*Nettavisen* Økonomi.

DNB: Dette påvirker kronen mest

BØRSAVHENGIG: Når den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 faller eller synker i verdi, påvirker det vår hjemlige krone.

BØRSAVHENGIG: Når den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 faller eller synker i verdi, påvirker det vår hjemlige krone. Foto: ((AP Photo/Richard Drew))

Storbanken har sett på hvilken faktorer som påvirker kronen mest. Svaret de kommer med, vil overraske deg.

30.08.20 13:15

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets kunne på et webinar denne uken avsløre hva som virkelig er viktig for den svært volatile norske kronen.

- Kronen er den valutaen i verden som beveger seg mest når S&P 500 endrer seg. Det er en valuta som svinger mye, og vi har fra tid til annen sett brå kronebevegelser, sa blant annet Østnor.

Men hva skulle sammenhengen være mellom den amerikanske aksjeindeksen S&P 500-indeksen, en bred aksjeindeks med de 500 største amerikanske selskapene, og kronekursen?

Les også: Drømmetall for Tesla og Musk

Noe går igjen

- Utgangspunktet var at vi har en følelse av det som er viktig hver gang kronen beveget seg. Det er noe som går igjen hvis vi maler med litt bred pensel og ser hva som har skjedd de seneste tre månedene og det seneste året, sier Østnor til Nettavisen Økonomi.

- Vi ser da at de største kronebevegelsene kommer når S&P 500 stiger eller faller. En sterkere S&P 500 gir en sterkere krone. Det er ingen sammenheng fra dag til dag, men våre beregninger viser at hvis S&P 500 endrer seg med 1 prosent, endrer kronen seg med en tredjedel av dette, forteller Østnor.

Klikk på bildet for å forstørre. EKSTREME UTSLAG: Det har vært ekstreme kroneutslag det seneste året, på grunn av koronakrisen. Mot dollar har kronen styrket seg i fem måneder på rad.

EKSTREME UTSLAG: Det har vært ekstreme kroneutslag det seneste året, på grunn av koronakrisen. Mot dollar har kronen styrket seg i fem måneder på rad. Foto: (Infront)

0,3 prosent av en euro på drøyt 10 kroner, utgjør ca. 3 øre. Det høres ikke så mye ut, men et børsfall eller børsrally på 30 prosent skulle da tilsi 1 krone mot eurokursen. Stemningen i verdens finansmarkeder er nøkkelen til sammenhengen.

- Gi meg én variabel som fanger det globale risikostemningen bedre enn S&P 500, sier Østnor litt retorisk.

Les også: Jubeltall for Trump - to nye børsrekorder

Handelskrigen

Markedsstemningen er viktig, usikkerheten endrer seg i verdens kapitalmarkeder. Eksempler på det er handelskrigen i fjor mellom USA og Kina. Markedene fryktet hva som skjer med økonomiene fremover, selv ordkrigen fikk begrensede umiddelbare effekter.

- Og det er tider hvor aksjemarkedene i USA ikke gjenspeiler markedsstemningen. Andre ganger er det andre variabler som fanger opp endringene bedre, som fryktindeksen, sier Østnor.

Grafen under viser hvor mye kronen endrer seg ved en 1 prosent endring i S&P. Som grafen viser, er den norske den som påvirkes mest (se helt til høyre).

Klikk på bildet for å forstørre. PÅVIRKES MEST: Den norske kronen er den valutaen i verden som de seneste tre månedene er påvirket mest av S&P 500-indeksen.

PÅVIRKES MEST: Den norske kronen (helt til høyre) er den valutaen i verden som de seneste tre månedene er påvirket mest av S&P 500-indeksen.

- Kommer sammenhengen overraskende på dere?
- Nei, jeg føler vi har sagt dette en god stund, og jeg kan gjerne starte forklaringen fra en annen vinkel. Norge er en liten, åpen økonomi, og da er det veldig viktig hva som skjer i verden rundt oss. Men vi har våre særegenheter, og kronen er en liten valuta i store sammenhengen, svarer Østnor.

Andre typer sjokk for markedene er koronakrisen og uenighet i OPEC-landene om produksjonskutt. En økt usikkerhet gir selvforsterkende spiraler i aksje-, kreditt- og valutamarkedene. Men oljeprisen er fortsatt viktig for kronen, selv om olje- og gassinntektene faller.

- Ja, oljeprisen er akkurat like viktig som den har vært seneste ti årene. Heller ikke her er det en sammenheng fra dag til dag eller fra måned til måned, men over lengre perioder holder sammenhengen.

Klikk på bildet for å forstørre. FØLG MED PÅ USA-BØRSENE: Den viktigste amerikanske aksjeindeksen betyr over tid mest for kronekursen, ifølge valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

FØLG MED PÅ USA-BØRSENE: Den viktigste amerikanske aksjeindeksen betyr over tid mest for kronekursen, ifølge valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets. Foto: Paul Weaver

Drøyt halvparten

- I drøyt halvparten av dagene følger kronekursen og oljeprisen hverandre, men det er også slik at mange dager gjør de ikke det. På disse dagene er bevegelsene mindre for både oljeprisen og kronekursen, men sammenhengen er der over tid.

- Oljesektoren gjør oss enda mer utsatt for hva som skjer internasjonalt. Hvis vi ikke hadde en krone som var sensitivt for det, ville det ha vært veldig rart, sier Østnor.

Han minner om at oljeprisen ikke bare er en råvare. Det er også veldig mye finansiell handel i olje på ren spekulasjon, uten fysisk levering av oljen.

- Brent Sport, nordsjøolje, er et typisk eksempel på det. Her er det ikke fysisk levering med mindre du sitter på til kontrakten til den forfaller, ellers er det mye kontantoppgjør.

