi får en ukontrollert konkurs eller en styrt konkurs. Nå gjør man alt for å unngå en ukontrollert konkurs for å unngå kaos på kort sikt. Det at all gresk gjeld ikke blir tilbakebetalt har ligget i kortene og markedsforventningene en god stund allerede. Både den Europeiske sentralbanken og markedet har dermed vært forberedt i lang tid på at dette kom til å skje, sier Chen til NA24.
Advarer mot Italia
Porteføljeforvalter Chen mener at en konkurs i et annet europeisk land vil få langt større konsekvenser enn en gresk konkurs.
- Det vi kan frykte i mye større grad, er dersom Italia går konkurs. De siste månedene har derimot frykten for at det vil skje avtatt markant etter at den europeiske sentralbanken kom til unnsetning i desember med ubegrenset lån til bankene. Bevegelsene og oppgangen i aksjemarkedene tyder også nettopp på at frykten for at Italia blir dratt med i dragsuget har avtatt markant, sier Chen, og forklarer hvorfor:
- Dersom du legger sammen gjelden til Hellas, Portugal og Irland, får du den totale gjelden til Spania. Legger du sammen alle fire landene, så får du statsgjelden til Italia. Velter Italia kommer vi til å se en «Lehman ganger ti», uttaler porteføljeforvalteren.
Olav Chen forteller imidlertid at det virker usannsynlig at en italiensk konkurs skal skje med det første.
- Det virker som om markedet har fått tillit til Italia de siste månedene, mye takket være de to «Super-Marioene» Mario Draghi og Mario Monti, og de nå lave rentene på refinansiering av de italienske statslånene som tiltakene den europeiske sentralbanken ECB har sørget for.