Gunnar Stavrum

Din andel av Oljefondet er nå verdt over 1,7 millioner kroner etter fantastisk vekst

USERIØST: Økonomiprofessor Kalle Moene mener at Civitas regnestykker om Oljefondet og ulikhet er useriøse.

USERIØST: Økonomiprofessor Kalle Moene mener at Civitas regnestykker om Oljefondet og ulikhet er useriøse. Foto: Yngve Vogt, Apollon (Yngve Vogt, Apollon)

Er det grunn til å være bekymret for ulikhet når Oljefondet er tredoblet til over 9.000 milliarder kroner?

Akkurat nå er eiendelene i Oljefondet verdt 9.200 milliarder kroner - nærmere bestemt 9.200.000.000.000 kroner.

Det er et fantasibeløp de færreste av oss kan ta in over oss, og det er vårt viktigste økonomiske sikkerhetsnett som garanterer at velferdsstaten har penger til å hjelpe både ung og gammel, fattig og rik i generasjoner fremover.

Hvis vi brukte en milliard kroner ekstra hver uke, kunne vi holdt på i 176 år før fondet var tomt. Fordelt på hver nordmann - fra de nyfødte til oldingene - er fondet på 1,7 millioner kroner.

ENDA HØYERE: Akkurat nå er fondet på over 9.200 milliarder kroner. Foto: Oljefondet

Her kan du følge verdien fra minutt til minutt: Oljefondets markedsverdi

Dette har fått Civita-økonom Steinar Juel til å tenke nytt om økonomisk ulikhet, og det har irritert folk som økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo. Uenigheten går på følgende:

Når vi diskuterer økonomisk ulikhet, er det ikke da fornuftig også å regne med hver nordmanns andel av Oljefondet? I så fall blir nemlig den økonomiske ulikheten mye mindre.

Venstresiden ønsker å gjøre økonomisk ulikhet til en stor sak i valgkampen, men der tror jeg de skal slite i et land nesten uten arbeidsledighet, gode lønnsoppgjør og lav rente. Selv om de aller rikeste har blitt veldig mye rikere, så er velferden så høy blant de aller fleste at økonomisk ulikhet knapt har kraft til å mobilisere mange utenfor den harde kjerne på venstresiden.

Den faglige debatten mellom Steinar Juel, Kalle Moene og de andre fagøkonomene er underholdende. Starten er Juels notat Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev.

Siden har det kommet både både ros og ris. Sterkest er Kalle Moene, som kaller Steinar Juels argumentasjon for «tankeløst» og «useriøst».

Her kan du lese alle innleggene: Debatten om ulikhet

De fleste er enige i at diskusjon om økonomisk ulikhet handler om både inntekt og formue, og at man også må ta hensyn til at velferdsstaten omfordeler gjennom høye skatter på høye inntekter, og gratis tjenester og økonomiske utbetalinger til de med dårligst råd.

Stort sett er man også enige i at Norge har lav økonomisk ulikhet målt mot andre land, spesielt når det gjelder inntekt. Samtidig som formuen på private hender har blitt skjevere fordelt de siste tiårene.

NOE ØKT ULIKHET: Ulikheten har økt de siste 20 årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det normale måltallet for ulikhet er den såkalte ginikoeffisienten. Den er null hvis formuen er perfekt likt fordelt, og 1 hvis en person har all formue. Grafikken til SSB viser at ginikoeffisienten har økt svakt, men konsekvent i Norge de siste 20 årene.

SSBs tall viser at formuen øker med alder, og at de høyeste snittformuene er i aldersgruppene 55 til 75 år. - 68-generasjonen har vært spesielt heldig med samfunnsutviklingen, fastslår SSB.

Når det gjelder inntektsulikhet, så har den også økt noe. Men som SSB sier: «Inntektsulikhetene i Norge er likevel lave i internasjonal sammenheng».

Inntektsulikhetene faller hvis man tar hensyn til offentlige tjenester, og ligger da på meget lave 0,21, ifølge en SSB-rapport.

For å oppsummere, så har altså Norge minimale inntektsforskjeller, men voksende formueforskjeller. Samtidig samler vi opp stadig mer i en felles formue, nærmere bestemt Oljefondet.

I andre land har politikerne delt ut oljeformuen til innbyggerne. Hadde det skjedd i Norge, ville det ikke vært noen debatt mellom fagøkonomene. Da ville alle vært enige om at de økonomiske forskjellen var små.

Så selv om man ikke kan selge sin andel i Oljefondet og bruke pengene, så er det i det minste en trøst - nemlig at de 9.200 milliardene er et økonomisk sikkerhetsnett. Og selv om det (kanskje) er feil teoretisk å regne det inn i debatten om ulikhet, så gjør det en forskjell ute i det virkelige liv.

Over 1,7 millioner kroner i oljeformue på hver og en av oss er ikke så verst.

PS! Hva mener du? Vil diskusjonen om økonomisk ulikhet være uttellende for hva du stemmer ved valget? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.