Dette må du vite om arverettigheter

Guide

Loven setter klare grenser for hva som kan gjøres med sine verdier etter at man er død. Her er en kalkulator som kan gi deg svar om hvordan arven blir fordelt.

Det er arveloven som bestemmer hva som skal skje med en persons formue etter at han eller hun er død. Det finnes to rettslige grunnlag for arv i Norge, man kan enten være tilgodesett i et testament eller man kan være arving etter arvelovens regler.

Arveekspert og Nettavisens ekspertkommentator Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull & Co, loser oss gjennom arvelovens regler.

- Hva er utfordringene for en familie på fire med mor, far og to felles barn, hvis en av foreldrene faller fra og det ikke er opprettet testament?

- Hvis det ikke foreligger testament, så vil som oftest den som er lengstlevende av ektefellene ha rett til å sitte i uskiftet bo med de felles barna. Det betyr i praksis at lengstlevende bare fortsette å forvalte det ekteparet eide sammen videre på samme måte som før, forklarer Bull.

Klikk på bildet for å forstørre.

BARNA SKAL ARVE: Arveekspert Randi Birgitte Bull sier at barna har krav på arv. Foto: Oda Aarseth

Barna arver likt

Selve arveoppgjøret skjer da først når den lengstlevende faller fra.

- Da går hele arven til barna og med lik del til hver, fortsetter Bull.

Men i dagens samfunn er det snarere regelen enn unntaket at familiene er mer komplisert. Det er gjerne både våre, mine og dine barn. Det er andre regler for arv dersom den ene eller begge ektefellene har barn fra et annet forhold.

- Situasjonen blir annerledes hvis ektefellene både har felles barn og særkullsbarn. Da ser arveoppgjøret helt annerledes ut. Hvis den som dør først har særkullsbarn, da er det slik at lengstlevende ikke har rett til å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna. Da må lengstlevende skifte med først avdødes særkullsbarn, slik at de får sin del av fars eller mors arv, forklarer hun.

Den lengstlevende ektefellen vil fortsatt kunne sitte i uskiftet bo med felles barn.

Bonusbarn til besvær

- Det oppstår oftere større utfordringer når det er særkullsbarn. Det er gjerne i de boene vi ser at det er størst arvekonflikter. Det ligger litt i kortene fordi det ikke alltid er like sterke bånd mellom særkullsbarna og lengstlevende ektefelle, fortsetter hun.

Det er dette som kalles et sammensatt skifte.

- Med sammensatt skifte mener vi at det først må skje et skifteoppgjør mellom dødsboet til første avdøde og lengstlevende ektefelle. På denne måten får vi avklart hva første avdøde eide og hva lengstlevende eide, sier Bull.

Hun legger til:

- Når dette er fastsatt så vil man fordele verdiene i boet til lengstlevende som arv. I mange tilfeller har ektefellene ikke bare et felleseie, men også slik at den ene eller begge ektefellene har særeie eller skjevdelingsmidler. Da vil verdiene ektefellene har til sammen ikke fordeles likt, fortsetter Bull.

Klarer ikke dokumentere

Også her oppstår det utfordringer.

- En utfordring vi også ser er at barna til førstavdøde ofte vil kunne ha problemer med å kunne dokumentere hva mor eller far hadde med seg inn i ekteskapet med den nye ektefellen, sier Bull.

Ofte vil disse dokumentene befinne seg i boligen som lengstlevende fortsatt bor i. Situasjonen kan være at barna til førstavdøde husker at deres far eller mor var eier av ting før de giftet seg på nytt eller at de f eks har arvet sine foreldre under ekteskapet.

- Dersom det er tilfelle vil disse verdiene ikke skulle deles mellom foreldrene, men bare være en del av dødsboets midler for fordelingen. Slike forhold vil ofte være vanskelig å bevise mange år senere. Vi ser ofte at det oppstår konflikter knyttet til denne problemstillingen, avslutter advokaten.

Dette vil kunne unngås hvis ektefellene oppretter ektepakt og testament, hvor det er avklart om midlene er felles mellom ektefellene eller om det er særeie eller skjevdelingsmidler.

Lenger ned i artikkelen er det konkrete eksempler på arvefordeling. Her kan du regne ut hvordan fordelingen av arven blir.

Disse arver

Vi deler slektninger inn i tre såkalte arvegangsklasser. Når man skal fordele arven, leter man i første arvegangsklasse. Er det ingen her, må man gå i andre og så videre.

I første arvegangsklasse finner vi avdødes barn, barnebarn, barnebarnas barn osv. Disse blir betegnet som livsarvinger.

I andre arvegangsklasse finner vi foreldrene til avdøde. Hvis også de er døde, er det foreldrenes barn som arver, og deretter livsarvingene deres. Begge foreldrene arver likt, selv om bare den ene lever. Hvis foreldrene ikke har noen barn, arver den lengstlevende alt (hvis den ene av foreldrene er død). I denne klassen finner vi altså foreldre, søsken, nieser og nevøer, og livsarvinger etter disse.

