Den europeiske sentralbanken melder torsdag at styringsrenten øker med 0,50 prosentpoeng til 3,50 prosent med virkning fra 22. mars. Det er en såkalt dobbel renteøkning.
Sentralbanken gjør det for å få kontroll på den sterke prisveksten. Inflasjonen i Europa skal ned på målet på 2 prosent, vi er skyhøyt over det målet.
Nå er spådommen at prisene i eurosonen i gjennomsnitt vil stige med 5,3 prosent i 2023, men at inflasjonen faller til 2,9 prosent i 2024 og 2,1 prosent i 2025. Da er vi i så fall på målet, men sentralbanken fremhever at det underliggende prispresset er sterkt.
Nordea skremmer låntakerne
Høyeste på 15 år
Den europeiske sentralbanken hevet i begynnelsen av februar renten med 0,50 prosentpoeng til 3 prosent, det høyeste nivået siden desember 2008. Med dagens økning snakker vi om oktober 2008, midt under finanskrisen. Rentene i Europa er nå godt over det norske nivået, som er svært uvanlig.
Ettersom det var usikkerhet i markedet, er de umiddelbare reaksjonene alltid spennende.
Rett før beslutningen kostet 1 dollar drøyt 0,94 euro. Vi nordmenn måtte betale 11,44 kroner for en euro, før valutapåslag og gebyrer fra bankene. Kl 14.28 hadde kronen svekket seg til 11,46. Euroen har også styrket seg mot dollar.
En svekket krone betyr enda dyrere utenlandsferier og dyrere mobiltelefoner, PC-er, biler, alt vi må kjøpe i utlandet. Men for norske eksportbedrifter er en svak krone godt nytt.
Advarsel til alle som sparer i fond: Frykter full krasjlanding
Brått endret
Nettavisen spurte på morgenen sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken om konsekvensene av dagens økning for Norges Bank. Usikkerheten om utfallet i dag var stor, og usikkerheten er økt betraktelig for hva Norges Bank gjør neste torsdag.
– Den europeiske sentralbanken hadde opprinnelig varslet en renteheving på 0,50 prosentpoeng i dag. Det var også de offisielle markedsforventningene, men anslag som Bloomberg New hentet inn i forkant av helgen.
– Med den seneste markedsuroen er dette brått endret. Rentemarkedet så i går en 50/50 mulighet for om det ble en økning med 0,25 prosentpoeng eller det dobbelte. Men inn mot dagen i dag har forventningene falt ytterligere, og rentemarkedet ventet en heving på 0,25 prosentpoeng, sa Hov på morgenen.
Kroneraset: Toppøkonom advarer nordmenn
Mikroskopisk mulighet
Det var da kun en mikroskopisk sannsynlighet for en dobbel europeisk renteøkning, men denne sannsynligheten var altså nok. Hov sa på morgenen at en dobbel økning ville overraske stort.
Markedsuroen betyr verre forhold i finansmarkedene. Det strammer inn i økonomien. Dermed bør også rentene settes mindre opp enn det som var planen.
Sentralbanken skriver i pressemeldingen at de følger markedsuroen nøye. De er klare med reaksjoner både for å sikre stabilitet i finansmarkedene, men også en stabil prisvekst. Den europeiske banksektoren er i god stand, med nok kapital og likviditet.
Og skule det mot formodning bli dramatisk, har sentralbanken nok verktøy i verktøykassa for å sørge for nok penger til bankene. Rentebeslutningen ble tatt ut fra nøkkeltall og data som var kjent før uroen startet i forrige uke.
Prøver å forhindre bankkrise i USA – frykter det vil spre seg
Glem dobbel økning
– Og når det gjelder Norges Bank?
– Vi har fortsatt som hovedforventning at det blir en økning neste torsdag med 0,25 prosentpoeng, svarer sjeføkonomen.
De tidligere spekulasjonene om en dobbel økning tilhører ifølge Hov «a galaxy far away».
– Det er et før og etter kollapsen i Silicon Valley Bank her.
Men det var en uttalelse før den doble europeiske økningen ble kjent.
Kaos i storbank – børsen faller som en stein
Alvorlig knekk
DNB Markets skrev på morgenen at hvis det ikke ble noen renteøkning i dag samtidig som inflasjonen er rekordhøy, vil tilliten til inflasjonsmålet kunne få en alvorlig knekk.
For den europeiske sentralbanken er stabile lave priser det sentrale målet, de tar ikke hensyn til sysselsetting og aktivitet, som Norges Bank gjør.
En avblåsing av den godt varslede renteøkningen som følge av markedsuroen kan også være et tegn på at de er vesentlig mer bekymret for banksystemet enn de så langt har sagt.