Glem renteforskjellene

Norge har i perioder hatt mye høyere renter enn landene rundt oss. Det gjør det isolert sett attraktivt å kjøpe kroner, men renteforskjellene har ikke betydd noe for kronen siden 2016.

- Norges Bank kan overraske ved å justere opp renteforventningene, slik at kronen kan gå litt sterkere der og da. Men vi har bak oss en periode med ganske høy renteforskjell mot veldig mange land. Forskjellen har vært over 2 prosentpoeng, men likevel spilt en liten rolle, sier DNBs valutastrateg.

Østnor sier det skal godt gjøres at vi får en lengre periode med mange rentehevinger i Norge. DNB Markets spår tre hevinger frem til 2023 på til sammen 0,75 prosentpoeng.

Må kjøpe kroner

Av innenlandske faktorer er offentlige utgifter den faktoren som betyr mest for kronen. Norge har nå et stort budsjettunderskudd i statsfinansene. Det gjør at Norges Bank via Oljefondet må kjøpe kroner for å finansiere vår store import. Og det er store beløp det er snakk om, Norges Bank kjøper kroner for 2 milliarder kroner om dagen.

- Vi tror dette beløpet skal ned fremover. Selv under finanskrisen var vi ikke i nærheten av disse beløpene. Og da oljeprisen var høy og vi hadde overskudd på statsbudsjettet, solgte vi kroner og kjøpte valuta, sier Østnor om de store endringene i statsfinansene.

Et tilbakevendende tema i urolige tider, enten vi snakker om koronakrise, handelskrig eller annen uro, er at investorene flykter til sikre valutahavner. En slik havn er definitivt ikke norske kroner, tvert imot, derimot amerikanske dollar, japanske yen eller sveitsiske franc.

Mest likvid

- Dollar er den mest likvide valutaen og den du alltid får omsatt. Styrkingen av yen i urolige tider har ofte handlet om at japanerne har en veldig stor utenlandsformue. Når det begynner å blåse i markedene, henter de hjem deler av pengene og kjøper egen valuta, forteller Østnor.

Men sveitsiske franc er et større mysterium. Valutaen har siden 1990 mer enn doblet seg i verdi mot norske kroner (se grafen under) og mangedoblet seg siden 1960. Det har skjedd til tross for at Sveits har hatt blant de laveste rentene i verden og for tiden har negative renter.

Klikk på bildet for å forstørre. VEDVARENDE STYRKING: Sveitsiske franc har styrket seg kraftig mot norske kroner siden 1990, når vi ser bort fra koronautslagene i vår.

VEDVARENDE STYRKING: Sveitsiske franc har styrket seg kraftig mot norske kroner siden 1990, når vi ser bort fra koronautslagene i vår. Foto: (Infont)

- Hvorfor vil investorene kjøpe en slik valuta?
- Det er noe vanskelig å forklare, medgir Østnor.

- Men Sveits har en stor finanssektor i forhold til størrelsen på landets økonomi. De har et stort overskudd i utenriksøkonomien, og veksten har vært motstandsdyktig mot sjokkene i verdensøkonomien. Sveits selger mye luksusvarer og legemidler, som rammes mindre av nedturer. Men fortsatt er ikke årsakene helt ut forklart, sier Østnor.

Les også: Amerikansk gigant legger ned to avdelinger i Norge: – Begynner å bli trøtt og lei av dette

Varig svak

DNB Markets og Handelsbanken Capital Markets tror på en permanent svak krone fremover målt mot historiske verdier. 10 kroner for 1 euro kan bli den nye normalen, blant annet fordi olje- og gassinntektene stuper.

Norge nyter ikke lenger godt av svært høye priser på vår viktigste eksportvare, som vi gjorde tidligere på 2000-tallet.

- Da opplevde vi tidenes flaks på to måter. Kinas inntog i verdensmarkedet gjorde at vi kunne kjøpe billige varer i en periode hvor prisen på det vi solgte mye av var veldig høy, sier Østnor.

Det såkalte bytteforholdet var helt fantastisk sett fra Norges side: Forholdet mellom prisene på varer vi selger til utlandet og kjøper fra utlandet.

Gode oppgjør

- Det gunstige forholdet løftet også lønnsveksten mye, det ga oss råd til å gi oss selv gode lønnsoppgjør. Baksiden var at konkurranseevnen vår ble dårligere, påpeker valutastrategen.

Og nå er altså kronen vesentlig svakere enn den var for ett år siden, for ikke å si fem og ti år siden. Kronesvekkelsen har gjort jobben for eksportindustrien at norske varer er blitt billigere i utlandet.

Alternativet til egen krone hadde vært en felles valuta. I verste fall måtte vi da ty til store lønnskutt, fordi norske varer og lønninger ble for dyre i forhold til landene vi konkurrerer med.

Her er 29 tips som gir deg bedre økonomi: Du sparer minst 60.000 i året (+)

Smertefullt

- Se på Hellas som hadde euro. De måtte gjenopprette konkurranseevnen gjennom lavere vekst i lønninger og priser enn konkurrentene, som var en smertefull prosess, sier Østnor.

Og de tre baltiske landene hadde knyttet seg opp mot euro med egen valuta gjennom en fastkurs, da finanskrisen traff i 2008 og 2009. Men disse landene hadde en annen forhistorie enn Norge, som lettet omstillingen.

- De ansatte i offentlig sektor godtok 20 prosent lønnskutt, og Estland, Latvia, og Litauen var blant de landene som kom seg raskest på beina etter finanskrisen. De hadde en liten fordel av at de var nyrike etter frigjøringen fra Sovjetunionen, sier Østnor.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.