I tredje arvegangsklasse finner vi besteforeldre og deres livsarvinger, det vil si onkler og tanter, samt fettere og kusiner. Livsarvinger etter fettere og kusiner arver ikke. Disse danner med andre ord grensen for hvem som arver.

Livsarvingers arverett og pliktdelsarv

Livsarvingene har en arverett på 2/3 av boet.

Til livsarvinger er det en pliktdelsarv på én million kroner hver, forutsatt at det er nok penger i boet.

Denne pliktdelen gjelder fra både mor og far. Med tre barn er dermed samlet pliktdel på seks millioner kroner. Pliktdelen gjelder innenfor rammen av 2/3-del som går til livsarvinger.

Hvis pliktdelsarven blir krenket i et testamente, kan arvingene likevel velge å godta dette.

I den nye arveloven skal pliktdelsarven økes til 15 G (nesten 1,5 millioner kroner). Dette skal gjelde ett år etter at den nye arveloven trer i kraft. Dette øker altså pliktdelsarven med 50 prosent.

Hvis det arveberettigete barnet er død, har også fjernere livsarvinger (barnebarn osv) krav på pliktdelsarv. Denne er på 200.000 kroner.

Barnebarnas pliktdel kan medføre at denne linjen får mer enn arvelinjen ellers skulle hatt. Eksempelvis gjelder dette hvis tre barnebarn egentlig bare skulle mottatt 500.000 kroner på deling som 2/3 deler av totalboet, fordi avdøde har testamentert bort resten. Til sammen blir dette likevel 600.000 kroner på grunn av pliktdelsbeløpet.

Ektefelles og samboers arverett

Ektefeller arver 1/4-del av boet. Hvis arvelateren ikke har livsarvinger, arver ektefellen halvparten.

Ektefeller har også en minste arverett, der størrelsen avhenger av om de har felles barn. Retten er seks ganger grunnbeløpet i folketrygden ( 599.148 kroner) med felles barn, og fire ganger grunnbeløpet i folketrygden (399.432) uten felles barn. Denne minsteretten går foran pliktdelsarven til barn. Ved separasjon og skilsmisse opphører arveretten.

Mens samboere med felles barn har en minste arverett på 4 G.

Samboere uten felles barn, men som har bodd sammen i fem år kan det testamenteres 4 G til, som går foran livsarvingenes arverett.

Samboere uten felles barn, og under fem års samboerskap har ingen arverett.

Andre som kan arve

Testamentarvinger er de som har fått arv etter testament. Hvis avdøde hadde både ektefelle og barn er det 1/12 som kan testamenteres.

Staten får arven hvis den avdøde ikke har slektninger som etter arveloven har rett til arven, og det heller ikke er utpekt arvinger i testament.

Likebehandling av barn

Når det kommer til fordeling av arv mellom søsken, så opererer man i utgangspunktet med et likedelingsprinsipp. De fleste foreldre, og barna deres, vil i de fleste tilfeller ønske at formuen blir likt fordelt på alle søsken.

Det er også slik at dersom et søsken er avdød, så får barna til denne personen den arven som skulle tilfalt faren eller moren.

Men det finnes et par tilfeller, hvor likedelingsprinsippet kan falle bort.

Et eksempel kan være, dersom ett av barna har fått ekstra mye støtte - sammenlignet med de andre barna - for eksempel til en dyr utdannelse. Da kan foreldrene avkorte arven til den av barna som allerede har fått mye støtte tidligere.

Det finnes også noe som heter forloddsrett, som vil si at enkelte av arvingene - altså barna - har krav på ekstra mye. Dette kan for eksempel være i tilfeller, der ett av barna har tapt inntekt på å hjelpe en syk forelder.

Eksempler på arvefordelingen

I det første eksemplet gjelder disse forutsetningene:

  • Fellesboet er på 12 millioner kroner
  • Avdøde var gift
  • Har tre barn, derav ett særkullsbarn
  • Ikke testamentert noe

Det er da seks millioner kroner i boet som skal fordeles.

Arvefordeling:
Ektefelle arver 1/4-del 1 500 000
Livsarvinger 2/3-del 4 000 000
Rest til livsarvinger 500 000
Samlet til livsarvinger 4 500 000
Til særkullsbarn 1 500 000
Sum arv 6 000 000

Forutsetninger i eksempel 2:
  • Fellesboet er på 12 millioner kroner
  • Avdøde var gift
  • Har ett barn
  • Har testamentert maksimalt

Arvefordeling:
Ektefelle arver 1/4-del 1 500 000
Livsarvinger 2/3-del 4 000 000
Testamentert 500 000
Sum arv 6 000 00

Arvefordelingskalkulator

Klikk på bildet for å forstørre.

ARVEKALKULATOR: Nettavisen har utarbeidet en arvekalkulator.

Hvis du er usikker på hvordan fordelingen av arven blir, kan du enkelt regne det ut. Kalkulatoren tar også hensyn til eventuelle begrensninger i arven til ektefelle og barn. I tillegg kan du se hvordan fordelingen blir etter den nye arveloven.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.