*Nettavisen* Økonomi.

DNB-sjefen knuser de nordiske storbankene

SKRYTER AV KOLLEGENE: Konserndirektør Rune Bjerke sier til Nettavisen Økonomi at det er bankens ansatte sin innsats som ligger til grunn for DNBs høye score i Holberg Fondenes rangering. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Rune Bjerkes DNB leverer mye bedre avkastning enn de andre nordiske storbankene.

19.06.19 10:28

Holberg Fondene har i kjølvannet av Rune Bjerkes avgang som DNB-sjef sett på verdiskapningen han har levert i perioden som toppsjef siden han tiltrådte 1. januar 2007. Fondsforvalteren har sammenliknet DNB-aksjen med aksjeutviklingen til sammenliknbare nordiske storbanker, som de mener er mest fair.

DNB-sjef Rune Bjerke sier i en kommentar til Nettavisen Økonomi at de verdiene som er skapt i DNB i denne perioden, er resultatet av det han omtaler som fantastisk innsats fra over 10.000 ansatte over mange år.

- Dette er overhodet ikke noen enmannsjobb, men det er hyggelig å se at investorene setter pris på det vi har jobbet med disse årene. DNB har samtidig bygget over 100 milliarder i egenkapital de siste syv årene, og det gjør oss til en av de mest solide bankene i Europa, sier Bjerke.

180 prosent

Som grafen under viser, har DNB gjort det best i perioden av storbankene med en samlet avkastning - inklusive utbytte - på rundt 180 prosent.

Klikk på bildet for å forstørre.

IKKE SÅ VERST...: DNB har ifølge Holberg Fondene gitt aksjonærene en samlet avkastning siden 2007 på 180 prosent.

Med andre ord, hadde du 100.000 kroner plassert i DNB i begynnelsen av 2007, er den plasseringen drøye 13 år senere verdt 280.000 kroner, fordelt på verdistigning og utbetalt utbytte.

Med unntak av Handelsbanken, ligger den totale avkastningen for de andre bankene milevis bak. Verst er Danske Bank med om lag 40 prosent i negativ avkastning. Grafen under viser at DNB-aksjen siden begynnelsen av 2007 har steget med 150 prosent i ren kursutvikling.

Sti ren

Porteføljeforvalter Robert Lie-Olsen i Holberg Fondene sier til Nettavisen Økonomi at grafen gir mer uttrykk for det gale som har skjedd de andre nordiske storbankene.

- DNB og Rune Bjerke har holdt sin sti ren. I Nordea har ambisjonene vært veldig mye høyere enn det de har klart å få til. Den finske storaksjonæren Sampo deler ut Nordea-aksjen i utbytte til sine egne aksjonærer, og det sier egentlig mye om hva de tenker, sier Lie-Olsen.

- Danske Bank har vært rammet av hvitvaskingsskandalen i Estland, som er en illustrasjon på hvor dyrt det er å tråkke feil. Swedbank har også hatt problemer, det er bare Handelsbanken av de andre bankene som har klart seg noenlunde bra, fortsetter han.

Klikk på bildet for å forstørre.

BRA, MEN STOPPET OPP: DNB-aksjen falt kraftig under finanskrisen i 2008-2009, nådde en topp i fjor, men har så falt noe tilbake. Aksjekursen har steget med 150 prosent siden 2007.


Med en markedsandel på rundt 30 prosent, mener Lie-Olsen at DNB har et bra grep om bedriftsmarkedet. Banken fremstår som veldrevet, uten store problemer.

Klart størst

- DNB er klart størst av de norske bankene . Det går bra i norsk økonomi, og banken har ikke vært involvert større skandaler. Den fremstår som godt diversifisert, selv om oljenæringen har hatt en nedtur, har ikke de samlede tapene vært så store, sier Holberg-forvalteren.

Han har selv ikke DNB-aksjer i porteføljen i sitt aksjefond. Holberg Fondene er en svært aktiv forvalter, som investerer uavhengig av hvor mye et selskap utgjør av indeksene på Oslo Børs. Lie Olsen har heller ikke giganter som Equinor og Telenor i porteføljen.

- Det jeg har hatt av bank, er SR-Bank og Pareto Bank, sier han.

