DNB Markets er i likhet med Nordea onsdag ute med en fersk konjunkturrapport, den forrige DNB-rapporten kom i august. Mye har skjedd i mellomtiden.
- Det har siden den gangen vært en tydelig oppgang i inflasjonstrykket i USA, men også i Europa. Presset i arbeidsmarkedet og de skyhøye energiprisene ser dessuten ut til enten allerede å ha fått eller å være i ferd med å få gjennomslag i lønnsveksten, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen.
DNB tror at kjerneinflasjonen, som Norges Bank styrer rentepolitikken etter, kan stige til opp mot 3 prosent i løpet av året. Det er godt over det langsiktige målet på 2 prosent. For låntakerne er det dårlig nytt, det øker isolert sett faren for renteøkninger.
Les også: Nordmenn har rekordhøy sum på Trumf-konto: - Ta ut pengene
Fire økninger
Haugland og DNB Markets spår derfor en kraftigere oppgang enn det Norges Bank så for seg rett før jul.
- Vi venter fire hevinger fra Norges Bank i 2022 og ytterligere to renteøkninger i løpet av første halvår 2023. Styringsrenten i Norges Bank vil da være på 2 prosent, og da er vi tilbake til høyeste rentenivået siden 2011.
- Men vi tror ikke at styringsrenten skal videre opp etter det. Rentehevinger biter mer enn før, fordi gjelden er så stor. Dessuten har norske husholdninger nesten utelukkende flytende renter, sier Haugland.
Får DNB rett i sine spådommer, kan en typisk boliglånsrente med flytende rente ligge på rundt 3,5 prosent mot utgangen av neste år. Norske låntakere har stort sett boliglånsrenter som svinger i takt med markedsrentene og ikke lån med avtalt bindingstid.
Argusøyne
Onsdag kveld norsk tid avholder den amerikanske sentralbanken Federal Reserve et viktig møte. Da kan det komme signaler om enda raskere renteøkninger i USA for å dempe den skyhøye inflasjonen.
- Det som skjer i USA, hvor mye påvirker det norske renter?
- Det er veldig viktig for rentene på lån med lange løpetider og viktig for mange bedrifter, ikke minst for næringseiendom. Men norske husholdninger er ikke så eksponert for disse rentene, svarer Haugland.
DNB tror Federal Reserve vil heve rentene fire ganger i år, i mars, juni, september og desember. Det er som spådommen i Norge. Men så kan den amerikanske sentralbanken kline til med ytterligere fire økninger i 2023 og to til i 2024. Da havner vi i så fall på 2,75 prosent.
Les også: Færre tror på lysere tider for økonomien
Flaskehalser
Både Norge og ikke minst USA sliter med press på den underliggende prisstigningen. Kjerneinflasjonen her hjemme kan ifølge Haugland holde seg over målet på 2 prosent en god stund fremover. Den vil trolig ikke være tilbake på inflasjonsmålet før i 2024.
Økningen skyldes i første rekke globale flaskehalser og forsinkelser av en sterk økning i produsentprisene.
- Denne prisoppgangen veltes over på leverandørkjeden og til slutt på forbrukeren. Vi vil særlig se det i februartallene, der det meste av prisøkningene kommer til effekt.
- En høy kjerneinflasjon har skjedd før, men da på grunn av en svakere krone og ikke et underliggende prispress. Denne gangen er det innenlandsk inflasjon som løfter prisene, ikke importprisene, advarer Haugland.
Les også: Høyeste prisstigning på 33 år
Kompensasjon
Det positive er at lønnsveksten kan bli den høyeste på mange år.
- Den totale inflasjonen er veldig viktig Norge og ellers i Europa. Lønnstakerne vil ha kompensert for de økende levekostnadene, sier sjeføkonomen.
DNB Markets spår en lønnsvekst i år og neste år på 3,8 prosent, den høyeste veksten siden toppen av oljeboomen i 2013.
En del av denne sterke veksten handler om lokale tillegg i fjor i privat sektor. Samlet lønnsvekst ble dermed klart sterkere enn ventet og utover rammen på 2,7 prosent.
Les også: Fellesforbundet krever solid lønnsvekst
Stramt
Haugland sier arbeidsmarkedet er stramt, og offentlig sektor holdt seg til rammen i fjor på 2,7 prosent. De endte opp med klar reallønnsnedgang, gitt en prisstigning fra 2020 til 2021 på ca. 3,5 prosent.
