*Nettavisen* Økonomi.

Kjell-Magne Rystad

Dette viser at Oslos prestisjeprosjekt er totalt mislykket

Hanna Marcussen.

Byråd for byutvikling, Hanna Marcussen, er ansvarlig for prestisjeprosjektet Bilfritt byliv, som nå kommer dårlig ut i en rapport fra analyseselskapet Sweco. Foto: Fredrik Varfjell (NTB scanpix)

Så er det vi visste blitt bekreftet. Oslos prestisjeprosjekt Bilfritt byliv innfrir overhodet ikke. Likevel kommer nok dette håpløse pengesløseriet til å fortsette.

En fersk rapport fra konsulentselskapet Sweco som Nettavisen har fått tak i, viser at prestisjeprosjektet Bilfritt byliv overhodet ikke innfrir målsetningene.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Tallenes tale er nå klar. Bilfritt byliv har ikke gitt flere syklister og fotgjengere i Oslo sentrum. Kilde: Sweco / Nettavisen

Biltrafikken har gått ned i sentrum siden 2016. Noe annet ville vært svært overraskende, ettersom all gateparkering er fjernet og fremkommeligheten er kraftig redusert. Mer overraskende er det at også sykkeltrafikken og antall fotgjengere har gått noe ned – stikk i strid med målsetningene.

Byen har dødd

Å fjerne bilene har altså ikke gitt mer byliv. Tvert imot. Byen er død. Gatene har ikke fått noe mer liv.

For alle som har beveget seg i Oslo sentrum de siste årene er dette slett ikke overraskende. Når byen stenges for biler vil også mange butikker slite. Dette gjelder bl.a. møbelforretningene i Møllergata, en gang Oslos så kjente møbelgate, som nå enten er nedlagt eller flyttet ut av byen.

Dette er helt logisk. Knapt noen lar være å dra til Oslo sentrum fordi det er for mange biler der. Mange som av ulike grunner ikke lett kan sykle eller bruke offentlig transport, vil derimot holde seg unna. Derfor har dette blitt som det har blitt.

Les også: Bilfritt byliv: Oslos store prestisjeprosjekt koster 100 millioner i året - ny rapport klarer ikke å måle effekten

Arealbruk – byrådets latterligste argument

-Målet er å legge til rette for mer byliv, blant annet ved å frigjøre plass fra bilen, sier byråd Marcussen til Nettavisen.

Dermed sier hun to ting. Det første er at Bilfritt byliv har ingenting med forurensing å gjøre. Alle biler skal bort, også elbiler. Alle elbilplassene som var i sentrum har blitt fjernet de også.

Det andre er arealbruk som skyves frem som et hovedargument. Når dette brukes som argument, skulle man tro at arealene som «frigjøres» når parkeringsplasser fjernes, blir brukt til noe fornuftig. Det har ikke skjedd.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Dette nedsnødde og råtnende "utekontoret" i Øvre Slottsgate skulle visstnok gi bedre arealbruk enn biler. Den mislykkede installasjonen ble revet i 2019 for å bli leskur for geiter på Bogstad gård. Foto: Kjell-Magne Rystad

Snarere har store arealer blitt brukt på tull og tøys der det er blitt plassert kostbare og stygge installasjoner folk hverken bruker eller ser noen mening i. Noe av det har vært så håpløst at det allerede er fjernet. Det gjelder bl.a. to skjemmende «utekontorer» som ble utplassert i 2017 og som raskt begynte å råtne.

Varetransporten blir mer arealkrevende med bilfritt byliv

Noe bilbruk må det være i sentrum av en by uansett. Dette gjelder bl.a. syketransport, taxi, utrykningskjøretøyer, håndverkeres biler og ikke minst varetransport.

Et resultat av Bilfritt byliv er at varetransporten blir mye vanskeligere. Vare- og lastebiler vil bruke mye lengre tid for å komme frem. Da trengs det flere kjøretøy for å utføre samme transportarbeid. Varetransporten blir dermed mindre effektiv og vil ende opp med å beslaglegge mer areal. Dette forstår alle med de mest grunnleggende regneferdigheter. Byrådet ser ikke ut til å være blant dem.

De store ulempene for varetransporten har ført til at Oslo kommune i 2019 ble saksøkt av bl.a. LO og NHO. Det er bare å glede seg til denne saken kommer opp for retten. Da vil nok hele prosjektet Bilfritt byliv, og ikke minst de tvilsomme beslutningsprosessene rundt gjennomføringen, bli radbrukket.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Oslobyrådet mener at elektriske tråbiler som denne, som i juridisk forstand er en "sykkel", er løsningen for varetransporten i sentrum av byen. Alle med de mest grunnleggende regneferdigheter forstår at dette ikke er hverken arealeffektivt eller kostnadseffektivt. Foto: Kjell-Magne Rystad

Og hva vil så Oslobyrådet ha i stedet for laste- og varebiler i varetransporten? Jo – byrådet vil ha noen tråbiler som i juridisk forstand er «sykler» til å brøyte seg gjennom gågater og fortau for å levere varer.

Alle med selv de ringeste regneferdigheter skjønner at dette er helt håpløst. En slik «sykkel» kan ta et par hundre kilo last og beveger seg sakte. Størrelsen er som en småbil. En velvoksen lastebil kan kanskje ta 20 tonn last. Altså trengs det 100 «sykler» for å erstatte lastekapasiteten til en lastebil.

Les også: Ny storby følger etter: Vil ha bilene ut fra sentrum

Alle skjønner at dette ikke er arealeffektivt. I tillegg trengs det store arealer til omlastningsterminaler i sentrum for «syklene». Dette blir derfor helt håpløst også når det er mindre varebiler som erstattes.

Transportøkonomisk Institutt kom med en rapport i 2018 som viste hvor nytteløst dette er. Byrådet brydde seg ikke.

Manglende resultater betyr lite

Noe av det mest skremmende ved Oslobyrådet er hvor lite pengebruk og manglende resultater betyr. Holdningen synes å være at andres penger er en utømmelig ressurs man bare skamløst kan forsyne seg av.

Manglende resultater ser rett og slett ikke ut til å bety noe som helst for Oslobyrådet. På ansvarlig byråd Hanna Marcussen preller den knusende rapporten av som vann på gåsa. Til Nettavisen uttaler hun:

- Det som har skjedd til nå er bare begynnelsen. Nå setter vi i gang et arbeid for å finne ut hvordan vi kan redusere biltrafikken enda mer, samtidig som vi skal fortsette å legge til rette for mer byliv i sentrum.

Andres penger

Situasjonen i Oslo nå ligner svært mye på hvordan Storbritannias første kvinnelige statsminister Margaret Thatcher beskrev den skakkjørte økonomien i landet da hun overtok makten i 1979. Et av hennes mest berømte sitater er:

«The problem with socialism is that you eventually run out of other peoples' money»

Problemet med sosialisme er at du etter hvert går tom for andre folks penger, sa hun. Og slik er det også med Bilfritt byliv. Byråd Marcussen medgir at det koster 100 millioner kroner i året. Altså uten at det gir noen nytte.

Byrådsleder Raymond Johansen vil derimot bruke mer av andres penger og har bedt staten om en ekstra milliard pga. koronakrisen.

Legg heller Bilfritt byliv på historiens søppelhaug der det hører hjemme.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag