Da koronapandemien brøt ut i vår, signaliserte Norges Bank nokså raskt at de så for seg uendrede renter i to år fremover. Signalene kom da sentralbanken i begynnelsen av mai satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent.
Høsten 2022 var det mest sannsynlige startpunktet for økte renter. Men nå kan en effektiv koronavaksine være på plass ganske snart. Dessuten er boligprisveksten i Norge overraskende høy, som også drar opp gjeldsveksten til husholdningene.
Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets skriver derfor i en fersk oppdatering at det kan komme en økning så tidlig som andre halvår i 2021.
Les også: Vi må regne med nullrente i lang tid fremover
Sterk oppgang
- Det er snakk om mer å påpeke hva som er mulig enn det vi tror mest på. Vi holder fortsatt mars 2022 som mest sannsynlig, sier Berg til Nettavisen Økonomi.
- Men poenget er at hvis vi får et gunstig virusforløp, kan vi få en sterk aktivitetsoppgang støttet av et vellykket vaksinasjonsprogram og slutten på nedstenginger, fortsetter han.
DNB Markets tror det mest sannsynlige er tre rentehevinger gjennom 2022 og 2023 på til sammen 0,75 prosentpoeng. Den andre hevingen spås å komme i slutten av 2022.
0,75 prosentpoeng i økt boliglånsrente betyr for et lån på 2 millioner kroner 15.000 kroner i høyere renteutgifter før skatt, 1250 kroner måneden.
Les også: Derfor kan det være en god idé å binde renten nå
Robust
Norges Bank har lagt vekt på at den norske økonomien må være robust før det kan bli snakk om å øke styringsrenten. Det må være klare tegn til en normalisering av økonomien, skrev sentralbanken skrev i sin pengepolitiske rapport i september.
Men Norges Bank har også sagt at ubalanser i økonomien kan gi en raskere renteøkning enn antatt. Slike ubalanser er typisk en høy boligprisvekst og en høy gjeldsvekst. Norges Bank slo nylig alarm om husholdningenes gjeld.
De seneste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at husholdningenes gjeld på årsbasis økte fra 4,7 prosent i september til 4,8 prosent i oktober. Det er godt over inntektsveksten, og norske husholdninger ligger på verdenstoppen i gjeld.
Husholdningenes høye gjeld er det som bekymrer mest i den norske økonomien.
Aktivitetene viktigst
Det rekordlave rentenivå er den viktigste faktoren til den kraftige prisveksten i boligmarkedet. Torsdag får vi fasiten for boligprisene i november måned.
- Hva er den viktigste faktoren som kan øke renten raskere, boligprisene eller koronaforløpet?
- Det er det realøkonomiske, det vil si aktivitetsoppgangen. Norges Bank har siden pandemien bør ut kommunisert det som det viktigste. I krisen gir sentralbanken full gass så lenge økonomien trenger det.
Les også: Alexandra Morris tror glansdagene til Big Tech er over: – Har vært helt ekstremt (+)
- Men får vi en sterk oppgang i aktivitetene, letter ansvaret fra skuldrene til Norges Bank. Da kan de ta mer hensyn til finansiell stabilitet, svarer Berg. Med andre ord, da kan de bekymre seg mer over gjeldsvekst og boligpriser.
De norske pengemarkedsrentene steg tidligere i høst, men det skyldtes mest dårligere likviditet i markedet og ikke renteforventningene. 3-måneders pengemarkedsrente (Nibor) har falt tilbake til 0,36 prosent (se grafen under).
Ledigheten økte
Det kan også komme en raskere renteøkning hvis arbeidsledigheten faller uventet og utnyttelsen av ressursene tar seg opp mer enn ventet. Men de seneste ledighetstallene fra NAV viser at ledigheten steg fra oktober til november.
Alt i alt mener Berg i oppdateringen at en sterk gjeninhenting i økonomien kombinert med den høye boligprisveksten kan gi en renteøkning allerede neste år. Hvis boligprisene fortsetter å stige med 8-10 prosent, kan det bli en renteøkning høsten 2021, selv om hovedspådommen altså er mars 2022.
Norges Bank endrer i utgangspunktet renten med 0,25 prosentpoeng av gangen, unntaket var den ekstraordinære koronasituasjonen i vår. Sentralbanken kommer om drøye to uker med sin seneste pengepolitiske rapport og en større analyse. Da kan det komme nye rentesignaler.