Hvert år presenterer DNB Markets syv skumle forhold du bør følge med på rundt skrekkdagen. I år er det både ting her hjemme og ute som kan gi grøsninger. Vi skal ikke gjengi alle grafene, men det første grøsset kommer fra de rekordhøye strømprisene (se grafen under).

DNB mener at dersom den sterke oppgangen ikke reverseres raskt, kan den svekke husholdningenes kjøpekraft. Svekkelsen kan bli på mer enn ett prosentpoeng til sammen i år og neste år, som igjen kan bremse gjeninnhentingen etter pandemien.

Dessuten kan de rekordhøye strømprisene smitte over til andre priser og ikke minst lønnsveksten. DNB-ekspertene frykter da at Norges Bank må øke renten mer enn de regner med for å unngå at en pris- og lønnsspiral får utvikle seg.

Les også: Ny nettleie i januar: - De som ikke har råd, får ekstraregningen

Opp 300 prosent

Skrekk nummer to er at de skyhøye europeiske gasspriser og gasslagre som er på rekordlave nivåer. Gassprisene har ifølge DNB steget mer enn 300 prosent bare i år, og prisøkningen på gass er mer enn dobbelt så høy som oljeprisen.

Det høres veldig bra for ut for Norge, fordi våre eksportinntekter skyter i været, og staten får inn ekstra mange titall milliarder kroner. Men DNB advarer mot at for land og forbrukere i Europa er disse nivåene skremmende.

Da er vi over på grøss nummer tre. Det er for tiden et viktig klimatoppmøte i Glasgow, der delegatene skal bli enige om reduserte utslipp. Men interessen for å investere i grønne selskaper har ifølge DNB falt måned for måned gjennom 2021 (se grafen under). Og hvorfor er det skummelt?

Handelsaktiviteten i grønne aksjer er kanskje ikke en ledende indikator for en grønn omstilling. Men DNB mener at interessen på vei mot bunnivåene fra april/mai 2020 er definitivt litt skummelt.

Les også: Oslo Børs opp 50 prosent på ett år: - Selvfølgelig frykter jeg krakk

Privat kapital

Det skyldes at det grønne skiftet i betydelig grad skal finansieres av privat kapital. For at skiftet skal lykkes, må både store og små investorer være med, fordi etterspørselen etter energi i verden vokser.

Så har vi en skummel utvikling i Kina. Kinesiske myndigheter vil kjøle ned boligprisene i landet, men DNBs eksperter advarer mot at det er en hårfin balanse mellom bråstans og styrt nedkjøling.

Et brått fall i kinesiske boligpriser er skummelt, fordi Kinas økonomi er verdens nest største. Det er tendenser til boligbobler i flere av Kinas byer, og finansmarkedene ble tidligere i høst skremt av en mulig konkurs i den kinesiske boliggiganten Evergrande.

Stemningen snur?

Men det er bare ett av flere boligselskaper som sliter etter at myndighetene slo hardt ned på den en vekstmodellen med mye gjeld. Både omsetningsvolumet og igangsettingen av nybygg i Kina er kommet godt ned. Samtidig har boligprisene falt.

DNB advarer mot at denne kan snu stemningen blant kjøperne i det kinesiske boligmarkedet, slik at boligprisene faller flere steder. Og så har vi grøss nummer fem, renteøkninger, og de kommer ikke bare her hjemme.

Denne uken setter Bank of England høyst sannsynlig opp styringsrenten. DNB peker på at markedet plutselig priser inn en mye raskere og tydeligere renteoppgang i Storbritannia enn det man så for seg for kun et par måneder siden.

Les også: Rentene er på vei oppover: Disse gruppene er mest utsatt

Hvor som helst

Hva som skjer med de britiske rentene, får vanligvis ikke så mye oppmerksomhet i Norge. Men skrekken er at renteutsiktene fort kan endre seg hvor som helst. For to måneder siden ventet markedene at Bank of England ville heve renten en gang mot slutten av neste år.

Nå er sentralbanken bekymret for en for høy prisstigning, og det vil den gjøre noe med. Derfor priser markedet ifølge DNB Markets inn en renteøkning før jul og ytterligere tre økninger det neste året.

De fleste sentralbanker styrer etter et inflasjonsmål, at prisstigningen over tid skal ligge i området 2-2,5 prosent. Norges Bank har 2 prosent som mål for kjerneinflasjonen. Men amerikanske statsrenter indikerer at gjennomsnittlig inflasjonsforventninger de neste fem årene er på det høyeste nivået på mange år.

Samtidig er lønnsveksten i USA nær toppunktet i årene før finanskrisen i 2008. Men er det skummelt at folk får høyere lønninger?

Les også: Toppbyråkratene i UD drar inn høyere lønn enn sjefen sjøl

Ganske skummelt

Ja, ganske skummelt, ifølge DNB, og dra er vi over på det sjette grøsset. En lønnsvekst nær forrige toppunkt kan indikere at vi allerede er sent i oppgangen i økonomien for denne gangen. Etter nye topper, kommer ofte nye bunner.

Så har vi den syvende og siste skumle faktoren. Ikke siden begynnelsen av 1980-tallet har en like stor andel av små og mellomstore bedrifter i USA varslet prisøkninger.

«Hvorfor er det skummelt at bedriftene varsler prisøkninger? Jo, fordi dette kan være starten på «Den store inflasjonen» versjon 2! Og hva skjer i så fall med rentene? spør DNB Markets.