DNB-sjefen: - Usunn utvikling

KRITISK: DNBs avtroppende konsernsjef Rune Bjerke er kritisk bankenes utlånspraksis på forbrukslån. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

KRITISK: DNBs avtroppende konsernsjef Rune Bjerke er kritisk bankenes utlånspraksis på forbrukslån. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

- Det har vært en bekymringsfull utvikling, og vi har ikke tatt del i den, sier avtroppende DNB-sjef Rune Bjerke.

14.07.19 12:04

Avtroppende DNB-sjef er sterkt kritisk til hvordan bankene har solgt forbrukslån. Men han tror ikke DNB får større tap med det nye gjeldsregisteret på plass.

Forbrukslån har vært markedsført aggressivt de seneste årene og hatt en sterk vekst. Men Finanstilsynet har gått hardt ut mot utlånspraksisen i seks banker som de har undersøkt. Tilsynet har også avdekket at det er sendt hele 470.000 saker til inkasso i markedet for usikret kreditt.

- Den utviklingen som har vært, har vært veldig usunn. Det har vært en bekymringsfull utvikling, og vi har ikke tatt del i den, sier avtroppende DNB-sjef Rune Bjerke til Nettavisen Økonomi.

DNB har vært tilbakeholdne i dette markedet, men signaliserte i et intervju med Nettavisen Økonomi i vår at de nå vil ta opp kampen mot konkurrentene.

Sunnere retning

- Vi føler at markedet beveger seg i en sunnere og sunnere retning. Og vi får et gjeldsregister som gjør at vi kan se kundenes totale økonomi og kan yte usikret kreditt til de som tåler det, sier Bjerke.

Men med det nye gjeldsregisteret på plass fra 1. juli, frykter bankanalytikere at det kommer økte utlånstap.

- Du skal ikke se bort fra at det i en overgangsperiode vil bli noe økte tap. Men det blir i andre banker, ikke i vår bank, lover Bjerke.


DNB var på pressekonferansen for andre kvartal inne på at det er en tøff konkurranse i personmarkedet, spesielt for boliglån. Men konkurransen har ifølge storbanken endret seg de to seneste årene fra å konsentrere seg om ungdom til kollektivavtaler med akademikerorganisasjoner.

Diskrimineres

Nettavisen Økonomi har skrevet at medlemmer av disse organisasjonene i mange banker får bedre betingelser enn individuelle, solide kunder. Det mener en økonomiekspert man ikke bør godta.

- Er det et tankekors at medlemmer av en organisasjon tilbys slike superbetingelser?
- Det er et tankekors at organisasjonstilknytning skal bety noe. På den annen side, det å være medlem av en organisasjon, ta del i et fellesskap... vi ser at sterke fellesskap har evnen til å forhandle på vegne av flere og ikke bare én, svarer DNB-sjefen.

DNB har i mange år slitt med lav kundetilfredshet i det norske personmarkedet. I fjorårets store, årlige bankundersøkelse fra EPSI Norway, havnet banken nest sist, med en målt kundetilfredshet på 67,5 poeng. Bransjesnittet var på 71,6. Sbanken toppet, mens Nordea overtok jumboplassen DNB hadde i 2017.

- Dette bildet er litt mer sammensatt, parerer og nyanserer Bjerke.

Best likt

- Blant ungdom er vi den best likte banken i Norge og har faktisk vært det en god stund. Når vi ser på den totale omdømmeposisjonen og kundeposisjonen, ser vi at enkelte andre banker er bedre enn oss. På den annen side har vi en bedre omdømmescore enn vi noensinne har hatt, hevder han.

Ifølge Bjerke har DNB i tre-fire kvartaler ligget på godt over 70 i kundetilfredshet.

- Det betyr at vi er en godt likt bank. Og for en markedsleder å være en godt likt bank til enhver tid blant alle, det skal godt gjøres.

DNB-konsernet har de seneste tolv månedene hatt en total utlånsvekst på 6 prosent. Det er høyere enn den innenlandske kredittveksten i Norge. Spørsmålet blir da om lederen for den desidert største banken i Norge er komfortabel med å vokse noe mer enn markedet generelt.


