Neste torsdag er det rentemøte i Norges Bank. Da skjer det ingenting med styringsrenten. Det interessante er hvilke nye rentesignaler som kommer fra sentralbanken: Når kan vi regne med første økning på 0,25 prosentpoeng?
Rentemarkedet har fullt priset inn en økning på 0,25 prosentpoeng i desember, men har vært delt på midten om økningen kommer allerede over sommeren. Nordea Markets utelukker ikke to hevinger i år.
DNB Markets skriver i et ferskt notat at nye nøkkeltall og ny informasjon støtter opp under en raskere renteøkning. På rentemøtet i neste uke tror de derfor at Norges Bank indikerer en økning i september, men ikke helt utelukker desember.
Les også: Tjener fett på boliglån - slik skviser bankene deg
Villrede
Norges Bank signaliserte i mars fem-seks renteøkninger de nærmeste to årene. Markedet har imidlertid vært i villrede om den første hevingen kommer i september eller desember.
Men DNB Markets venter at Norges Bank om en uke sier det er større sannsynlighet for en renteøkning i september. DNBs eksperter tror også sentralbanken holder døren åpen for en ytterligere økning på 0,25 prosentpoeng i desember.
Renter var også tema på Storebrands store investeringskonferanse torsdag. Og DNB får støtte av porteføljeforvalter Sigve Dagsønn Stabrun i Storebrand.
Les også: Advarer mot hyttesmell: - Vi er bekymret
1,5 prosent
- Vi tror Norges Bank vil begynne å heve i september. Utover mot 2023 tror vi sentralbanken hever styringsrenten opp til 1,5 prosent. Det er litt mer enn det som ligger i rentebanen til Norges Bank i dag. Får vi den oppgangen vi tror, tror vi de lange rentene vil løfte seg tilsvarende, sa Stabrun på seminaret.
Men hvis det er noen trøst for låntakerne: Vi skal ikke tilbake til rentenivået på begynnelsen av 2000-tallet, det vil si 5-6 prosent.
- At vi kommer dit vi var for 15 og 20 år siden, tror vi fortsatt at vi kan se langt etter, sa Stabrun.
To hensyn
DNB skriver at på den ene siden ønsker Norges Bank så raskt som mulig å droppe de rekordlave rentene som har stimulert norsk økonomi under pandemien. På den annen side må sentralbanken være sikker på at de fleste husholdningene og selskapene tåler høyere renter.
DNB føler seg mer sikker på at husholdningene gjør det, men en betydelig del av norske bedrifter ligger etter i gjeninnhentingen. Det er også fare for et tilbakeslag til høsten, som taler mot raske renteøkninger.
Norges Bank har siden de historiske rentenedsettelsene i fjor vår sagt at det må være klare tegn til en normalisering av økonomien før de hever styringsrenten.
Les også: Lånekassen skrur opp renten på fastrente - for tredje gang i år
Utrullingen avgjør
Nøkkelfaktoren er vaksineutrullingen. Jo flere som er fullvaksinerte, desto lettere å slippe opp på smitteverntiltakene. Da kan samfunnet normaliseres, som gjør at rentene kan settes opp.
På mellommøtet til Norges Bank i mai kom det ingen nye signaler av betydning, noe det sjelden gjør på slike mellommøter.
Hva har så skjedd i norsk økonomi som kan påvirke renten? Kronen ligger rett over 10 kroner mot euro (se grafen under) og rundt nivået 8,25-8,30 mot dollar.
Det er trolig en grei krone for sentralbanken, også når man ser på den importveide kronekursen og hva Norges Bank har sett for seg, ifølge DNB.
Oljeprisen er på et noe høyere nivå, og DNB mener det trekker litt i retning av en raskere renteøkning.
Lave markedsrenter
Markedsrentene er lavere enn det Norges Bank så for seg. Det såkalte risikopåslaget over styringsrenten er på svært lave nivåer. Normalt ligger 3-måneders pengemarkedsrente - Nibor - ca. 0,40 prosentpoeng over styringsrenten.
Så langt i andre kvartal er Nibor-rentene en del under det. Lavere pengemarkedsrenter enn antatt gjør det litt lettere å heve styringsrenten, fordi disse rentene påvirker hva husholdninger og bedrifter må ut med for sine lån.
Ferske ledighetstall viser at arbeidsledigheten i Norge faller. DNB mener at nedgangen i ledigheten styrket forventningene til Norges Bank om en bedring i økonomien.
Norsk økonomi vokste i april med 0,3 prosent, litt mer enn det ekspertene så for seg. DNB venter at Norges Bank holder utsiktene for veksten i fastlandsøkonomien uendret. I mars spådde sentralbanken en vekst i år på pene 3,8 prosent.
Bedre ute
Internasjonalt har utsiktene bedret seg i store land som USA og Storbritannia, men også i en viss grad i vårt naboland Sverige. DNB mener likevel at Norges Bank er litt for optimistisk til utsiktene i eurosonen og tror sentralbanken gjør en liten oppjustering av utsiktene.
Det er tegn til høyere inflasjon ute, og isolert sett betyr det fare for høyere renter. Alt i alt tror likevel DNB at Norges Bank ikke vektlegger de internasjonale utsiktene for mye.