DNB-sjefen tok i januar i et leserinnlegg i DN til orde for å fjerne utlånsforskriften (tidligere boliglånsforskriften, red.anm.). Braathen mener vanlige folk stenges ute fra boligmarkedet med de kravene som ligger i forskriften.
På spørsmål fra Nettavisen om hvorfor hun vil fjerne forskriften akkurat nå, svarer Braathen:
- Den skulle være en midlertidig forskrift, men har vart lenge, helt siden 2017. Vi ser gjennom våre aktiviteter at forskriften rammer på uønskede måter, særlig unge, nyutdannede.
Stavrum: Kjemper mot stivbeinte regler som nekter bankene å gi boliglån til unge
Paradoks
- Vi tror vi er i stand til å gjøre gode vurderinger og kan hjelpe noen av disse. Men politikerne ser på andre tiltak, sier Braathen. Hun viser blant annet til at låntakere som får avslag i de private bankene kan få opp til hundre prosent startlånfinansiering i Husbanken.
- Hva synes du om det?
- Vårt syn er at vi får holde på med det vi kan. At politikerne vil ta bort effektene i forskriften gjennom andre tiltak, er et paradoks.
- Men er løsningen på at unge ikke kommer inn i boligmarkedet at de får låne enda mer i en tid der rentene er på vei opp?
- Det er ekstremt viktig å gjøre gode vurderinger, og det opplever vi at vi gjør. Vi tester betjeningsevnen til å tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng etter utlånsforskriften, og vi tester også belåningen opp mot maksimalt fem ganger brutto inntekt.
Les også: DNB tjener rått på personkundene
150.000 mer i året
- Dette ligger som sentrale parameterne i våre modeller, forsikrer DNB-sjefen.
En renteoppgang på 5 prosentpoeng vil for et lån på 3 millioner kroner i utgangspunktet utgjøre 150.000 kroner i økte renteutgifter i året før skatt, drøyt 12.000 kroner i måneden. Skattefradraget finansierer 22 prosent av disse renteutgiftene.
- Tåler virkelig boliglånskundene i DNB en renteoppgang på 5 prosentpoeng?
- Det er jo ett av de kravene som ligger i forskriften. Vi gjør vurderinger i enkelttilfeller, men det er ikke et element som bekymrer oss med den porteføljen vi har. Og så må vi huske på at selv om rentene er på vei oppover, er det til et nivå som ikke er mye over der det var i 2019, parer Braathen.
Les også: Beskylder storbanker for rentebløff: - Det er helt feil!
Tøft egenkapitalkrav
Hun sier det er veldig mye bra i forskriften, og DNB tester sine kunder på alle parametere i forskriften. Når det er avvik fra kravene, kan DNB være veldig komfortable med utsiktene unge låntakere har i jobbmarkedet fremover. Stikkordet er muligheten for sikre inntekter.
- Det mest begrensende i utlånsforskriften er kravet om minimum 15 prosent egenkapital, og dette er enda strammere i Oslo. Her finner vi kategorien som er mest sårbar i boligmarkedet. I Oslo går det et skille mellom de unge som får hjelp hjemmefra og de som ikke får det.
- Men vil ikke boligprisene øke enda mer hvis flere får låne enda mer?
- Vi ser ingen direkte sammenheng her, og det blir ikke veldig store forskjeller om man låner i Husbanken eller i en privat bank. Dessuten ser vi for oss en bærekraftig vekst i boligprisene fremover og tror ikke at en oppheving av utlånsforskriften påvirker dette i vesentlig grad.
Gjeldsregistre
- Så du frykter ikke den kollektive virkningen, at bankene ikke har kontroll på hvor mye konkurrentene låner ut?
- Vi har fått veldig gode gjeldregistre, og det hadde vi ikke før når det gjelder usikret finansiering. Bankene er blitt bedre i stand til å vurdere kundene, og vi er den ledende aktøren i markedet. Det skal vi fortsette å være.
- Men hvor mye mer kunne DNB ha lånt ut uten denne forskriften?
- Vi har et uttalt mål om en utlånsvekst totalt i konsernet på 3-4 prosent. DNB har ingen mål om å maksimere veksten på noen om helst måte, men å vokse i takt med markedet på en lønnsom og bærekraftig måte.
Les også: Nå har boligmarkedet snudd: - Markant skjevhet
Godt fornøyd
DNB-sjefen kan vise til en utlånsvekst i 2021 på 3,6 prosent for konsernet som helhet.
- Det er vi godt fornøyd med og innenfor rammen vi har satt oss, sier Braathen.
Nettavisen skrev i oktober at DNB kontinuerlig siden har tapt markedsandeler på utlån til personmarkedet, i praksis boliglån. Tallene for fjerde kvartal viser et nytt fall i andelene, fra 22,7 prosent i tredje kvartal til 22,5 prosent ved utgangen av året.
- Er denne nedgangen en villet utvikling?
- Volumene er stabile fra foregående kvartal, og vi har sagt at vi skal vokse lønnsomt i markedet. For hele året hadde vi en utlånsøkning i personmarkedet på 2,7 prosent, og så saknet det litt i fjerde kvartal.
Oppmerksomhet
- Men det er ikke overraskende at tempoet i veksten skifter når det snur i rentemarkedet med den oppmerksomheten vi får, svarer Braathen. Hun og DNB kunne har økt markedsandelene med rundt 3 prosentpoeng hvis de hadde fått kjøpt opp Sbanken.
Men i november fikk markedslederen avslag fra Konkurransetilsynet. Begrunnelsen var ikke knyttet til utlån, men en for dominerende andel innenfor fondsdistribusjon. Avslaget er påklaget, og en ny avgjørelse kommer 18. mars.
- Det er ikke noe nytt, det er kjent at vi kjent påklaget avgjørelsen, og nå avventer vi utfallet, sier Braathen.