For to år siden stemte EU-politikerne for et forslag om å forby de ti verstingene innen maritim forsøpling. I mars i år ble det klart at Norge følger etter og forbyr flere engangsartikler av plast som følge av EU-direktivet.
– Dette gjør vi først og fremst av hensyn til forsøpling, og da særlig plast i havet. Det er ikke tilfeldige produkter du finner på denne listen, for dette er det man finner mye av når man rydder både norske og europeiske strender for plast. Og så er det jo helt unødvendig å bruke disse produktene når man har fullgode alternativer, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til Nettavisen Økonomi.
Her er listen over alt som forbudt fra 3. juli:
- Bomullspinner, altså q-tips av plast.
- Gafler, kniver, skjeer og spisepinner av plast.
- Tallerkener. Papptallerkener kan fortsatt brukes, men papptallerkener med beskyttende lag av plast blir forbudt.
- Sugerør av plast.
- Rørepinner av plast til drikkevarer, som for eksempel de du rører ut sukkeret i kaffen med.
- Ballongpinner og festemekanismer til slike pinner.
- Matbeholdere av isopor - eller ekspandert polystyren, som det egentlig heter - med eller uten lokk. Det er fortsatt tillatt med engangsbeholdere av plast til take away-mat, men ikke av isopor.
- Drikkevareemballasje av isopor, samt korker og lokk til disse.
- Drikkebegre av isopor og lokk til disse.
- Okso-nedbrytbar plast er heller ikke lov. Slik plast finnes det ikke så mye av i Norge i dag, men blir ofte brukt i plastbæreposer i utlandet.
McDonald's kutter ut ballongene
Fastfood-kjeden McDonald's sier til Nettavisen Økonomi at de har tatt en rekke grep for å fjerne engangsplast fra emballasjen. For to år siden fikk kjeden mye oppmerksomhet for å ha byttet ut plastsugerørene med papirvarianter, og fjernet dermed 20 millioner plastsugerør fra driften. I tillegg kuttet McDonald's plastlokket på isen McFlurry for tre år siden.
På EU-listen over engangsplast som må vekk før 3. juli, gjenstod bestikk og ballongpinner. I fjor forsøkte McDonald's seg med en ny type trepinne til dirty frites-retten McFlavor i stedet for plastbestikk - uten hell.
– Da fikk vi mildt sagt dårlige tilbakemeldinger fra kundene våre. Til høsten ruller vi ut en ny løsning som vi håper at fungerer bedre. Alt av bestikk er nå laget av tre, sier kommunikasjonssjef Veronika Skagestad til Nettavisen Økonomi.
Også plastskjeen til den populære isen McFlurry har vist seg vanskelig å erstatte på en enkel måte. Skjeen har fungert som både en rørepinne tilpasset maskinene i restauranten og som et spiseredskap. Nå må de ansatte røre ut isen manuelt med en treskje, som både er mer tidkrevende og lite automatisert.
Ballongpinnene har imidlertid vært hurtigmatkjedens største verkebyll i kampen mot engangsplasten.
– Vi begynte allerede i fjor med å se om vi kunne bytte til ballongpinner av papir. Men det viste seg å være vanskelig å gjøre på en bærekraftig måte. Ikke minst fordi ballongene i seg selv ikke akkurat er miljøvennlige når de havner i naturen, sier Skagestad og fortsetter:
– Så, vi har besluttet å kutte ut ballongene fullstendig. Det er en vanskelig balansegang, for vi ønsker å være en familierestaurant der barna kan trives og få ballonger.
Norgessjef Olav Bæverfjord i Burger King sier at også de har skiftet ut sugerørene og er i ferd med å gå over til trebestikk. Burgerkjeden forventer at overgangen fra plastprodukter vil skje over sommeren eller så snart sluttlagrene er brukt opp.
– Vi har jobbet lenge og tett med våre leverandører for å finne gode alternativer til engangsplast. Vi er positive til å bruke mer bærekraftige alternativer, men iblant kan det være utfordrende å finne materialer med tilsvarende egenskaper som plast som også ivaretar behovet for matsikkerhet, redusert matsvinn og som varer gjennom hele måltidet, sier Bæverfjord.
Ikke i mål
Forbudet mot engangsplast slik det står i dag, rammer produktene som oftest dukker opp i havet, men som det også finnes alternativer til. Plastbekjemperne i Handelens Miljøfond sier de i stor grad opplever at markedet har funnet gode løsninger for å erstatte engangsplasten.
– Men den store utfordringen er ennå «on the go»-produkter, som man tar med seg på farta. Det finnes ikke noe godt innsamlingssystem for disse i dag som gjør at de blir gjenvunnet. Enkelte dager vil offentlige søppelkasser være fulle, og da er det fort gjort at disse produktene blir til søppel i naturen. Det er viktig at man både ser på produktet og på fornuftige metoder for søppelhåndtering, sier Mari Nordstrøm i Handelens Miljøfond til Nettavisen Økonomi.
Fagrådgiver Joakim Sandvik Gulliksen i Naturvernforbundet mener Norge ikke går langt nok.
– Vi synes at Norge kunne gjort mer, for dette er kun et minimumsdirektiv som anbefaler enkeltland å gå lengre. Det har Norge ikke valgt å gjøre, sier Gulliksen, som mener Norge kunne funnet egne produkter å forby utenom direktivet.
Gulliksen minner om at det i direktivet ligger flere tiltak som må gjennomføres med tidsfrister i 2022, 2023 og 2024. Det kommer blant annet krav om forbruksreduksjoner for visse produkter. Flere land har allerede satt seg mål om kutt, og Sverige vil for eksempel halvere bruken av kaffekopper av plast innen 2026.
– I framtiden blir det for eksempel et forbud mot takeaway-beholdere i vanlig plast, og ikke bare isopor. Norge kunne valgt å gjøre en systematisk endring i stedet for å kun oppfylle minimumskravene. Det er dumt at et går så tregt, sier Naturvernforbundet-rådgiveren.
Klima- og miljøminister Rotevatn sier at han forventer at de fleste norske aktører er godt forberedt når forbudet trer i kraft 3. juli.
– Hva skjer dersom noen fortsatt selger engangsplast etter 3. juli?
– Jeg må presisere at det fra 3. juli er forbudt mot å produsere og importere disse produktene. Så dersom noen utsalgssteder sitter på produkter etter neste lørdag, skal de få lov til å tømme lageret, sier Rotevatn.