*Nettavisen* Økonomi.

Erik Stephansen

Disse gutta har kostet oss nesten like mye som hele korona-epidemien

MIILLIARDSLØSING: Nåværende konsernsjef Eldar Sætre og tidligere konsernsjef Helge Lund er ansvarlig for at Equinor (tidligere Statoil) har sløst bort 200 millliarder kroner på en mislykket satsing i USA.

MIILLIARDSLØSING: Nåværende konsernsjef Eldar Sætre og tidligere konsernsjef Helge Lund er ansvarlig for at Equinor (tidligere Statoil) har sløst bort 200 millliarder kroner på en mislykket satsing i USA. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Equinor/Statoil-toppene har påført seg et underskudd på 200 milliarder i USA. En gang var jeg med på å dele ut hundrelapper på Karl Johan for å forsøke å vise hvor mye penger slike enorme beløp egentlig er.

Vi overmannes av «fantasibeløp» om dagen:

Tirsdag kom det fram at de konkrete korona-tiltakene vil koste Norge svimlende 241 milliarder. Men stopp litt: Det er bare litt mer enn Helge Lund og Eldar Sætre i Statoil/Equinor har klart å sløse bort på sin katastrofale USA-satsing.

Her dreier det seg om et framførbart underskudd på 200 milliarder, ifølge en glitrende reportasje i Dagens Næringsliv sist lørdag.

Vi kan like godt innrømme det med en gang:

Når det blir snakk om milliardsummer, har vi ingen mulighet til å skjønne hva beløpene egentlig betyr. Vi skjønner kanskje at å stenge ned hele Norge i to måneder er svindyrt. Men Statoil i USA?

Det første «fantasitallet» jeg har et nært og personlig forhold til, er den legendariske «mongen» på slutten av 80-tallet. En mong tilsvarte det spektakulære overforbruket på byggingen av Mongstad-raffineriet, som på det tidspunktet summerte seg til fem milliarder kroner.

Senere skulle overskridelsene øke til seks milliarder.

LES OGSÅ: SAS-passasjerer må bruke munnbind

Det var fotograf Jacques Hvistendahl og jeg som på vegne av LørdagsDagbladet i november 1987 dro ned på Karl Johan i et forsøk på å anskueliggjøre hvor mye penger en mong egentlig var.

Utstyrt med en dryg bunke papirpenger, høytidelig godkjent av sjefredaktør Arve Solstad, delte vi ut 100-lapper i øst og vest til intetanende Oslo-borgere, og spurte:

- Hvis vi står her og deler ut en 100-lapp hvert 10. sekund, dag og natt, uten et minutts pause. Hvor lenge tror du vi må stå her for å bli kvitt fem milliarder kroner?

Klikk på bildet for å forstørre. Faksimile Dagbladet

Faksimile fra Dagbladet 21. november 1987, da folk på gata og stortingsrepresentantene ble spurt om hvor lang tid det ville ta å dele ut en mong og en lødd.

Noe liknende kunne vi gjort i dag, utenfor det prangende hovedkontoret til Equinor/Statoil på Fornebu.

Kanskje kunne vi fått med oss nåværende konsernsjef Eldar Sætre og hans forgjenger Helge Lund - som satte igang USA-eventyret som Dagens Næringsliv sist lørdag viet 16 sider til.

Nå snakker vi om et regnskapsført underskudd på 200 milliarder, altså 40 ganger mer enn det forgjengeren Arve Johnsen var ansvarlig for. Rett nok er ikke alle disse milliardene direkte tap, men det er ikke korona-tiltakene heller.

Men likevel blir ikke dette riktig, sier du, vi må ta hensyn til inflasjonen, da ser kanskje 200 milliarder ikke fullt så stygt ut.

Men dessverre, det blir ganske ille likevel:

Ifølge konsumpris-kalkulatoren til SSB vil 5 milliarder i 1987 tilsvare knappe 11 milliarder i april 2020. I dagens kroneverdi er altså USA-underskuddet til Lund/Sætre 18 ganger høyere enn den legendariske Mongstad-skandalen.

Det er viktig å få med seg at både styreleder Inge Johansen og administrerende direktør Arve Johnsen måtte gå av på grunn av disse overskridelsene.

Ingen har foreløpig forsøkt å stille herrene Lund og Sætre til ansvar. Vi er visst rikere i dag. Eller mer blaserte. Eller rett og slett dummere.

Men la meg referere noen høydepunkter fra reportasjen til Dagens Næringsliv. Den er basert på interne tall og revisorrapporter, samt intervjuer med noen de involverte.

Klikk på bildet for å forstørre. DN sist lørdag

De to første sidene i DNs reportasje sist lørdag. Her kommer det fram hvordan Statoil/Equinor klarte å sløse bort 200 milliarder kroner i USA. Faksimile.

I løpet av få år investerte Statoil tresifrede milliardbeløp i skiferolje og skifergass i Texas og Nord-Dakota. Det skulle bli et eventyr, og kunne jo kanskje gått bra. Noe av tapene kan selvsagt forklares med at de fikk konjunkturene og oljeprisen mot seg.

Men som en av revisorene sier:

- Det første vi la merke til var at selskapet hadde så store fester. En gang leide vi et av byens største teatre og gjorde det om til casino.

