Gå til sidens hovedinnhold

DNB girer om: Tar opp kampen om forbrukslån

DNB vil ikke lenger sitte rolig å se på at kundene deres tar opp forbrukslån i andre banker.

Markedet for forbrukslån vokster kraftig, med en årsvekst i 2018 på 10 prosent. Men den desidert viktigste aktøren i det norske bankmarkedet har ikke tatt del i denne veksten: DNB.

Siden 2014 har DNB faktisk hatt en nedgang i usikrede utlån til forbrukere.

- Tallene våre for fjerde kvartal i fjor viste vel at vi ikke har tatt del i veksten i dette markedet, konstaterer personmarkedsdirektør Ingjerd Blekeli Spiten i DNB overfor Nettavisen.Økonomi.

DNB har derimot de seneste årene ryddet opp i jungelen av ulike kredittkort og vilkår. Storbanken er heller ikke villig til å betaler flere hundre kroner per klikk på Google når lånesøkere er på jakt etter forbrukslån.

Les også

Bussjåfør kastet av skoleelev: - Vi skal ikke oppdra barna deres


Sagt opp alle avtaler

- Vi har justert våre priser og også sagt opp alle våre avtaler med agenter som formidler slike lån. Kundene oppfattet det som uklart hvem som var den egentlige långiveren, sier Spiten om strategien.

- Vi skal ha rak rygg og dekke et behov, men ikke skape et behov og markedsføre slike lån aggressivt. Signalet er at DNB er en leverandør av forbrukslån og kredittkort, der vi ønsker å jobbe langs alle akser og gi kundene vår en god rådgivning.

- Er du bekymret over aggressive konkurrenter i dette markedet?
- La meg si det sånn, totalmarkedet har vokst langt mer enn det vi har gjort.

12 prosent

Hos DNB kan kundene ifølge hjemmesidene få et forbrukslån på inntil 250.000 kroner, med løpetid inntil 5 år. Alle som innvilges forbrukslån i storbanken, får den samme renten på 12 prosent. Det gir en effektiv rente 14,17 prosent for et lån 70.000 kroner over 5 år.

- Er det en grei rente?
- Ja, vi synes at prisingen er ganske fair. Det er konkurrenter i markedet som opererer med en nominell rente ned mot 9,9 prosent. Når vi tester dette, oppdager vi at renten kan være på 15-17 prosent, svarer Spiten.

- Hvor hard er priskonkurransen på forbrukslån?
- Det er nok ikke bare på pris vi konkurrerer, men om kundene skal få lån eller ikke.

Les også

Stortingets telefonkonge: Lundteigen har en telefonregning på 85.000 kroner


Samfunnsansvar

- Føler dere som den desidert største banken i Norge et ekstra samfunnsansvar for å holde igjen på forbrukslån?
- Ja, helt klart. Vi har sagt at en sterk vekst ikke er i tråd med vårt samfunnsansvar, men denne strategien har også kostet, svarer Spiten.

- Men kan dere sitte rolig og tape markedsandeler?
- Inntil nå har vi sittet veldig rolig, men heretter skal vi ikke lenger sitte i ro. Vi har som sagt ikke hatt veldig stor vekst på usikret kreditt, og vår erfaring er at mange av våre boliglånskunder har forbrukslån i andre banker.

- Men vi ønsker at kundene kan samle vår lån hos oss, slik at vi kan få bedre oversikt over kundens økonomi og tilby dem bedre rådgivning. Vi ser ingen grunn til at kundene skal gå andre steder for å ta opp slike lån. Det virker som om en del kunder ikke har full kontroll på hva de har i totale lån, supplerer produktansvarlig Maria Løvold.


Akutt behov

- Hvilke kunder anbefaler dere å ta opp forbrukslån?
- Du kan få et akutt finansieringsbehov når du må reparere tennene, må finansiere et ødelagt rør på badet eller ønsker ny varmepumpe eller solceller på taket. Det er ikke alle som synes det er naturlig å ta dette inn i et ordinær boliglån over 25 år, svarer Løvold.

Det er ifølge DNB vanlig kredittvurdering som gjelder ved forbrukslån, men storbanken sier nei til alle kunder som er under 23 år. Studenter kan få kredittkort med ramme opp til 25 000 kroner, men de får kun ett kredittkort.

Ellers gjelder det overordnede kravet om maksimalt fem ganger inntekten i samlede lån, og de som søker, må ha fast inntekt.

Kundene kan nå gir samtykke til at DNB og andre banker kan hente inn ligningsdata og lønnslipp fra Altinn, noe DNB applauderer. Det automatiserer og effektiviserer lånebehandlingen.

Les også

Svenskene i strupen på Skavlan: - Slutt å lag underholdning med et trist kvinnesyn


De fleste får nei

- Det er ikke slik at kundene får svar på minuttet, men hvis alt ser ut til å være i orden, får de svar nokså omgående. De som ikke består den automatiske kredittscoren, sendes over til manuell behandling. Brorparten av de som søker hos oss, får avslag, hevder Løvold.

Finansminister Siv Jensen har kommet med innstramminger påforbrukslån. Bankene må blant annet forsikre seg om at folk som ønsker forbrukslån eller kredittkort, tåler en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Kundens samlede gjeld må ikke overskride fem ganger årslønnen. Det stilles også krav til månedlig nedbetaling og et nedbetalt lån i løpet av fem år. Bankene har frist på seg til 15. mai i år på å implementere tiltakene.

Liten betydning

- Vi deler myndighetenes tankegang og har støttet disse innstrammingene. Men selv med innskjerpede regler i forskriften, tror vi ikke at denne innskjerpingen vil få store utslag hos oss på mislighold og tap. Vi har hatt en streng kredittpolicy i alle og har også i dag lave tap, hevder Løvold

Og 1. juli implementeres det nye nasjonale gjeldsregisteret, noe hele finansbransjen ser frem til. Løvold har selv sittet i styret i Norsk Gjeldsinformasjon, som er banknæringens egen gjeldsportal. Med det nye registeret får långiverne utvekslet informasjon om kundenes totale gjeldsbelastning.

- Vi ønsker det nye registeret velkommen. Da får bankene plikt til å gi fra seg kundeopplysninger, sier Spiten.

Inn i skolen

DNB ser at flere kunder ikke tør å åpne regningene de får, og etter hvert mister de kontrollen over sin økonomi. Både Spiten og Løvold er opptatt av at kunnskapene om personlig økonomi må komme i skolepliktig alder.

- Det er behov for å få inn personlig økonomi som eget fag. Månedlig får vi henvendelser fra videregående skoler om å holde foredrag om økonomi. Vi skal helt klart fortsette å bidra til bevisstgjøring og opplæring, blant annet gjennom læringsverktøyet «Lærepenger», sier Spiten.

Kommentarer til denne saken