Gå til sidens hovedinnhold

DNB tapte nesten 6 milliarder - historisk høye tap

DNB har kjempetapsavsetninger i første kvartal, verre enn det samtlige analytikere fryktet. Olje- og offshorenæringen står for nesten halvparten av avsetningene.

Det var knyttet stor spenning til DNBs tall for første kvartal og hvilke signaler de vil gi fremover. Norges desidert største bank sitter med et tverrsnitt av kunder i Norge både i bedriftsmarkedet og personmarkedet gjennom koronakrisen.

Og DNB opplyser torsdag morgen at avsetningene i årets tre første måneder utgjorde nesten 5,8 milliarder kroner. Det er historisk høyt og verre enn det analytikerne spådde.

De høye tapene sender DNB-aksjen ned 3,5 prosent en drøy halvtime etter børsåpning, mens hovedindeksen ved Oslo Børs er ned 0,3 prosent. Ved 12.15-tiden var DNB-fallet redusert til 1,3 prosent.

Les også: Sjeføkonom advarer - sommeren blir en katastrofe

Mye verre enn i 2009

Til sammenlikning utgjorde tapene i første kvartal i fjor bare 316 millioner kroner. Og, i finanskriseåret 2009 tapte DNB 7,7 milliarder for hele året.

Utlånene var riktig nok lavere den gangen, men det er historisk høye tapsavsetninger DNB-konsernet legger frem i ett kvartal. I første kvartal 2009 utgjorde tapsavsetningene 1,6 milliarder.

DNB skriver nå at koronaviruset og oljeprisfallet har gitt norsk økonomi en dobbel dose bekymringer. Smitteverntiltak i Norge og internasjonalt påvirker både privatpersoner, næringslivet og banker.

Les også: Vil gjøre det vanskeligere å få lån

Hjelpe kundene

- Det aller viktigste for oss dette kvartalet har vært å hjelpe kunder som er berørt av situasjonen vi er i, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB i en børsmelding torsdag morgen.

Analytikernes forventninger til DNB foran førstekvartalstallene sprikte enormt, blant annet når det gjelder tapsavsetninger for Norges desidert største finanskonsern. Totalt har DNB nå lånt ut 1743 milliarder kroner til bedrifts- og personkunder.

Den mest optimistiske analytikeren regnet med moderate 1163 millioner kroner i tapsavsetninger i årets tre første måneder, den største pessimisten hele 5 milliarder kroner. Det ble altså verre enn det.

Tøffere tider

- Helt siden finanskrisen har vi bygget opp kapital for å tåle tøffere tider. Det får vi igjen for nå. I tillegg har vi jobbet godt for å sikre bankens finansiering.

- Før jul lånte vi nesten 60 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet, som skal komme både privatpersoner og bedrifter til gode i form av lån. Så hvis noen skulle være i tvil: Banken er fortsatt åpen, sier Braathen i børsmeldingen.

DNB mener selv de er godt rustet for å møte krevende tider. Banken har en historisk høy egenkapital som gir god kapasitet til å hjelpe kunder fremover.

Les også: Bankene kutter renten ulikt - dette kan du kreve nå

Dempet frykten

Gjennomsnittlige tapsforventninger lå for øvrig på drøye 2,9 milliarder kroner. DNB-sjef Braathen antydet på en TV2-sending for noen dager siden at den risikoutsatte delen av olje- og offshoreporteføljen til banken var svært liten.

Dette er en sektor der man kan forvente en stor smell for bankene, med den lave oljeprisen og lave oljeinvesteringer.

Og, DNB skriver i meldingen at mest utsatt er de oljerelaterte næringene, særlig offshoreselskaper som leverer tjenester til oljeselskapene både i Norge og internasjonalt. Omtrent 45 prosent av DNBs tapsavsetningene i kvartalet er relatert til olje og offshore.

Forpliktet

- Når utsiktene for økonomien fremover blir svakere, er vi forpliktet til å sette av penger til fremtidige tap allerede i dag. Regnskapsreglene er nylig skjerpet på dette punktet. Derfor øker tapsavsetningene uten at vi har sett noe ras av konkurser, sier Braathen.

SR-Bank meldte for en uke siden om store tap og nedskrivninger som resultat av endrede markedsforhold for offshorerelaterte virksomheter. Det var behov for en større nedskriving for ett enkelt engasjement i sektoren.

Les også: Konkurrentens grep fikk DNB-kundene til å rase - nå snur storbanken

Verre enn ventet

Men det var også usedvanlig store sprik i DNBs forventede totale inntekter. Analytikernes anslag varierte her fra 13,8 milliarder kroner til 19,3 milliarder. Fasiten viser 15,5 milliarder kroner, som er opp fra 13,1 milliarder i første kvartal 2019.

Før skatt spådde analytikerne i gjennomsnitt at DNB ville sitte igjen med snaue 9,2 milliarder kroner. Det faktiske resultatet ble 5,07 milliarder, ned fra 9 milliarder i første kvartal 2019. DNB leverer altså mye dårligere enn de aksjeanalytikerne spådde.

Forskjellen mellom det høyeste og laveste anslaget før skatt var hele 5,75 milliarder kroner. Det illustrerer hvor usikre aksjeanalytikerne er når de skal vurdere inntjeningen i år.

Styret i DNB har som følge av koronautbruddet og henstillinger fra myndighetene utsatt beslutningen om det skal utbetales utbytte for 2019.

Kraftig fall

DNB-aksjen slapp ikke unna det stygge aksjefallet i mars, aksjen var på det meste ned over 40 prosent (se grafen under). Fra bunnen i midten av mars er kursoppgangen ca. 25 prosent, men det er fortsatt langt opp til nivåene gjennom 2019.

Markedsverdien av DNB ved børsslutt onsdag var 194 milliarder kroner. DNB er ikke lenger børsens nest mest verdifulle selskap etter Equinor, det er Telenor, som har klart seg langt bedre gjennom koronautbruddet.

Hittil i år er DNB-aksjen ned 24,2 prosent, mens hovedindeksen ved Oslo Børs i samme periode har falt med 17,1 prosent.

Kommentarer til denne saken