Gå til sidens hovedinnhold

DNB over 90 prosent i Sbanken - alt klart for oppkjøp

DNB har over 90 prosent av aksjene i Sbanken, kun Konkurransetilsynet kan stoppe storbanken fra et oppkjøp.

DNB melder mandag ettermiddag at 90,9 prosent av aksjonærene i Sbanken har sagt ja til det forbedrede budet på 108,85 kroner per aksjer. Andelen inkluderer de 9,9 prosentene banken eier selv, slik at mål er nådd med så å si aller minste margin.

81 prosent av aksjonærene i DNB hadde ved akseptfristens utløp sagt ja. slik at det var DNBs egne aksjer som ble utslagsgivende. Nå er det bare Konkurransetilsynet som kan stoppe DNBs planer.

DNB var etter den første budfristen 24. mai ikke i nærheten av å nå målet om minimum 90 prosent tilslutning. Kun 53 prosent av Sbankens aksjonærer sa ja, i tillegg til til de 9,9 prosentene som DNB eier selv. Fristen for å godta DNBs bud ble derfor forlenget til 7. juni.

Les også: Kundeflukt etter DNB-planer, konkurrent lokker med superrente

Sukret pillen

Men heller ikke da var den nødvendige oppslutningen nådd. DNB høynet derfor budet med 5 kroner til 108,85 kroner per aksje. Aller siste akseptfrist ble satt til 14. juni kl. 16.30, det kommer ingen flere tilbud. Samtidig kunngjorde DNB for en uke siden at de var over en eierandel på 67 prosent og kunne vurdere en fusjon.

DNB kan eie inntil 10 prosent av aksjene i Sbanken eller over 90 prosent. Da kan storbanken tvangsinnløse de resterende eierne i banken. Ved eierandeler mellom 67 prosent og 90 prosent kan DNB fusjonere Sbanken inn i DNB, med oppgjør i DNB-aksjer.

Aksjekursen til Sbanken mandag lå på 106 kroner. Kursen har falt noe etter at det forbedrede budet ble kjent for en uke siden (se grafen under). Markedsverdien av banken mandag ettermiddag var 11,39 milliarder kroner, mens verdien av DNB var 293,02 milliarder.

DNB offentliggjorde i midten av av april et kontantbud på Sbanken som tilsvarte 11,1 milliarder kroner, 103,85 kroner per aksje. Budet ble altså forhøyet med 5 kroner per aksje for en uke siden.

- Trist og jævlig

I Facebook-gruppen « Redd Sbanken - Nei til DNB» hagler det med reaksjoner etter nyheten mandag kveld, og de aller fleste er negative.

- Dette er bare trist, er det en som skriver.

En annen tar det enda skritt lenger og skriver at det er «trist og jævlig». Andre kaller pengene fra DNB for «judaspenger», og noen bruker også ord som egentlig ikke egner seg på trykk.

En annet medlem mener blant annet at «DNB har pissa på den lille mann».

Helt rått

DNB-sjef Kjerstin Braathen uttalte blant annet i april at de med oppkjøpet har en mulighet til å samle «to av Norges råeste kompetanseklynger på digitale kundeopplevelser til et stort innovativt miljø på tvers av kontorene våre i Bergen og Oslo».

Huseierne advarer imidlertid sterkt mot et oppkjøp og mener det fører til at DNB blir kvitt sin mest brysomme konkurrent. Organisasjonen støtter seg på en fersk undersøkelse fra Oslo Economics, som peker på at Sbanken på flere områder er en av DNBs nærmeste konkurrenter.

Les også: DNB-økonomene har bestemt seg - da kommer første renteøkning

– Analysen viser at det er svært uheldig om DNB får anledning til å fjerne Sbanken som sin mest brysomme konkurrent. Sbanken er den aller viktigste utfordreren i det norske bankmarkedet.

- Banken har gjennom 20 år vært med å disiplinere alle de andre bankene, ikke minst DNB, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne i en melding.

Stort oppkjøp

Avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet uttalte til Nettavisen Økonomi i april at det er et stort oppkjøp. Men konkurransemyndighetene vil gjøre som i alle slike saker og se om oppkjøpet skader konkurransen i markedet.

- Dette er vurderinger vi vil gjøre når vi får meldingen, om dette vil få negative konsekvenser, sa Nesse for to måneder siden.

Det er ulike faser og frister når konkurransemyndighetene skal ta stilling til oppkjøpet.

– Vi har en dialog med de involverte partene, og etter at en melding er kommet til oss, starter fristene. I fase én må vi innen 25 virkedager ta stilling til om saken kan klareres eller om det må gjøres ytterligere undersøkelser, sier Nese og fortsetter:

– Hvis det må gjøres ytterligere undersøkelser, skal det innen 25 virkedager sendes et varsel til partene, og så må det innen 70 virkedager bestemmes om det skal inn i en eventuelt ny fase, uttalte Nesse i april om fremdriften.