STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) Mandag ble regjeringspartiene og Frp, Sp og Ap enige om midlertidige endringer i oljeskatten (se faktaboks lenger nede i saken), noe som innebærer betydelige skattelettelser for oljenæringen.
Oljeselskapene og deres eiere kan puste lettet ut. Flere kommentatorer, blant annet NRKs Lars Nehru Sand, Dagsavisens Arne Strand og Nettavisens Gunnar Stavrum, betegner endringene som en seier for «oljelobbyen».
– Hva de neste generasjonene mener om at vi i 2020 begynner å skattesubsidiere klimagassutslipp og oljeutvinning, vil fremtiden vise, skriver Stavrum i tirsdagens Nett på sak.
Les mer: Oljepakken koster skattebetalerne 8 milliarder
Partiene bak enigheten, med Frp-leder Siv Jensen og Ap-leder Jonas Gahr Støre i spissen, var raskt ute med å erklære endringene som et tiltak for å bevare arbeidsplassene.
Men hvilke oljeselskaper har mest å tjene på skatteendringene?
Enigheten om oljeskatten
Regjeringspartiene og Ap, Frp og Sp er enige om flere endringer i oljeskatten. De viktigste punktene for oljenæringen er at selskapene får 1) økt friinntekten for investeringer, noe som innebærer skattefritak til en verdi av 8 milliarder kroner, og 2) utsatt særskatten til en verdi på 100 milliarder kroner over to år.
Her er oversikten over alle endringene:
* Selskapene får utgiftsføre investeringer umiddelbart i særskatten for årene 2020 og 2021.
* Friinntekten settes til 24 prosent innenfor de midlertidige skatteendringene. Dette gjelder i 2020 og 2021, samt for prosjekter hvor plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) er innlevert innen 2022 og godkjent innen 2023. Videre gjelder det for investeringskostnader påløpt fram til fastsatt produksjonsstart som beskrevet i godkjent PUD.
* Det etableres en ordning med negativ terminskatt, som gjør at selskapene får utbetalt skatteverdien av forventet underskudd gjennom inntektsåret.
* Det settes ned et utvalg for grønne investeringer for å utrede de samlede rammebetingelsene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.
* Regjeringen vil sammen med bransjen lage en plan for hvordan utslippene på norsk sokkel reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå, innenfor dagens virkemiddelbruk.
* Det skal legges fram forslag til nye krav til null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.
* Plugging av brønner skal prioriteres ytterligere når OG21-strategien skal oppdateres.
* Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet vil få økt sine rammer med 20 millioner kroner.
Kilde: NTB/ Høyres stortingsgruppe
Les mer: Oljebransjen: Sommervikarer får 30.000 for å gjøre ingenting
Røkke vil få mye drahjelp fra staten
Få har så god oversikt over aktiviteten på norsk sokkel som Tore Guldbrandsøy, analyseselskapet Rystad Energys sjef for Stavanger-kontoret. Oljeanalytikeren sier at endringen gjør at selskapene som investerer mest, får flest fordeler.
Store selskaper som Equinor og Aker BP, som Kjell Inge Røkkes Aker eier deler av, er dem som har størst og flest prosjekter på gang. Begge har store porteføljer som de kan vurdere å bygge ut. Allerede dagen etter enigheten ga Aker BP klarsignal for en utbygging som ifølge selskapet vil sysselsette om lag 5.000 årsverk i Norge.
Flere har uttrykt bekymring knyttet til om skatteendringene kan gå til utbytter eller aktivitet i utlandet, men Rystad-analytikeren mener det er grunn til å tro at Equinor og Aker BP, selskapene med størst prosjektportefølje, vil investere i Norge.
– Sistnevnte er kun i Norge, og alle selskapene har et kort vindu der det lønner seg å prioritere norske prosjekter. Så vidt meg bekjent er det ingen andre skatteendringer globalt, så dette er et smart trekk for å gjøre norsk sokkel ekstra attraktiv i en periode med store utfordringer, sier Guldbrandsøy.
Les mer: Norsk oljekjempe snapper toppsjef fra rival og satser på havvind
Andre andre betydelige selskaper som Vår Energi og Conocophilips har større utbyggingsprosjekter, for eksempel Balder Future og Tommeliten Alfa, som kan dra nytte av endringene.
Men også mindre selskaper som OMV og Idemitsu Petroleum, som er tilknyttet Equinors Wisting-prosjekt i Barentshavet, vil være fornøyde med endringene, ifølge Guldbrandsøy.
Les mer: Bru visste ikke om Equinors USA-tap før pressen skrev om det
Gode nyheter for Borten Moe
Også selskaper som DNO og Okea, oljeselskapet som tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe var med på å stifte i 2015, kan juble. Begge har slitt med likviditeten, og med negativ terminskatt kan selskapene få en jevn tilgang på kontanter.
– Okea og DNO er relativt sett vinnere. Dette vil være en kjempeboost likvididtetsmessig, sier Sparebank 1 Markets-analytiker Teodor Sveen-Nilsen til DN.
Ettersom friinntekten for investeringer øker, er det knyttet store forventninger til økt aktivitet innen nye utbygginger og modifikasjoner. Oljeanalytiker Guldbrandsøy er også spent på om selskapene kommer til å benytte spillerommet til å lete etter mer olje og gass.
– Det blir interessant å se om selskapene vil øke leteaktiviteten som følge av endringene med mer kapital tilgjengelig, eller om de heller vi lete mindre og heller bruke kapitalen på utbygginger innenfor tidsvinduet i den midlertidige skatteendringen. Her vil vi trolig se at selskaper vil prioritere leting på ulike måter, sier Guldbrandsøy.
Og nettopp leverandørindustrien kan trekke et lettelsens sukk. Aktører Nettavisen Økonomi snakket med i slutten av april, fryktet en konkursbølge og omfattende konsekvenser for norsk industri. Nå kan det bli fart på sakene for flere oljeavhengige bedrifter langs kysten.
– For oljeservicenæringen er endringen ekstra viktig, da det er de som har vært mest skadeskutt av Covid-19 og lave oljepris. De som har sett størst nedgang er innen prosjekteringstjenester og verftsindustrien, og disse bør følgelig se økt aktivitet som følge av forslagene fremover, sier Guldbrandsøy.
Les også: Med et pennestrøk avlyses den grønne omstillingen
Les mer: I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling