Torsdag 18. mars er det ordinært rentemøte i Norges Bank med full pengepolitisk rapport. Det betyr at sentralbanken kommer med nye rentesignaler og prognoser for norsk økonomi.
Spenningen er stor i markedet om det blir en klar oppjustering av den såkalte rentebanen, den forventede renteutviklingen de nærmeste årene. Norges Bank har hittil signalisert uendrede renter i ett år fremover, og at den første hevingen til 0,25 prosent kommer i mars 2022.
Men seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets skriver i en kommentar torsdag at ny informasjon taler for raskere renteøkninger. Den første økningen kan komme mot slutten av 2021.
Les også: Smell for fastrentelån: Nå har nordmenn dårlig tid
Stor usikkerhet
Norge Bank vil ifølge Aamdal neste uke legge vekt på usikkerheten rundt koronapandemien og hvor raskt smitten sprer seg. Vaksineutrullingen vil påvirke aktivitetene i økonomien fremover.
På rentemøtet i neste uke (formelt ettermiddagen 17. mars) kommer det ingen økning. Men det er ifølge Aamdal og DNB minimum 50 prosent sannsynlighet for en økning allerede i desember. Deretter kommer det tre økninger i 2022, hver på 0,25 prosentpoeng, før rentekurven flater ut.
Får ekspertene i DNB Markets rett, kan altså boliglån med flytende renter blir 1 prosentpoeng dyrere innen utgangen av 2022. For et lån på 2 millioner kroner tilsvarer det i utgangpunktet 20.000 kroner i økte renteutgifter, før skatt. Etter skatt snakker vi om 1300 kroner mer i måneden.
Kronen har styrket seg, som følge av nye signaler om produksjonskutt fra Opec-landene og forhåpninger om raskere renteøkninger fremover. Det kan altså bli en liten kronesmell hvis Norges Bank mot formodning demper rentesignalene.
Ubalanser
I en annen kommentar torsdag skriver Oddmund Berg i DNB Markets at mange spør seg om Norges Bank vil bruke faren for finansielle ubalanser til å sette opp renten. En slik ubalanse kan være et boligmarked som tar fullstendig av, med tilhørende sterk gjeldsvekst.
Den sterke boligprisveksten bekymrer flere, og den er kommet etter at sentralbanken i mai i fjor satte ned styringsrenten til rekordlave 0 prosent. Men Berg tror utsiktene for renteøkninger neste år vil dempe veksten fremover.
Noen ekstra måneder med sterk boligprisvekst har bare en marginal innvirkning på en mulig ubalanse. Berg skriver at hovedprioriteringen til Norges Bank er å sikre en best mulig gjeninhenting i økonomien.
Les også: Nordea spår rentesjokk for nordmenn
Sårbart
Men senest i november i fjor var Norges Bank opptatt av den høye husholdningsgjelden og de høye boligprisene. Dette utgjør for tiden den største sårbarheten i norsk økonomi. Sentralbanken vurderte likevel at risikoen ikke hadde endret seg det seneste året.
Boligmarkedet er en av flere faktorer som påvirker finansiell stabilitet. Et solid bankvesen og velfungerende finansmarkeder og betalingssystemer er minst like viktig. Boligprisveksten og gjeldsveksten må derfor ses i lys av det.
Og på 2000-tallet har det ifølge DNB vært en årsvekst i boligmarkedet på over 10 prosent i 9 av 20 år. Vi snakker da om årsvekst brutt ned på enkeltmåneder, eksempelvis fra februar 2020 til februar 2021.
Alt i alt konkluderer Berg med at den sterke boligprisveksten ikke bør være avgjørende for rentevurderingen og signalene Norges Bank kommer med i neste uke.