– Dette er det vi fryktet, sier Jan Erik Eikeland, markedsdirektør i Norgesmøllene.

Han sier de lenge har bekymret seg for at eksportrestriksjoner gir følgefeil.

– Vi ser nå konsekvensene i markedet. Krigen i Ukraina på den ene siden og pandemien på den andre, sier han.

Norgesmøllene og Lantmännen er Norges største møller. Førstnevnte står bak merkevaren Møllerens, og er en av landets viktigste matprodusenter. I mer enn 150 år har de foredlet korn til mel.

Eksportrestriksjonene øker i verden

Den ukrainske regjeringen kunngjorde onsdag eksportforbud for rug, bygg, bokhvete, hirse, sukker, salt og kjøtt ut året, ifølge Reuters.

Landet står for rundt 30 prosent av verdens hvete- og byggproduksjon, men stanser nå all eksport som følge av den russiske invasjonen.

Krigen får ringivirkninger, for også andre europeiske land strammer nå inn på eksporten til utlandet:

  • Serbia forbyr eksport av hvete, mais, mel og matolje.
  • Ungarn forbød all korneksport forrige uke.
  • Bulgaria og Romania strammer også inn eksport av korn.

Krig - men også elendig avling

Meldinger fra verdens største hveteprodusent, Kina, vekker ifølge Reuters også uro for verdens tilgang til hvete.

Kinas landbruksminister, Tang Renjian, uttalte lørdag at de stod overfor den verste vinterhveteavlingen i historien. Årsaken er de kraftige nedbørsmengdene i fjor som skal ha forsinket plantingen på en tredjedel av landets hveteareal.

– Det globale økosystemet for korn blir påvirket når store land innfører eksportrestriksjoner og har utfordringer med avlinger, sier Eikeland.

Les også: Varsler solid pris-smell på brød og pizza

Kvaliteten på melet kan påvirkes

For å få god nok kvalitet på matmel, er Norge avhengig av å importere rundt 40 prosent utenlandsk korn. Dette varierer fra år til år - avhengig av blant annet protein-nivået på norsk versus utenlandsk korn.

– Hvilke konsekvenser kan disse eksportrestriksjonene få for Norge?

– Det kan bli svært alvorlig fordi Norge ikke er selvforsynt på korn, sier Eikeland.

Han vil ikke svare på hvor store kornlagrene er per nå eller hvor lenge Norge kan klare seg uten importert korn.

– Vi går ikke tom med det aller første. Vi er mer bekymret for fremtiden, og da spesielt med hensyn til kvalitet, hvis det blir utfordringer med importert korn, sier han.

Norgesmøllene forteller at de kjøper korn fra Tyskland, Baltikum og Sverige. Han forteller at prisene i kornmarkedet endrer seg fra dag til dag.

Ifølge Landbruksdirektoratet er europeisk mathvete 61 prosent dyrere enn på samme tid i 2021. Amerikansk mathvete har økt med 94 prosent i samme periode.

– Foreløpig er det tilgang på korn, men vi vet ikke noe om situasjonen én måned frem i tid, sier Norgesmøllene.

Han forstår hvorfor flere land nå sikrer korn til egen befolkning og innfører importrestriksjoner. Eikelands bekymring er likevel hvordan det påvirker den globale kornhandelen.

Les også: Norske dagligvaregiganter vurderer krise-regel: – Kommer til å bli svært alvorlig

Nye handelsruter

Råvaremegler, Andreas Slinning, i råvaremeglerhuset, Holtermann understreker at eksportrestriksjonene i Ukraina ikke gjelder hvete og mais.

– Mais- og hveteproduksjonen i både Ukraina og Russland er såpass stor at de må eksportere til andre land, sier han.

Frem til 17. februar var det 800.000 tonn med hvete som gikk ut av Russland ukentlig. I perioden til 3. mars var det ukentlige eksportvolumet av hvete på 400.000 tonn, ifølge tall fra analysebyrået AgriCensus, med andre ord en halvering etter starten på krigen.

– Hva som er eksportsituasjonen for øyeblikket er uoversiktlig for Ukraina. Det er viktig å påpeke at det ikke sendes noen varer ut fra Ukrainske havner nå, sier Slinning.

Han mener det ikke er tvil om at krigen for lengst har sendt rystelser inn i det globale kornmarkedet, først og fremt i form av rekordhøye priser. En viktig årsak er at Russland og Ukraina sammen står for 30 prosent av hveteeksporten.

– Det er vanskelig å si hvordan markedet og prisene vil se ut fremover. Det er helt klart at det er fare for at kornprisene vil stige ytterligere, og det kan oppstå nye handelsruter gjennom USA, Canada, Argentina og Australia , som er store på korn.

Les også: Ukraina stanser eksport av matvarer

Lav kornimport fra Ukraina og Russland

Hvete utgjorde 82 prosent av det totale matkornforbruket i Norge i 2021. De største importlandene var Tyskland og Polen. Det viser opplysninger fra Landbruksdirektoratet. Krigen og urolige markeder vil først og fremst gi utslag på pris, mener direktoratet.

– Vi er ikke avhengig av matimport fra disse landene, men det er klart at det påvirker den globale kornmarkedet, sier rådgiver i Landbruksdirektoratet, Andreas Myklebust Moksnes.

Norge importerer korn fra Ukraina og Russland, men det går ifølge Moksnes hovedsaklig til dyrefor.

– I fjor stod Russland for rundt ti prosent av total hveteimport til Norge, og fire prosent av mathveteimporten. Av en total import på 90.000 tusen tonn mathvete, kom 3.000 tonn fra Russland, opplyser Moksnes.

Landbruksdirektoratet mener at den største konsekvensen for Norge er økte priser fremover.

– Internasjonale hvetepriser er for tiden rekordhøye. Det er svært uvanlig at importhvete uten ilagt toll er dyrere enn norsk hvete, men dette har vært situasjonen siden midten av 2021, sier han.

Økt etterspørsel på verdensmarkedet, kombinert med begrenset tilgang på grunn av værutfordringer i viktige produsentland, har vært avgjørende. Krigen i Ukraina kommer på toppen av utfordringene.

Les også: Dagligvareleverandør varsler eksportstopp til Norge: - De har stengt grensen