Gå til sidens hovedinnhold

DNB-toppen tjente over 13 millioner kroner i fjor

DNB-sjefen styrte skuta trygt gjennom koronaåret 2020 - og fikk dermed en bonus på 3,2 millioner.

I DNBs ferske årsrapport kommer det fram at konsernsjef Kjerstin Braathen mottok til sammen 13,7 millioner kroner i godtgjørelser i fjor, inkludert bonus. En andel av lønnen utbetales i aksjer.

Fastlønnen økte fra 7,66 millioner kroner i 2019 til 7,92 millioner i 2020. Braathens bonus for 2020 endte på 3,2 millioner kroner, opp fra 2,23 millioner i 2019.

Les mer: Advarer mot høy boligprisvekst: - Ikke sikkert du får igjen pengene

Bonus for koronahåndteringen

Styret skriver at forutsetningene for vurderingen av konsernsjefens variable godtgjørelse - bonus - endret seg brått i mars i fjor, og at Braathens viktigste oppgave ble sikker drift, de ansattes helse og å støtte kundene gjennom en kritisk periode.

– Konsernsjefen og DNB har håndtert den ekstraordinære situasjonen på en god måte, og har styrket konsernets posisjon gjennom året. DNB har som ett av få større nordiske bankkonsern hatt en positiv verdiutvikling gjennom året, mens gjennomsnittlig verdiutvikling for europeiske banker var negativ med om lag 25 prosent, skriver styret i årsrapporten.

Den samlede godtgjørelsen til konsernsjefen består av fastlønn, aksjeprogram, naturalytelser, variabel godtgjørelse og pensjons- og forsikringsordninger.

Tidligere DNB Markets-sjef Ottar Ertzeid, nå finansdirektør, tjente 11,8 millioner kroner i fjor.

Les mer: Anne Line (57) valgte ny karrierevei: - Helt fantastisk

Irettesatt av staten

I fjor så staten, som eier 34 prosent av aksjene i DNB, seg nødt til å mane til moderasjon på grunn av lønnen konsernsjef Kjerstin Braathen mottok for 2019.

Bakgrunnen var at Braathen fikk betydelig lavere årlig opptjening av pensjon sammenliknet med tidligere konsernsjef Rune Bjerke - og at Braathens fastlønn derfor måtte legges på et høyere nivå.

«Det er avgjørende at selskapene får rekruttert og beholdt gode ledere. Samtidig er moderasjon vesentlig for ikke å bidra til urimelige forskjeller i samfunnet eller svekke selskapets omdømme», skrev Nærings- og fiskeridepartementet i sin orientering til generalforsamling.

Les mer: Fersk DNB-rapport: Spår kjempeoppsving i norsk økonomi etter sommeren

Laveste årsresultat siden 2016

DNB-konsernet oppnådde et resultat for regnskapsåret 2020 på 19,8 milliarder kroner, som er lavere enn resultatene de siste tre årene. Inntektene, som beløp seg til 56,4 milliarder kroner, var høyere enn de siste fire årene, men nedskrivninger på 9,9 milliarder bidro til å trekke resultatet ned.

– Avkastningen for året ble påvirket av de endrede rammebetingelsene pandemien medførte. Redusert styringsrente, med påfølgende reduksjon i kunderenter, ført til lavere renteinntekter. Samtidig økte tapsavsetningene sammenliknet med året før, skriver konsernsjef Braathen.

Les også: Koronakrisen preller av på DNB: - En av de mest solide bankene i verden

I desember i fjor mottok DNB en foreløpig rapport fra Finanstilsynet, som mener DNB har hatt en mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven i Norge. I den varsles det et gebyr på 400 millioner kroner.

– Rapporten viser at vi ikke er der vi skal være, og at vi ikke er i mål med arbeidet vårt for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Kampen mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet er et arbeid DNB bruker betydelige ressurser på, skriver styreleder Olaug Svarva i årsrapporten.