Pengebruken var rett og slett helt ute av kontroll. Blant annet var Statoil sponsor for et rodeo-show i Houston, men ingen visste hvem som var ansvarlig. Derfor forsøkte en av arrangørene i hele i 90 dager å betale tilbake et større beløp, uten å finne rett person.

Arrangøren hadde sendt Statoil en regning på 35 000 dollar, men hadde mottatt hele 3,5 millioner dollar - altså 100 ganger mer enn de skulle.

Det var også på dette rodeo-showet at Statoil, som del av en veldedighets-gimmick, betalte over 700 000 kroner for en kalkun (!).

(Les videre etter målingen)

I 2012 inngikk selskapet en leiekontrakt for en flunkende ny skyskraper på 56 000 kvadratmeter fordelt over 23 etasjer. Prisen på 400,8 millioner dollar var ifølge Houston Business Journal en av de dyreste kontraktene i millionbyen det året.

300 nordmenn ble fløyet over til det nye USA-hovedkontoret, og SAS offentliggjorde en ny direkterute fra Stavanger til Houston - der det nesten bare var nordmenn ombord på samtlige avganger, og der alle setene var business class.

Lønnsnivået eksploderte, og ifølge revisorene ble Statoil fort beryktet. Folk kunne sende de regningene de ville, for Statoil levde etter mottoet «kostnadene er det de er». Derfor overbetalte Statoil for å komme seg inn i prosjekter. Om prosjektene ikke lyktes, overbetalte de for å komme seg ut.

Revisorene forteller også om ukjente kontoer med milliardbeløp, som plutselig dukket opp. På avdelingskontoret i Austin fant de utskrevne sjekker på til sammen 27 millioner dollar i skuffer og skap.

En gang fant de en sjekk på en million dollar som hadde ligget på en stol over ferien, ifølge DN.

Men du tror kanskje at dette var noe de holdt med på i USA, og at det ikke var så lett å holde oversikt med slikt på hovedkontoret i Norge?

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Neida, får vi vite: Etter hvert gikk det flere revisorrapporter, med såkalt rød klassifisering, over dammen. Rødfargen betyr at både konsernledelsen og styrets revisjonskomite fikk dem, og var pliktig til å lese dem.

Hva de gjorde med det, er ikke like lett å bli klok på.

I dag må Equinor regnskapsføre et skattemessig underskudd på 200 milliarder kroner etter satsingen i USA. Mesteparten må selvsagt tilskrives Helge Lund, men noe av eventyret fortsatte også etter at Eldar Sætre overtok i 2014.

For en økonomisk amatør med lommekalkulator er det fristende å stille et par spørsmål:

Hvorfor blir ikke den geniforklarte Helge Lund hentet hjem igjen og stilt foran et ærestribunal og bedt om å forklare seg?

Hvorfor blir ikke nåværende konsernsjef Eldar Sætre halt inn til olje- og energidepartementet og finansdepartementet og Stortinget og alle oss andre og spurt hvordan i all verden dette kunne skje?

Klikk på bildet for å forstørre.  

Mongstad-overskridelsene førte til krav om at daværende Statoil-sjef Arve Johansen måtte gå. USA-tapene som dagens Statoil-sjefer er ansvarlig for, er 18 ganger større.


Jeg vil mene at dette enorme tapet og den gravende journalistikken fra DN ikke bør gå helt under radaren - selv om Norge og verden akkurat nå har blikket stivt festet på korona-krisen.

Det er akkurat blitt kjent at vårt norske oljeselskap regnskapsfører et underskudd 200 milliarder kroner, uten at det foreløpig har fått noen til å tenne faklene i Stortinget. Samtidig vet vi at Norges Bank skal ansette en privatmilliardær til å forvalte vår felles oljeformue - mens han fortsatt skal forvalte sin egne milliarder.

Skjønner vi rett og slett ikke hvilke beløp det er snakk om? Kanskje er det på tide at noen voksne setter foten ned?

Men tilbake til den tida da også fem milliarder var penger å regne med. Vi må jo røpe svaret på mong-gåten på Karl Johan den gangen i 1987:

Vi ville blitt stående der og dele ut hundrelapper i knappe 16 år. Nærmere bestemt 15 år og 10 måneder, 12 døgn 53 minutter og 20 sekunder.

Det var selvsagt ingen som klarte å tippe noe i nærheten av riktig svar, så etter en stund gikk fotograf Jacques og jeg opp til Stortinget og gjentok spørsmålet der, til datidens politiske storheter: Tora Houg, Carl I. Hagen, Kåre Kristiansen, Jo Benkow, Anders C. Sjaastad.

Men heller ikke stortingsrepresentantene hadde særlig hell med seg. De svarte i hytt og pine. Noen foreslo uker, andre måneder, Jan P. Syse dro til med over100 år. Men én mann utmerket seg.

Kåre Willoch (H), som da var tilbake på Stortinget etter fem år som statsminister:

- La meg se, sa han, la hodet bakover, regnet høyt i hodet, rundet oppover og nedover, og konkluderte: - Jo, det skulle bli omtrent 15 år, litt mer kanskje?

Hva så om Helge Lund og Eldar Sætre skulle vise hvor lett det er å bli kvitt 200 milliarder?

Da måtte de stå der og gi fra seg 100-lapper i over 600 år. Det går jo ikke, så de måtte gått over til 1000-lapper. Da hadde 63 år vært nok.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.