Veldig komfortabel

- Jeg er veldig komfortabel med kvaliteten i den veksten. Det skyldes både at vi har en spredt kundeportefølje, og at soliditeten til kundene beveger seg mer og mer i positiv retning. Vi har vært flinke til å dra ned eksponeringen mot det som er utsatt for store svingninger i oljeprisen og fraktrater, og sånn sett har vi ligget i forkant.

Bjerke går 1. september av som konsernsjef i DNB. Etter snart 13 år ved roret overlater han stafettpinnen videre til finansdirektør Kjerstin Braathen.

- Hvilken bank etterlater du deg?
- Andre skal få vurdere innsatsen min som toppsjef. Men DNB er en fantastisk bank i global sammenheng, og det kommer det til å være uavhengig av lederskiftet, med så mye dyp og bred kompetanse. Å ha rollen som verdens mest ledende digitale bank, kommer til å bli videreført.

Veldig vemodig

Den avtroppende sjefen la torsdag denne uken frem sitt 50. og siste kvartalsregnskap.

- Hvor vemodig var det?
- Det var veldig vemodig, fordi dette har vært en utrolig morsom rolle å inneha og fantastisk fine mennesker rundt. Det gjelder både de som jobber her og de kundene du har vært så heldig å få møte.

- Å gi slipp på det er noe man gjør med litt tungt hjerte. På den annen side, det er ålreit å slutte selv og ikke bli tvunget til det, sier Bjerke, og småler.

Han overtok som DNB-sjef ved årsskiftet 2006-2007, etter å ha vært konsernsjef i Hafslund.

Bratt lærekurve

- Du hadde ingen bankerfaring før du kom til DNB, var det en bratt lærekurve?
- Jeg skal være ærlig nok til å innrømme at da finanskrisen kom i 2008, fikk jeg en brattere lærekurve enn det de fleste toppsjefer får oppleve noen gang. På godt og vondt var denne krisen veldig viktig og bra for DNB, fordi man fikk testet ut alle deler av banken, svarer Bjerke.

- Ja, hvor dramatisk var den krisen for DNB?
- Det var en veldig dramatisk krise for banker over hele verden, og det kunne ha vært en enda mer dramatisk krise for norske banker også. Men heldigvis hadde vi en sentralbank, et finansdepartement og en regjering som gjorde det mulig uten å bruke skattebetalernes penger og som tilførte likviditet i en tid da markedene var stengt.

- Fryktet du noen gang for DNBs fremtid?
- Finanskrisen var en likviditetskrise. DNB hadde faktisk positive regnskapstall gjennom hele 2008 og 2009, så det var ikke snakk om at banken ikke tjente penger eller at banken ikke var solid. Men markedene som alle banker er avhengige av, var stengt. Og det staten da gjorde, var ganske genialt, svarer Bjerke.


Helt avhengig

De internasjonale finansmarkedene var i praksis stengt for å låne penger, som DNB og andre norske banker er helt avhengig av for å finansiere sine utlån.

Bjerke viser til at Finansdepartementet innførte en slags auksjonsprinsipp, der staten byttet statspapirer mot de sikreste papirene som bankene hadde. På den måten fikk norske banker låne rimelig via sikre, norske statsobligasjoner.

- Dermed fikk man konkurranseutsatt tilgangen på det beste av alle papirer som finnes i Norge. Det gjorde at norske banker kom seg igjennom dette på en veldig fin måte. Dessuten tjente staten på denne ordningen, oppsummerer Bjerke.

Danker ut konkurrentene

DNB har i aksjemarkedet klart seg langt bedre enn noen av sine nordiske konkurrenter. Før sommeren tok Norges største bank igjen Nordens største bank Nordea i markedsverdi. Nordea-konsernet er et mye større finanskonsern enn DNB.

- Jeg tror vi fortsatt har mulighet til å hevde oss godt i nordisk sammenheng. DNB har gjort noen kloke disposisjoner underveis, som å rebalansere utlånsporteføljen til de største kundene, sier Bjerke om utviklingen.

- Vi har kuttet kraftig ned på filialnettet da kundene ble selvbetjent. Og så har DNB bygget opp kapital, som har gjort at vi er tvunget til å levere effektive resultater. Det er fantastisk snuoperasjon som de ansatte står bak, roser den avtroppende konsernsjefen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.