Diesel- og bensinsalget stuper - staten blør milliardbeløp

GÅR GLIPP AV STORE PENGER: Finansminister Siv Jensen 

GÅR GLIPP AV STORE PENGER: Finansminister Siv Jensen  Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Nå faller salget av bensin og diesel dramatisk - staten taper milliarder.

Samtidig som bensin- og dieselprisene skyter i været, har salget av både bensin og diesel for første falt markant i en lengre sammenhengende periode.

Omsetningen er redusert med 4,6 prosent første halvår 2019, sammenlignet med de første seks månedene i 2018, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Mens dieselsalget falt 3,7 prosent, falt bensinsalget 7,6 prosent første halvår.

Klikk på bildet for å forstørre.

MINDRE DIESEL OG BENSIN: I hele 2019 så langt har dieselsalget vært lavere enn i tilsvarende måned året før (se øverste graf). Også bensinsalget har falt (nederste graf) . Foto: Grafikk: Morten Solli


Nedgangen i omsetning begynte for alvor høsten 2018. Diesel-salget falt tre ganger mer i første halvår 2019 sammenlignet med samme periode i 2018, enn i hele 2018 sammenlignet med hele 2017.


Dramatisk fall

I første halvår 2019 ble det solgt 54 millioner liter diesel mindre enn i første halvår 2018. Tilsvarende for bensin var 38 millioner liter.

I rene pumpepris-inntekter betyr det om lag 800 millioner kroner i tapte inntekter i salget av diesel, mens bensinsalgfallet utgjør omtrent 600 millioner kroner.

- Det er klart det blir tapte inntekter. Alle tall viser at det er en tydelig nedgang, sier fagsjef Einar Gotaas i Drivkraft, bransjeorganisasjonen for drivstoffprodusentene.

Fortsetter utviklingen slik i andre halvår, kan vi få et fall på nærmere 200 millioner solgte liter drivstoff. Da vil det for første gang på over ti år bli solgt under 4000 millioner liter drivstoff i løpet av et år.

Milliardtap for staten

I inntekter fra forbrukermarkedet betyr dette fort opp mot 3 milliarder kroner i tapt omsetning, ut fra en drivstoffpris på ca. 15 kroner.

Målt i 2019-priser har omsetningen av drivstoff de siste årene ligget på om lag 60 milliarder kroner årlig. Hovedandelen av omsetningen tilfaller staten i form av avgifter. Avgiftene på drivstoff i 2019 er slik fordelt:

Bensin:

  • Veibruksavgift 5,25 kr. per liter
  • CO2-avgift: 1,18 kr. pr .liter

Diesel:

  • Veibruksavgift 3,81 kr. per liter
  • CO2-avgift: 1,35 kr. pr .liter

I tillegg kommer 25 prosent merverdiavgift på summen av disse avgiftene pluss hva stasjonene betaler i markedet for selve drivstoffet.

- Som en tommelfingerregel kan vi si at av pumpeprisen er 60 prosent avgifter, 30 prosent markedspris og 10 prosent brutto avanse, forklarer Einar Gotaas i Drivkraft.

Av de tre milliardene nevnt over, er dermed nær to milliarder kroner tapte inntekter for staten.

- Mye usikkert

Statens inntekter fra bilrelaterte avgifter er beregnet til totalt 47 milliarder kroner i statsbudsjettet 2019. Finansdepartementet svarer slik på spørsmål om hvorvidt inntektstapene er ventet:

«Ved utarbeidelsen av anslagene tas det utgangspunkt i historiske inntekter for avgiftene, oppdatert så nært opp til anslagsperioden som det lar seg gjøre og fremskrevet med forventet utvikling fremover», skriver kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard i Finansdepartementet i en epost til Nettavisen Økonomi.

Departementet peker på usikkerhetsmomenter knyttet til såvel konjunkturer og prisutvikling som avgiftene.

«Basert på informasjon om avgiftsinntektene som er betalt i første del av 2019 og ny informasjon om gjenværende del av året, vil det bli lagt frem et oppdatert anslag i budsjettet for 2020, og deretter i den årlige nysalderingsproposisjonen for 2019 mot slutten av kalenderåret», opplyser Finansdepartementet.


- Skyldes ikke bare elbilene

I løpet av årene 2010-2018 skjedde en markant dreining i retning av økt diesel- og redusert bensinsalg. Men totalvolumet har ligget stabilt på noe over 4100 millioner solgte liter drivstoff i året.

Unntaket er 2016, da drivstoffsalget gjorde et byks og lå på 100 millioner liter mer (4251) (se tabell).

Klikk på bildet for å forstørre.

I 2018 ble det solgt nesten like mange elbiler som diesel- og bensinbiler i Norge. Etter 2019 vil det grønne linjen øverst gjøre et lite stup nedover. Det har kommet et klart skifte i drivstoffkonsumet, men årsakene er sammensatte, og økt elbilsalg alene forklarer ikke alt, mener Gotaas i Drivkraft:

- Mens vi for ett år siden hadde en andel på seks prosent elbiler, er vi nå oppe i åtte. Men vi har også fått mer energieffektive motorer, og det er mulig vi har en noe redusert kjørelengde.

SSB-tall viser også at drivstoffprisene har økt med om lag en krone siden nyttår. I mai ble det satt ny prisrekord. Gotaas tror ikke høyere pris gir lavere konsum.

- Forbrukerne reagerer på høyere pris, men kjører ikke mindre bil av den grunn- de venner seg til det. Prisen skal veldig mye opp for at det påvirker bruken av drivstoff.

Siden prisen på drivstoff består av 60 prosent avgifter, og ellers styres av oljeprisen - er det ikke slik at prisen settes opp som følge av tapt volumsalg, påpeker Gotaas.

- Storforbrukere kjøper elbil

Opplysningskontoret for veitrafikken opplyser til Nettavisen Økonomi at andelen elbil-salg av nybiler nå er 44,2 prosent - flere enn 38.000 av 87.000 solgte biler fra januar til og med juli 2019 var rene elbiler.

- Folk som kjører mye, bytter til elbil. Det viser våre undersøkelser, sier generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

DOBBEL EFFEKT: - Elbilkjøpere kjører mye bil, mener Christina Bu., generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen. Siden de ikke bruker drivstoff og har langt færre avgifter, bidrar den økte elbil-andelen til en kraftig reduksjon i statens bilrelaterte inntekter. Foto: Mariam Butt (NTB scanpix)

Siden elbiler er fritatt for flere avgifter, vil også fordelingen av nykjøp ha mye å si for hvor mye staten får inn i bilrelaterte avgifter:

«For engangsavgiften og de andre bilrelaterte særavgiftene er utviklingen på bilmarkedet sentralt, og her har det over en lengre periode vært betydelig usikkerhet ved utviklingen bl.a. knyttet til endringer i nybilsammensettingen», kommenterer Finansdepartementets kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard i en epost til Nettavisen .

Ifølge Opplysningskontoret for veitrafikk tjente staten 16,9 milliarder kroner på salget av nye biler i 2018. Bilavgiftene totalt har sunket fra 72 milliarder kroner i 2007 til knappe 47 milliarder i 2019. Og jo flere elbiler på veien, desto mindre avgiftspenger inn til staten.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.