Økte matvarepriser har endret nordmenns handlevaner, viser en ny spørreundersøkelse.
Én av tre sier de reduserer kjøttforbruket som følge av prisøkningen. Samtidig sier mer enn halvparten at de høye matprisene hindrer dem fra å spise så sunt som de ønsker.
Undersøkelsen er gjennomført av YouGov for matkasseleverandøren HelloFresh. Den ble gjennomført i slutten av januar.
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikker økte fra desember 2021 til desember 2022 med 11,5 prosent. En typisk barnefamilie bruker ifølge SIFO 2022 12.000–13.000 kroner på mat i måneden, noe avhengig av barnas alder.
32 prosent oppgir at de allerede har redusert kjøttforbruket sitt, eller planlegger å gjøre det.
Eksperter trakk seg i protest: Full krangel om kupromp og søtpoteter
Kulinarisk ansvarlig i HelloFresh i Norden, Nanna Elisabeth Vestergaard Kaldan, er ikke overrasket over at nordmenn kutter ned på kjøtt.
– Man kan spare på å ha noen kjøttfrie dager i løpet av uken, sier hun.
– Trist
– Kjøtt koster litt, og mye har gått opp. Folk kutter der de kan, så jeg er ikke så overrasket. Det er forståelig når man sliter med økonomien, sier helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, om tallene.
– Men jeg synes det er trist, for det viser at folk får ikke valgfriheten til å spise det de kanskje har lyst til å spise.
– MDG ønsker jo å øke avgiftene på kjøtt for å få folk til å kjøpe mindre. Viser dette at MDGs politikk ville virket?
– Nei, jeg er ikke sikker på det. I en normalsituasjon er det ikke sikkert folk hadde sluttet å spise kjøtt dersom det ble dyrene. Nå handler det om totaløkonomien til folk, om alle kostnadsøkningene folk opplever nå, sier Hoksrud og nevner strøm og mat.
– Da velger man ofte bort det som er dyrere og kjøper det som er rimeligere. Vanlige folk som før hadde valgfrihet, må nå velge bort ting, konkluderer Frp-profilen.
Ekstrempris etter Vedum og Støres sjokkbeskjed
Derfor publiserer vi noen andres måling
Nettavisen betaler regelmessig for meningsmålinger gjennom profesjonelle aktører. Iblant blir vi tatt kontakt med av tredjeparter som har betalt for egne undersøkelser, med forespørsel om vi ønsker å publisere tallene hos Nettavisen.
Dersom tallene er relevante og interessante for våre lesere, takker vi ja, men kun dersom vi mener spørsmålsstillingen er forsvarlig.
Ofte takker vi nei til undersøkelser fra interesseorganisasjoner og andre aktører som har betalt for målinger med ladede spørsmål. Slik spørsmålsstilling kan gi skjevheter i resultatet.
I dette tilfellet er saken basert på følgende spørsmål:
Planlegger du å spise mindre kjøtt som tiltak for å redusere kostnader siden matprisene har økt?
Formuleringen i spørsmålet er ikke helt nøytralt, da det ville vært bedre å spørre om de økte matvareprisene gjør at folk kjøper mer, mindre eller like mye kjøtt enn tidligere, i stedet for å spørre spesifikt om svarer spiser mindre kjøtt nå enn før. Men måten spørsmålet er stilt på er innenfor akseptable rammer, mener vi.
– Et alvorlig helseproblem
Det er ingen jubel å spore fra MDGs partileder, Arild Hermstad. Tvert imot tror han prishoppet gjør at mange sliter med å holde på et godt kosthold.
– Jeg tenker at dette viser at mange nordmenn nå er i en veldig vanskelig situasjon, der mange må kutte ned på matforbruket for å få endene til å møtes. Det er ikke bare kjøtt nordmenn nå kutter ned på, men også grønnsaker og frukt, viser andre undersøkelser.
– Jeg er bekymret for at mange med dårlig råd ikke klarer å opprettholde et sunt, variert og godt kosthold. Det kan bli et alvorlig helseproblem, og gir enda større forskjeller på fattig og rik i Norge. Vi mener regjeringen burde kutte momsen på frukt og grønt til null, øke ytelsene til de med minst, gi lavere skatt til folk med lav inntekt og samtidig gjøre strømstøtten mer sosialt rettferdig.
Sier ja til ny E6 i naturreservat: – Dette er helt ubegripelig
– Viser dette at MDGs forslag om avgiftsøkninger på kjøtt vil føre til lavere forbruk?
– Jeg tror ikke at det er avgifter som fører til at folk spiser mindre kjøtt nå, men at økningen i strømkostnader, renter og matpriser i sum gjør at svært mange har dårligere råd. Dermed tvinges de til å kutte ned på både kjøttforbruket og forbruket av andre matvarer, sier han og kommer med et forslag:
– Derfor må regjeringen nå gjøre langt mer for å sikre kjøpekraften til de som nå sliter. Vi vil øke ytelsene til de fattigste, gi lavere skatter til de med lave inntekter, gjøre strømstøtten mer rettferdig og gjøre handlekurven billigere ved å kutte i momsen på frukt, grønt og bær. Med MDGs politikk vil handlekurven i butikken i sum bli billigere, samtidig som vi tar vare på folks helse og miljøet.
Flere dropper kjøtt
Fra 2021 til 2022 har antall vegetarianere og veganere i Norge økt med hele 36 prosent, skrev Nationen i slutten av januar.
Det er i Orklas bærekraftsbarometer at tallene framkommer. Undersøkelsen tar pulsen på folks vaner og holdninger på en rekke områder innenfor klima, bærekraft og livsstil.
Rema og Extra blir knust av Kiwi: – Kan ikke leve med dette
I 2021 oppga sju prosent av de spurte i undersøkelsen at de var vegetarianere eller veganere. I 2022 svarte 11 prosent det samme, skriver avisen.
– I Norge er det 27 prosent som oppgir at de er enten vegetarianere, veganere, pescetarianer (spiser også fisk) eller fleksitarianere. Det er et hopp på 6 prosentpoeng og resulterer i at Norge kun er 2 prosentpoeng bak Sverige som ligger på førsteplass i Norden, sier kommunikasjonsdirektør i Orkla Norge, Elisabeth Aandstad Ekheim, til Nationen.