Gått klar

Analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier mener i likhet med Holberg Fondene at DNB er blant de beste aksjene, fordi de andre nordiske bankene har gjort det så dårlig.

- Så langt har banken gått klar av hvitvaskingsskandaler, som kanskje er den største risikoen for en bank i disse dager. DNB fremstår egentlig som en litt traust kjedelig institusjon, sier Gjerland til Nettavisen Økonomi.

- Hvordan vil du beskrive DNB under Rune Bjerke, har gjort en god jobb i sjefsstolen?
- Han kom jo inn som som toppsjef mot slutten av 2006 og fikk med seg slutten på den forrige oppgangskonjunkturen. Bjerke måtte lære seg bank raskt, siden finanskrisen kom fort, svarer ABG-analytikeren.

Supertanker

- Jeg tror han har sett hvor tungdrevet en bank er, med lange beslutningslinjer. En så stor bank er som en supertanker som fortsatt kjører i flere kilometer til før den stopper, fortsetter han.

Gjerland mener Bjerke har brukt tid på å snu DNB fra en «dinosaur» litt mer lettbent bank. Betalingssystemet Vipps er ett eksempel, et egetutviklet system.

- Det var viktig for Bjerke å verne om den totale bankbiten i Norge, selv om de kostnadsmessig kanskje burde ha slått seg med MobilePay. Men DNB hadde alle kundene, selv om de ikke nødvendigvis hadde bedre produkt, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

SNUDD SKUTA: Analytiker Jan Eruk Gjerland i ABG Sundal Collier mener Rune Bjerke har snudd en nokså tungrodd DNB-skute. Foto: (ABG Sundal Collier)

Spredd risikoen

- Og så har Bjerke lært seg hva man skal holde på med og hva man ikke skal holde på med så mye av. Siden 2014 har DNB senket sine utlån innenfor olje og offshore og næringseiendom. Det er blitt en bedre risikospredning, der banken har vokst innenfor sjømat og fornybar energi og tilpasset seg dynamikken. Innenfor shipping har Bjerke og DNB lært seg hva som er et riktig beslutningsgrunnlag.

Kostnadseffektivitet i bank er viktig. Et sentralt nøkkeltall er kostnads/inntektsforholdet (cost/income): Hvor mye kostnader bruker banken på å tjene 1 krone? 40 øre i kostnader per inntektskrone er regnet som effektiv bankdrift, altså et forholdstall på 0,40.

- Bjerke har ledet en bank som skal bli enda mer effektiv. De siste årene har DNB brukt en del penger på å stenge ned kontorer og låne ut mer penger særlig til bedrifter. Det er den letteste veien til å få ned kostnads/inntektsforholdet.

- Nå er forholdet på 0,42, men den nye konsernsjefen Kjerstin Braathen har sagt at forholdet skal under 0,40 i fjerde kvartal. Da har DNB enten noe i ermet som vi ikke skjønner noe av, ellers får vi la tvilen komme dem til gode, sier Gjerland.

Risikostyring

Storbanker bruker mye ressurser for å styre risiko, unngå for store tap, hvitvasking og andre skandaler. Gjerland sier at det ser ut som DNB klarer å holde kostnadene i sum flate, selv om kostnader til risikostyring og kontroll øker.

Storbanker som Nordea og Danske Bank må derimot bruke mer her etter hvitvaskingsskandalene de har vært rammet av. ABG-analytikeren tror også DNB får nytte fremover av digitaliseringen de investerte i for noen år siden. De klart største kostnadene i bank er knyttet til IT og personell.

- Tilsynelatende har DNB en hard linje på hva de skal gjøre på IT-siden, sier Gjerland.

Behold det du har

DNB-aksjen står i dag på en kurs på 151 kroner. Gjerland har en såkalt «hold-anbefaling av aksjen. Det vil si at den ventes omtrent å utvikle seg som det generelle aksjemarkedet. Eier du DNB-aksjer i dag, kan du beholde dem, men det er heller ingen grunn til å kjøpe enda flere.

Gjerland tror DNB-kursen i løpet av ett års tid kan stige til 161 kroner, i så fall en økning på 6-7 prosent.

- Generelt liker jeg norske banker fremfor svenske banker, fordi de norske bankene ikke trenger å fylle på med mer egenkapital, sier bankanalytikeren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag