Nå har du krav på å få lade elbilen din hjemme i borettslaget eller sameiet, enten du parkerer på fellesparkering eller har egen parkeringsplass.

I desember i fjor vedtok et flertall på Stortinget at man fra 1. januar har rett på parkering i borettslaget. Styret i borettslaget skal gi deg laderett - og det skal mye til for at de kan nekte deg denne retten.

Les mer om hva som er en saklig grunn til å nekte å legge til rette for elbil-lading lenger nede i saken.

Forutsetningen er at du allerede har en parkeringsplass eller at det finnes felles parkeringsplasser for beboerne hvor du kan parkere.

Som elbil-eier må du selv dekke utgiftene til ladeboks og strømmen du bruker. Men borettslaget må i fellesskap ta regningen for eventuelle oppgraderinger av strømnett i forbindelse med etablering av infrastruktur til lading.

Dette betyr at også beboere i borettslag som ikke har elbil, eller som ikke kjører bil i det hele tatt, kan bli nødt til å bidra for å legge til rette for nye elbil-ladere.

Er du påvirket av denne ordningen? Tips Nettavisens journalist her.

Les mer: Sluttet i jobben for å satse på elbilmarkedet: Tre år senere har Jonas og Kjetil ansatt over 70 personer

Borettslag-styreleder oppgitt

Trygve Helleren er styreleder i Tinnheia Terrasse Borettslag i Kristiansand. 68-åringen sier han har irritert seg over den nye loven fra første dag han hørte om den.

– Dette skaper unødvendig splid i borettslag og sameier, og går utover eldre og beboere som ikke har elbil eller ønsker seg elbil. Jeg mener kostnadene må legges der den hører hjemme, nemlig hos dem som skal lade, sier Helleren.

Som styreleder for et borettslag med 114 beboere og 72 andelseiere - og rundt 14 elbiler, har han jobbet på spreng for å finne en løsning som passer for alle.

Helleren fant ut at borettslaget ikke hadde behov for oppgradering av strømnettet, og fikk tilbud av et firma som kunne installere infrastruktur for elbil-lading uten at det kostet borettslaget en krone fra felleskassa.

– Beboere som kjører elbil og benytter seg av ladetilbudet måtte i tillegg betale en engangssum på 3.000 kroner og vil få differensierte månedskostnader fremover. Men resten måtte ikke betale en krone i ekstra utlegg, sier styrelederen fornøyd.

I etterkant har flere styreledere i borettslag i Kristiansand tatt kontakt med ham. Ifølge Helleren er mange bekymret for kostnadene som vil komme med krav om ladepunkt.

– Et borettslag ikke langt unna her med 135 andelseiere vil måtte ta oppgraderinger på strømanlegget verdt 1,5 millioner kroner, som er en kostnad de må ta helt selv. Jeg mener det er forkastelig at myndighetene ikke kan hjelpe til med å dekke kostnadene for denne typen infrastruktur, sier styreleder Helleren.

I Granavolden-plattformen i 2019 sa regjeringen at den ville «gi økonomisk støtte til ladestasjoner i borettslag, sameier og garasjelag». Denne støtten har foreløpig latt vente på seg - og dukket heller ikke opp i statsbudsjett for 2021.

Flere kommuner har imidlertid etablert støtteordninger - inkludert Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Les mer: «Dobbelsubsidiering» kan gi mye lavere elbilpriser - men Elbilforeningen advarer

Styret kan avslå ved for høye kostnader

Statssekretær Heidi Karin Nakken (H) i kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at dersom borettslagenes strømnett trenger oppgradering for å legge til rette for elbil-lading, må alle beboerne betale.

– Oppgradering av strømnettet vil vanligvis være til felles gleder for alle andelseierne i et borettslag. Mange har etter hvert apparater som krever stor effekt, som induksjonstopper og liknende. Hovedregelen er derfor at dersom strømtilgangen i borettslaget er så svak at lader ikke uten videre kan monteres, vil kostnaden fordeles på samtlige andelseiere. Forholdene i et borettslag kan likevel i noen tilfelle være så spesielle at man ut fra en konkret vurdering må fordele kostnaden på en annen måte, skriver Nakken i en e-post til Nettavisen.

I regjeringens forslag til endring av borettslagsloven, som ble vedtatt i Stortinget i fjor høst, legger departementet noen føringer for fordeling av kostnadene:

1. Dersom strømnettet må oppgraderes for å legge til rette for elbil-lading, mener departementet at dette er noe som kommer alle beboerne til gode. Dermed blir det også naturlig at alle beboerne betaler som en fellesutgift. Men dersom kostnadene blir svært høye, kan styret avslå krav om å etablere ladepunkt for elbil.

2. Departementet mener at de som ikke har rett til å parkere på borettslaget eller sameiets eiendom, bør holdt utenfor når kostnadene til ladeinfrastruktur skal fordeles. Men dersom du har eller kan få rett til å parkere, bør du være med på spleiselaget.

3. Hvis ladepunktet blir satt opp på fellesareal hvor alle beboerne i utgangspunktet kan ta det i bruk, er det et felles gode - og alle må være med på regningen. Men hvis ladepunktet blir satt opp på en parkeringsplass som kun er for én leilighet i borettslaget eller sameiet, skal den enkelte leilighetseier betale for denne.

4. Kostnadene knyttet til strømforbruket ved lading skal betales av den enkelte.

Og hva er en saklig grunn fra et styre å avslå krav om ladepunkt? I proposisjonen til Stortinget skriver departementet at kostnadene ved å etablere et ladepunkt kommer opp i 50.000 kroner eller mer for hver beboer, kan det være en saklig grunn for styret til å nekte. Men styret må også gjøre andre vurderinger, som om borettslaget har god økonomi eller ikke, om ladeinfrastruktur for elbil vil øke verdien til eiendommen eller om beoboerne kan få andre positive effekter av tiltaket.

Les også: Vedum forsvarte bensin- og dieselbiler: Kort tid etter forsvant dette fra nettsiden