Det største spørsmålet i Norge nå er utvilsomt hvor lenge varer pandemien? Hvor lenge vil det ta for økonomien og samfunnet er tilbake der det var før mars 2020?

Statsminister Erna Solberg (H) ga denne uken noe info om den trinnvise gjenåpningsplanen for Norge. Hun ville ikke være for konkret på datoene fremover, men uttalte til Nettavisen etter pressekonferansen:

- Ved utgangen av juni tror jeg vi kan være godt inn i trinn 3.

I trinn 3 vil blant annet barn og unge kunne delta på arrangementer og organisert trening på tvers av kommunegrenser. Serveringsstedene vil kunne ha normale skjenketider, men det er fortsatt krav om registrering og god avstand.

Les også: Dette er tingene som kan avlyse eller forsinke gjenåpningen av samfunnet

Seigt

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets og sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets fikk naturlig nok med seg de nye signalene. Men de to sjeføkonomene er uenige om fremdriften og utviklingen for norsk økonomi.

- Det blir ikke en «repeat» av fjoråret, men en seigere affære som nå forhåpentlig går inn i sin siste etappe. Jeg oppfatter ikke signalene som veldig gode nyheter. Men når det er sagt, var det heller ikke overraskende negativt, snarere en nøktern beskrivelse av tidslinjen, sier Haugland til Nettavisen Økonomi.

- Jeg tror ikke vi er helt tilbake til et normalt samfunn før et godt stykke ut i 2022. Det er fortsatt i tråd med vårt hovedscenario om at dette tar tid, sier DNBs sjeføkonom.

Haugland ser ikke den samme optimismen som vi hadde i fjor vår.

Les også: Norge var en vaksine-sinke. Ikke la oss bli en sinke i vaksinepass også

Tøffere

- Da var vi i en helt annen situasjon, selv om vi nå har vaksinen. Denne våren er tøffere, og viruset er av en annen karakter. Smittesituasjonen er mer alvorlig, sier hun.

Sjeføkonomen frykter at en gjenåpning tar lengre tid enn det de mest optimistiske planene la opp til.

Kjetil Olsen er derimot langt mer optimistisk. På spørsmål om gjenåpningen og når arbeidsledigheten kan komme tilbake ned mot nivåene før koronakrisen, svarer han:

- Jeg er ikke fremmed for at det kan skje allerede i år, hvorfor ikke? I hvert fall en ledighet på rundt 2,5 prosent, som regnes som normalt. Det henger på hvor åpent samfunnet blir, og at vi får fullvaksinert befolkningen i løpet av sommeren.

- Da kan livet vende tilbake til normalt i løpet av høsten, sier Nordeas sjeføkonom.

Vendepunkt

Han sier de har vært runde i termene om når vi tilnærmet er tilbake til et normalsamfunn. Olsen er likevel sikker på at sommeren blir et vendepunkt.

- Ja, jeg er overbevist at folk er tilbake på jobb etter sommerferien, og da blir det en kraftig rekyl.

Haugland tror ikke på en like sterk innhenting som for ett år siden. Hun sier at i fjor vår så vi et kraftig fall etterfulgt av en veldig sterk gjeninnhenting, en såkalt V-formet utvikling. Men restriksjonene i fjor var mye mer omfattede.

- Nedgangen kom dessuten fra et høyere nivå i økonomien, som ga mer fallhøyde, men der vi åpnet opp i større grad. Oppgangen i år blir en seigere affære, gjentar hun.

Martin eide bolig, var gift og tjente godt – så raknet alt: Så tabu at han ikke vil vise ansiktet

Flere restriksjoner

DNBs sjeføkonom viser til at det fortsatt vil være en god del restriksjoner etter at vi er kommet opp på nivå 4. Selv om vi da er tilbake på et tilnærmet normalt nivå, blir det fortsatt begrensninger på reiser internasjonalt.

- Hvordan ser du nå for deg økonomien fremover?

- Det blir en nedgang eller flat utvikling, der det fortsatt er strengt i enkelte områder, men mer lettet opp i andre områder. Jeg tror vi får en oppgang i aktivitetene i slutten av april eller i mai. Hvis tidslinjen til regjeringen stemmer, tar aktivitetsveksten fart i juni, juli, eller august.

Olsen sier at om gjenåpningen skjer i juni eller juli, er ikke avgjørende. Det viktigste er at den gjøres skikkelig. Tidspunktet for åpningen av økonomien vil riktig nok påvirke årsgjennomsnittet for den økonomiske veksten i 2021. Men:

Rask og kraftig

- Jeg er mer opptatt av hvor er vi om ett år, og det er lite avhengig av hvilken måned vi åpner opp. Rekylen tilbake blir både rask og kraftig, lover Nordeas sjeføkonom. Og det er mye penger som står klare til å brukes.

Nordmenn har ifølge Olsen holdt tilbake over 200 milliarder i tjenestekonsum i løpet av koronapandemien. Sparingen har de seneste tolv månedene økt med 10 prosent av såkalt disponibel inntekt, det vi sitter igjen med etter skatt. Det er en helt formidabel økning.

- Hvordan ser du nå for deg økonomien de nærmeste månedene?

- Det blir omtrent som nå i en god måned til. Hvis alt går etter planen, får vi første trinn av gjenåpningen i siste halvdel av mai. Deretter er det lagt opp til tre uker mellom hvert trinn.

Les også: SSB tror en kraftig opptur er like rundt hjørnet

Ledigheten viktigst

- Men igjen, årsveksten i år er ikke relevant, og rekylen kommer veldig fort. Det vi taper i år, får vi igjen neste år. Det viktigste er når arbeidsledigheten kommer tilbake til nivåene vi hadde før koronapandemien begynte, sier Olsen. Da lå den registrerte ledigheten på 2,2 prosent.

- Når tror du det går mot en hverdag der det er ingen restriksjoner?

- Det er høyst usikkert og preget av veldig mange «vet ikke-faktorer». Akkurat nå er den største uvissheten om viruset blir bort, og det er jo ikke sikkert det blir borte.

- Men når de aller fleste er vaksinert, er det grunn til å tro at det er liten grunn til å beholde smitteverntiltak som begrenser folks muligheter. Det er likevel helsevesenets kapasitet som blir avgjørende, svarer Olsen.

September eller desember

Tempoet i gjenåpningen får konsekvenser for de bebudede renteøkningene fra Norges Bank. Rentemarkedet priser for tiden inn om lag 40 prosent sannsynlighet for at den første økningen på 0,25 prosentpoeng kommer allerede om fem måneder. Også her er de to sjeføkonomene noe uenige.

- Jo lengre tid det går før du åpner opp, desto mindre sjanse er det for økninger. Men vi holder en knapp på at den første rentehevingen kommer i september, fordi da tror vi at vaksineringen er kommet veldig langt, sier Kjetil Olsen.

- Jeg mener signalene i går støtter opp under at det ikke kommer en økning før i desember. Det er en viss sannsynlighet for at første heving kommer allerede i september, men jeg synes ikke tonen tilsier det, sier Kjersti Haugland.