Gå til sidens hovedinnhold

DNB spår ny kronenedtur

Kronestyrkingen er bare midlertidig, tror DNB, som venter en krone godt over 10 kroner mot euro.

DNB Markets er ute med sine seneste markedsutsikter. Den forrige større markedsrapporten kom i august i fjor, men DNB var ute med en mellomrapport i november.

I november spådde DNB nye bunnivåer for kronen, en prognose som ikke slo til. Men ekspertene i DNB tror kronen kan svekke seg fra dagens nivåer på 9,95 mot euro til 10,20 mot utgangen av året, som er prognoseperioden. Kronen har de seneste dagene svekket seg noe etter å ha styrket seg i desember (se grafen under).

Sakker farten

- Vi tror fortsatt på en svak krone, og at kronen svekker seg gradvis utover i perioden. Det er blitt tydeligere at norsk økonomi sakker farten. Vi mener at et nivå på 10,20 reflekterer et nivå som ikke er så langt unna den nye normalen, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen Økonomi.

Norges Bank har et såkalt mellommøte i dag, der det ikke er ventet nye signaler av betydning. Styringsrenten røres ikke. Men i mars er det nytt hovedmøte med en ny pengepolitisk rapport fra sentralbanken. Da går de grundigere til verks.

- Kan Norges Bank komme med nye signaler i mars?
- Det blir spennende å se om de beholder oppsiderisikoen, svarer Haugland: Mener Norges Bank fortsatt at det er litt høyere sannsynlighet for en renteoppgang enn en nedgang?

Les også: Det svakeste kroneåret noensinne

Bremser opp

- Vi tror ikke de kommer til å heve rentene mer, og at hovedbudskapet blir at ting går som sentralbanken tror. Rentene blir liggende på dagens nivå, fordi økonomien bremser opp, og vi tror Norges Bank gradvis fjerner oppsiderisikoen i løpet av året, sier sjeføkonomen.

Haugland viser til at prisveksten i Norge er på vei ned, mye takket være lavere strømpriser. Lønnsveksten er dessuten ganske svak. Etter en svært god vekst for Norge i fjor, vesentlig som følge av høye oljeinvesteringer, er vi i år mer ned på normalnivåene.

- «Storyen» nå er at norsk økonomi går inn i en ny, lavere normal. Oljeinvesteringene går ned, og vi får ikke drahjelp fra utlandet. Men det er på ingen måte noen krise i norsk økonomi, sier Haugland når hun skal beskrive rikets økonomiske tilstand.

Les også: NHO advarer mot brattere oljenedtur

Langt fra dårlig

- Det går langt fra dårlig i norsk økonomi, jeg vil karakterisere 2020 som et godt år. Arbeidsledigheten vil være stabil på et lavt nivå, sier sjeføkonomen.

Men veksten i norsk økonomi har bremset betydelig opp i det siste. DNB anslår at fastlandsøkonomien vokste med 2,5 prosent i fjor. Det er godt over det som regnes som normalveksten fremover, den såkalte trendveksten, rundt 1,75 prosent.

I år venter DNB at fastlandsveksten faller til 1,9 prosent, og Haugland sier veksttakten er avtakende ned mot 1,5 prosent.

Reduserer

- Oljeinvesteringene er svakere, markedsutsiktene for eksportbedriftene er svakere, og det er også lavere investeringer i andre næringer. Både industrien og kraftsektoren har klare planer om å redusere sine investeringer, advarer Haugland.

Den svake veksten rundt Norge demper også veksten her hjemme. Det ligger derfor an til en moderat inntektsvekst, men forbrukerne får en bedre vekst enn i fjor justert for prisstigningen. Lønnsveksten vil ifølge Haugland holde seg på linje med våre handelspartnere, litt i overkant av 3 prosent.

Les også: Norsk økonomi går så det griner - men eksperter venter nedtur

- Vi anslår at lønnstakerne i 2019 fikk en årslønnsvekst 3,4 prosent, og at de får 3,3 prosent i år. Norske forbrukere fikk en kalddusj i 2018 da strømprisene økte kraftig, mens det motsatte var tilfelle i 2019. Nå har strømprisene falt ned på sommernivå, som bidrar til at de får mer å rutte med, nyanserer sjeføkonomen.

Veksten i privat forbruk ventes å holde seg i underkant av 2 prosent fremover. Det ligger altså ikke an til nye renteøkninger. Når det gjelder boligprisene, legger DNB til grunn en vekst på lave 1,5 prosent de nærmeste årene, omtrent som den generelle prisstigningen i samfunnet.

Les også: Grensegigantene knuser omsetningsrekordene

Nordavind

- Hva har endret seg siden dere kom med anslagene i fjor høst?
- Hovedbildet er at vi har ikke endret anslagene så veldig mye. I august oppsummerte vi med at internasjonalt blåste det nordavind for alle kanter. Vi så for oss en videre opptrapping av handelskrigen mellom USA og Kina, en hard brexit, og at USA ville innføre biltoll mot EU.

- I november justerte vi vårt brexit-syn og så for oss en fredelig utgang nå i januar, slik at den nedsiden ble vesentlig redusert. Nå har vi løftet anslagene for inneværende år, fordi det er litt lysere utsikter der ute, svarer Haugland.

Nylig signerte USA og Kina fase 1 av handelsavtalen. Det er godt nytt for verdensøkonomien og har løftet børsene til nye høyder.

Presidentvalg

- Men vi mener denne våpenhvileavtalen er midlertidig. 2020 er preget av presidentvalgår i USA, der den sittende presidenten har incitament til å roe gemyttene. Det gir medvind for markedene og økonomien, men vi må huske på at handelsbarrierene fortsatt er skyhøye i forhold til tidligere, minner Haugland om.

Hun sier tollsatsene på kinesiske og amerikanske varer er seks ganger så høye som de var før handelskrigen brøt ut for to år siden. Både investeringer og eksport er hemmet av disse barrierene. I tillegg er det fortsatt usikkerhet om Storbritannia i praksis går ut av EU ved årsskiftet.

- Vi har ingen grunn til å tro at bedrifter i USA og EU trykker på startknappen for alle investeringer de har satt på vent. Det er mye usikkerhet som gjenstår, sier Haugland.

Kommentarer til denne saken