- Det ga en skjev lønnsfordeling for offentlig sektor, som de nå vil jevne ut. Med et stramt arbeidsmarked taler alt for sterkt lønnsoppgjør i år. Flaskehalsene i arbeidsmarkedet vil vare en stund til, og vi får sikkert også sterkere lokale tillegg, spår sjeføkonomen.
Da kan vi få såkalte annenhåndseffekter på inflasjonen: Høyere priser utløser høyere lønnskrav, som igjen kan føre til ytterligere prisvekst. Et viktig poeng er i hvor stor grad bedriftene klarer å velte økte kostnader over på forbrukerne. Bakteppet er høye energikostnader og et stramt arbeidsmarked.
Les også: Fikk sjokk da hun så hva Hafslund gjorde: – Det er regelrett svindel
Marginer
- Så langt har bedriftene unngått marginskvis, og det kan hende at de må godta dårligere marginer. Det er imidlertid veldig sannsynlig at de vil velte de økte lønnskostnadene over på konsumprisene. På toppen av dette har vi en oljeboom, så det er mange faktorer som virker på likt, konstaterer Haugland.
Hun er nå veldig spent på hva Teknisk beregningsutvalg (TBU) ender opp med av anslag for prisstigningen i år. Disse beregningene kommer om tre-fire uker og står sentralt i lønnsoppgjøret til våren.
- Det er et veldig viktig premiss når partene skal forhandle om lønn. Regjeringen har med strømpakken dempet oppgangen i konsumprisene, men uansett har det vært en veldig kraftig oppgang, påpeker Haugland.
Les også: Avliver populær koronateori: – Ikke den eneste falske nyheten vi har sett
Milde og kortvarige
Koronapandemien preger fortsatt norsk og internasjonal økonomi, men i mye mindre grad enn for ett år siden.
- Effektene av denne bølgen på økonomien er mildere og mer kortvarige enn i fjor vinter. Vi venter at aktivitetene tar seg godt opp på vårparten og legger til grunn at vi er i sluttfasen av pandemien. Det er et usikkert premiss, og vi kan få nye varianter som er farligere og som vaksiner biter mindre på.
- Men vi tror ikke på nye runder med nedstenginger og det jeg vil kalle aktivitetshemmende effekter. Det er lempet ganske tydelig på restriksjonene. Selv om økonomien har hatt en svak start på året, tror vi den kommer til å ta seg godt opp igjen på vårparten, sier Haugland.
DNB Markets venter derfor at den registrerte arbeidsledigheten vil holde seg på nivåene før pandemien, rundt 2,2 prosent. Det er historisk svært lavt på 2000-tallet. Et usikkerhetsmoment er tilgangen på utenlandsk arbeidskraft, om den blir lettere å få tak i.
- Hva har vært midlertidige pandemieffekter? Det kan ha skjedd preferanseskift, at utlendingene har fått øynene opp for at økonomien i hjemlandet holder seg godt oppe, sier sjeføkonomen.
Holkeføre
Den oljeavhengige norske kronen har de seneste dagene svekket seg nokså markert mot euro i takt med børsuroen. DNB Markets spår at ett år frem i tid må vi betale 10,20 kroner for 1 euro.
- Kronen svinger voldsomt om dagen. En litt raskere takt fra Norges Bank på renteøkningene kan være positivt for kronen. På den annen side er den amerikanske sentralbanken i en snuoperasjon, og store sentralbanker er i innstrammingsmodus. Det er holkeføre i markedene, konstaterer Haugland.
DNB venter at vi må ut med 9,27 kroner for 1 dollar ved utgangen av 2022. Dette anslaget er en konsekvens av forventet kursforhold mellom euro og dollar.
Moderat
Boligmarkedet har etter den ville veksten for ett år siden roet seg kraftig ned, og slik kan det bli også i 2022. Haugland og kollegaene spår en prisvekst under den generelle prisstigningen i samfunnet, altså en realprisnedgang.
- Vi kan i perioder oppleve fall i boligprisene, men hovedbildet er at veksten dempes. I snitt fra 2021 til 2022 venter vi en årlig vekst på rundt 2,5 prosent, sier sjeføkonomen.