Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene de seneste tolv månedene er opp hele 6,3 prosent. Den reelle prisveksten er enda verre. Uten strømstøtteordningen ville prisveksten fra juni 2021 reelt sett vært på 8,2 prosent.

Den norske prisveksten er for tiden mye, mye høyere enn det partene i arbeidslivet la til grunn (3,3 prosent). Med en lønnsramme i år på 3,7 prosent ligger det an til en solid nedgang i reallønnen.

Og bare for å gni det inn til bilister som sliter med høye drivstoffutgifter: Underliggende tallmateriale fra SSB viser at prisene på bensin og diesel det seneste året har steget med henholdsvis 59,5 prosent og 60,5 prosent til soleklart rekordnivå i forrige måned. Den eksplosive prisutviklingen på drivstoff kan du se her:

Les også: Nordmenn betaler nest mest i verden – her er bensinen aller billigst

9000 kroner

Ifølge Transportøkonomisk institutt kjøper gjennomsnittsbilisten 1000 liter drivstoff i året. Hvis vi forutsetter at bensin- og dieselprisene fra juni 2021 til juni 2022 har steget fra 15 kroner til 24 kroner (60 prosent økning), betyr det 9000 kroner i økte utgifter på årsbasis.

Til sammenlikning var den gjennomsnittlige skatteletten fra Støre & Co i vinter på ca. 1000 kroner. Med andre ord er de økte bensinutgiftene nå ni ganger mer enn skatteletten.

I juni økte de totale prisene med 0,9 prosent, som er usedvanlig mye for måneden. Økte priser på energivarer er den viktigste årsaken til den høye prisveksten den siste tiden.

– I juni var det først og fremst økte priser på drivstoff og matvarer som gjorde at vi fikk en ytterligere heving i tolvmånedersveksten. Matvareprisene økte uvanlig mye, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Stavrum: Slik kan Trygve Slagsvold Vedum holde løfter og få ned prisstigningen

Sterkere enn normalt

I en fersk handlekurv til Nettavisen hadde flere av matvarene en prisvekst fra juni på 20-30 prosent. Veksten i juni er på 2 prosent, mens det seneste året har matvareprisene steget med 5,6 prosent. Ettersom matvareprisene ble justert 1. juli, får vi trolig en enda sterkere økning om en måned.

SSB skriver at bak den sterke prisveksten på 2,0 prosent for matvarene, ligger det en bred oppgang i. Fra mai til juni i år var det prisøkninger på frukt som bidro mest til oppgangen, da prisene i denne gruppen steg med 8,4 prosent.

– Dette setter vi i sammenheng med at det var høy tilbudsaktivitet for denne varegruppen i mai, og dermed økte priser igjen i juni, sier Espen Kristiansen.

De seneste tolv månedene har prisene på brød og kornprodukter steg med henholdsvis 9,8 og 5,2 prosent og bidrar mest til tolvmånedersveksten.

Den såkalte kjerneinflasjonen fra juni 2021 til juni 2022 er på 3,6 prosent, langt over prismålet til Norges Bank på 2 prosent. Det øker isolert sett faren for flere renteøkninger, økonomien må kjøles ned. I juni var oppgangen 0,5 prosent.

Juni er normalt en måned med en svak prisoppgang. I fjor steg prisene i juni med 0,3 prosent, i 2020 med 0,2 prosent og i 2019 med 0,1 prosent. Fjoråret var preget av en kraftig oppgang i strømprisene.

Les også: Strømkrisen: Kan skru av strømmen din i vinter

Uro

Fra mai til juni steg elektrisitetsprisene inkludert nettleie med kun 0,9 prosent. Men strømprisene er hele 28,4 prosent høyere enn i juni i fjor.

– Uroen i energimarkedene og de høye strømprisene på kontinentet fortsetter å prege prisveksten. Det var prisene på elektrisitet inkludert nettleie som bidro mest til den høye tolvmånedersendringen i juni, sier Espen Kristiansen.

DNB Markets spådde på morgenen at prisene totalt ville stige med 0,4 prosent i juni og hele 5,8 prosent på årsbasis. Fasiten ble altså langt mer.

Kjerneinflasjonen var ventet å øke med 0,5 prosent i foregående måned og 3,6 prosent det seneste året, som var innertier. Og den skal stige mer, Nordea Markets venter en tolvmåneders økning i juli på 4 prosent, i så fall ny rekord, den gamle er på 3,7 prosent siden disse beregningene startet i 1995.

Les også: Bankene slår alarm: – Økt inflasjon og rentehevinger påvirker psyken til 700.000 nordmenn

Høyeste siden 1988

For tiden er prisveksten i Norge svært høy. Fra mai 2021 til mai 2022 steg prisene med hele 5,7 prosent, vi snakker om den høyeste prisveksten siden 1988. De rekordhøye strømprisene, men også rekordhøye priser på drivstoff og nå også matvareprisene har mye av skylden for det.

Inflasjon måles gjerne ved hjelp av konsumprisindeksen (KPI). Den viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) brukes som et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, den underliggende inflasjonen. Det er denne prisveksten Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter. Målet over tid er en kjerneinflasjon på 2 prosent.