*Nettavisen* Økonomi.

DNB: Viruset kutter din lønnsvekst i to

MÅ FÅ KONSEKVENSER: Restriksjoner og inntektsbortfall må få konsekvenser for forbruket fremover, mener Oddmund Berg i DNB Markets.

MÅ FÅ KONSEKVENSER: Restriksjoner og inntektsbortfall må få konsekvenser for forbruket fremover, mener Oddmund Berg i DNB Markets. Foto: Stig Fiksdal

Koronakrisen rammer lønnsveksten, som også rammer forbruket. Virkningene vil bli merkbare i flere år fremover, mener DNB.

13.06.20 18:52

DNB Markets er ute med et analysenotat av hva koronakrisen betyr for de norske forbrukerne, som tap av kjøpekraft og endringer i forbruksmønsteret.

Analytiker Oddmund Berg mener virkningene av koronakrisen blir betydelige og langvarige, gitt myndighetenes restriksjoner.

- Mangel på inntekt gjør at vi er blitt fattigere, og det kommer forbruket til å ta inn over seg, sier Berg til Nettavisen.

Et av hans poenger er at de bransjene som har vært hardest rammet nå, har en direkteinntjening fra privat forbruk. Vi snakker om yrkesgrupper og bransjer som frisører, artister, puber, restauranter og ikke minst reiseliv/transport.

Les også: Dyp økonomisk krise - men raskere bedring enn ventet

Ikke sammenliknbart

Disse bransjene lever utelukkende av vårt private forbruk. Krisen nå er derfor ikke som under oljekrisen for noen år siden, da primært leverandørnæringen og mellomleverandører ble hardt rammet.

DNB spådde da det så ut som verst i vår et fall i forbruket i 2020 på hele 10 prosent. Berg medgir at dette nå er foreldede prognoser.

- Men det blir et kraftig fall i år, om ikke 10 prosent. Dette er veldig usikkert. Og forbruket i 2021 avhenger av restriksjoner som slår inn på tilgang til varer og tjenester, sier han.

I tillegg til restriksjoner rammes forbruket av lavere lønnsvekst. Tapet av inntekter illustreres godt med den seneste regionale nettverksrapporten til Norges Bank. Her har bedriftsledere rundt omkring i landet tatt ned forventet lønnsvekst i år fra 3,2 prosent til 1,8 prosent. Det er mye.

Og selv om restriksjonene i økende grad er fjernet og aksjemarkedene allerede synes å ha glemt nedturen, er det ikke gitt at husholdningene vil begynne å bruke penger igjen, skriver Berg i analysenotatet.

Les også: Sommervikarer får 30.000 for å gjøre ingenting

2 prosent?

Lønnsoppgjøret er utsatt til høsten, men et typisk anslag blant ekspertene er en vekst i år på 2 prosent. Det positive er at den totale prisstigningen blir lav på grunn av lave strømpriser, men anslag for neste år tyder på tap av kjøpekraft: Lønnsveksten blir lav, mens prisstigningen tar seg opp.

Bunnen i norsk økonomi ser imidlertid ut til å ha blitt nådd allerede i april. Men farten i igangsettingen av økonomien vil avta fremover og normaliseres.

- Ja, tempoet i oppgangen vil avta, men vi tror ikke på en ny «dip». Aktiviteten i økonomien vil fortsette å bedre seg dag for dag, sier Berg.

Men det er ikke til å komme fra at som følge av koronaepidemien, er vi blitt fattigere.

Historisk lav

- Det må slå ut i forbruket en eller annen gang. Og forbruksveksten har vært svak i historisk perspektiv, den var ikke veldig frisk før krisen slo inn. Vi ser at etter finanskrisen har det vært lav forbruksvekst i økonomien til tross for de lave rentene, sier Berg.

I Norge står privat forbruk for om lag 50 prosent av den norske fastlandsøkonomien.

Les også: Denne oversikten kan spare deg for mye penger - unngå prissjokk på Norgesferien (+)

- Hvor dramatisk er nedgangen i forbruket for norsk økonomi?
- Nedgangen vi har opplevd har vært veldig kraftig, som har mye med restriksjonene å gjøre. Det mer oppløftende er at vareforbruket økt når tjenesteforbruket er uteblitt.

- Det har vært en vilje til å øke forbruket, og vi har ennå ikke opplevd et stort fall i inntektene blant husholdningene. Vi takler dette bedre enn i mange andre land på grunn av større jobbsikkerhet og tryggere inntekter, svarer Berg.

Man skulle kanskje tro at med et lavt rentenivå ville folk forbruke mer og spare mindre, fordi avkastningen blir så dårlig. Slik er det ikke.

Les også: Krisen kan bli dyp og langvarig - advarer mot betydelige banktap

Sparemål

- Enkelte forklarer at forbruket er lavt til tross for lave renter, med at husholdninger har et sparemål for sin pensjon. Med lave renter må de spare mer for å nå dette målet, sier Berg.

Et stort spørsmål er om koronakrisen fører til store og varige endringer i forbruksmønsteret. DNB Markets og Berg tror ikke på det.

- Vi tror at når myndighetene igjen åpner opp for å fly, kommer folk flest til å fly, selv om vi kanskje vil fly litt mindre. Vi så det da myndighetene åpnet utestedene, da var det rett tilbake til pubene og restaurantene.

- Folk vil gjøre det de ikke har hatt lov til å gjøre. Det skal mye mer til for å få en skikkelig strukturell endring fra et overordnet perspektiv. Store endringer i forbruket skjer mer som følge av teknologiske utvikling og langsiktige trekk enn det sjokket vi har vært igjennom denne våren, sier Berg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag