Det er mange lønnsomhetsmål i banker og næringslivet, men en viktig størrelse for investorer og analytikere er avkastningen på egenkapitalen, altså eiernes midler. Enkelt og greit, jo høyere avkastning, desto bedre, og jo høyere risiko på virksomheten og kundene, desto høyere krav til avkastningen.

DNB har et internt mål om en total egenkapitalavkastning på minimum12 prosent etter skatt. I personmarkedet er dette målet de to seneste årene mer enn oppfylt, med en annualisert avkastning i andre kvartal på hele 15,5 prosent.

- Denne avkastningen vitner om en særdeles god inntjening i privatkundeområdet. Tapene er veldig lave, men selv i et kvartal med noe høyere tap, har DNB en veldig høy egenkapitalavkastning som følge av lav risiko og gode marginer.

Les også: Ferskt rentebarometer: Her er de beste boliglånsrentene

Påfallende

- Det er bare ett kvartal de to seneste årene der avkastningen har vært under 12 prosent. Det er påfallende at DNB hevder det er veldig stor konkurranse i personmarkedet og på boliglån med en så god avkastning, sier Sindre Noss i Renteradar.no til Nettavisen Økonomi.

Den tidligere DNB-ansatte Noss skrev i april i DN at den egentlige årsaken til at DNB kjøper opp Sbanken, er at banken må holde mer egenkapital bak hvert boliglån enn det DNB trenger.

De såkalte risikovektene for boliglån i Sbanken ligger på 35 prosent av lånets størrelse i egenkapital. De samme boliglånene i DNB vekter bare 20 prosent. Gitt den samme lånerenten, tjener DNB mer på Sbankens boliglån enn Sbanken.

Nettavisen sendte under DNBs kvartalspresentasjon i forrige uke inn et spørsmål om 15,5 prosent i egenkapitalavkastning viser at inntjeningen på personkundene er for god. Spørsmålet ble ikke besvart, DNB hevdet at temaene for innsendte spørsmål var dekket under presentasjonen.

Les også: Tjener fett på boliglån - slik skviser bankene deg

Økte marginer

Men på presentasjonen viste DNB til at de underliggende utlånsmarginene var noenlunde stabile. I personmarkedet steg likevel utlånsmarginen fra 1,50 prosent i første kvartal til 1,64 prosent i andre kvartal (se grafen under).

Marginøkningen skyldes at pengemarkedsrentene – Nibor – falt klart i andre kvartal. DNB opererer i sin kvartalsrapport med en gjennomsnittlig Nibor-rente i kvartalet på 0,26 prosent, ned fra 0,45 prosent i foregående kvartal.

Nå som det nærmer seg renteøkninger fra Norges Bank, er denne renten på vei oppover (se grafen under). 3-måneders pengemarkedsrente har de seneste ukene steget fra under 0,20 prosent til 0,29 prosent.

Fåtall

Boliglånskundene fikk bare i begrenset grad glede av rentenedgangen i foregående kvartal.

- Noen få banker satte ned renten i løpet av våren og på forsommeren, det gjelder de små utfordrerbankene og noen av SpareBank 1-bankene. Store organisasjoner som Akademikerne og medlemmer under LOfavør, fikk også satt ned renten i sine kollektivavtaler.

- Når det gjelder DNB, har kun medlemmer av Norsk Sykepleierforbund fått en liten rentenedgang. Men de store bankene har ikke satt ned listeprisene for ordinære kunder, og våre brukere fikk kun en marginal nedgang i boliglånsrentene. Bankene har økt utlånsmarginene, forteller Noss.

Han sier at det hjelper «helt klart» å prute på renten.

Les også: Varsler smell for boligeiere

Sparer 200 millioner

- Våre brukere har totalt spart 200 millioner i året på å prute ned boliglånsrentene. Vi får daglige e-poster fra brukere som har brukt prutefunksjonen og spart penger. Som regel setter ikke banken ned renten helt ned mot beste tilbud i markedet, men mange får lavere rente, sier Noss.

Kundene i Sbanken, som DNB vil kjøpe opp, kan derimot ikke prute. De får kun én pris ut fra belåningen på boligen og lånets størrelse.

- Kundene får en lavere rente ved en lavere belåningsgrad. Hvis verdien på boligen din har økt og du har betalt ned på boliglånet, har du havnet i en annen priskategori. Du må passe på litt, oppfordrer Noss kundene i Sbanken.

Kvartalsrapporten til DNB viser også at storbanken ikke tjener noe på innskudd når rentenivået er så nær null.

Ikke rettferdig

- Subsidierer utlånskundene nå innskuddskundene?

- Ja, det har skjedd etter at styringsrenten til Norges Bank ble satt ned til null og markedsrentene falt ytterligere. Bankene kan ikke sette innskuddsrenten lavere enn null, og da tjener de mindre på innskudd.

- Men det er ikke helt rettferdig å subsidiere innskuddskundene, fordi da vil unge med boliglån typisk finansiere eldre og formuende. Og for DNB virker det som de mer enn nok har klart å kompensere fallet i innskuddsmarginene.

- Hva tror du bankene gjør fremover?

- Det blir spennende. Med stor sannsynlighet setter Norges Bank opp styringsrenten i september. Ved renteøkninger har bankene en varslingsfrist på minimum seks uker. Det blir interessant å se om DNB igjen er først ute, og om de andre bankene følger slavisk etter.

Les også: Får svi for DNB-misnøye: Sbanken mister milliarder i utlån

Tviler

- Jeg tviler på at bankene velger å gjøre noe før Norges Bank. Mitt tips er at det skjer veldig lite med boliglånsrentene frem til rentemøtet i september, svarer Noss.

Boliglån den store inntektsdriveren i personmarkedet. Men i tillegg til økte utlånsmarginer økte DNB også gebyrinntektene i andre kvartal. Noss sier det er en tendens de seneste årene til at bankene har økt både etableringsgebyrene og depotgebyrene ved boliglån.

- Bankene tar seg ganske godt betalt på gebyrsiden til tross for at de har effektivisert internt. Gebyrene har økt for å flytte lån og å gjøre om på lån i storbankene. Dette er noe du ikke bare bør godta, og her er det en del å spare.

Sperret

Renteradar.no har et kommersielt med flere norske banker, men ikke med DNB og Sbanken. DNB har ifølge E24 regelrett sperret Renteradar.no, på grunn av det banken mener er manglende sikkerhet.

Sbanken sa for øvrig opp avtalen med Renteradar.no dagen før DNBs bud på banken ble kjent, men dette skal være rent tilfeldig.