Gå til sidens hovedinnhold

Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før

Knut Høgmo drenerte, men det hjalp ikke. Nå prøver han noe nytt: - Jeg er veldig spent på hvordan dette går.

Knut Høgmo eier og leier ut et 70 år gammelt hus i Trondheim. For to år siden ble det oppdaget betydelige fuktskader i kjelleren.

- Vi begynte å merke på noen plasser at det var fuktutslag på muren. Det er et gammelt hus med gråsteinmur og ingen plastikk i bunnen. Siden huset er såpass gammelt, og fukten kom fra grunnen, tenkte vi at det ville være lurt å drenere.

Les også: Hanna sto overfor alle boligkjøperes store skrekk - så sa håndverkeren noe som endret alt

Drenering ble forskriftsmessig gjennomført, med isolasjon og drensrør under på det laveste punktet, men det hjalp lite.

- Etter to år var det blitt enda verre enn før. Det ble tett på utsiden, men det trakk fukt rett opp og på innsiden av muren. Soverommene i kjelleren ble ubeboelige, sier Høgmo.

- Drenering hjelper ikke

- Når huset står i fuktig grunn, hjelper det sjelden å isolere og drenere. Det er helt umulig å løse dette problemet med å isolere og drenere, sier Henning Becker i EPS Fuktsikring Midt-Norge AS.

Han har sett mange tilfeller som likner det beskrevet over, og hevder at drenering ofte foreskrives som medisin likevel:

- Mange drenerer fordi det står i taksten at det er gammel drenering. Men så drenererer de på grunn av saltutslag eller avflassing i kjelleren. Dette er imidlertid tegn på det vi kaller kapillært fuktopptrekk, fukt som kommer fra fuktig grunn, og mot dette hjelper ikke drenering.

Les også: Langer ut mot boligbyggerne: - En kontinuerlig klagesang

Ifølge Becker er det bare fukt som følge av overflatevann som løses med drenering, ved at vannføringen ledes bort fra grunnmuren.

- Man legger rør i bakken for å lede bort overflatevann - men fukten i bakken blir man ikke kvitt. Jeg har vært i mange hus hvor de har drenert, og så blir det fuktig likevel.

Konflikter og helseskader

Fuktskader og vannskader er de klart hyppigste årsakene til konfliktsaker mellom kjøper og selger av bolig. I 2017 var mellom 40 og 45 prosent av alle saker relatert til til vannskader eller fukt, opplyser boligselgerforsikringsselskapet Protector - det er mer enn dobbelt så mange saker som neste kategori på den listen - konstruksjon.

I 2015 rapporterte Sintef Byggforsk at fukt er den viktigste årsaken til byggskader undersøkt av instituttet og involvert i tre av fire skader.

Les også: OBOS-sjefen med brannfakkel: Folk må finne seg i mindre leiligheter

Folkehelseinsituttet peker på en rekke helsemessige risikoer forbundet med å bo i hus med fukt. Beboere i fuktige hus eller hus med fukt- og muggproblemer er utsatt for en økt risiko for luftveisykdom/luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og forverring av astma. Det er anslått en 30-50 prosent økning i luftveisplager i forbindelse med fuktrelaterte risikofaktorer i boliger, skriver FHI i en omfattende rapport om fuktskader i bolig fra 2016.

Rapporten er fra et prosjekt i samarbeid med If Boligsjekk. Forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstituttet sjekket etter fuktskader i over 10 000 boligrapporter. Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette:

  • Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret
  • Fire prosent av boligene hadde så alvorlige fuktproblemer at akutte tiltak var nødvendig
  • Rundt 1000 boliger hadde fuktskader eller risiko for fuktskade i rom der folk oppholder seg til daglig. Halvparten av disse gjaldt bad.

Slik ser du hva slags skade det er

I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene.

Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene.

Du kan se på grunnmuren hva slags fuktskade du har og hva den skyldes, sier Henning Becker:

- Hvis det renner vann inn i kjelleren, på grunn av høyt grunnvann, en bekk i nærheten eller lignende, eller at det er en sprekk i muren, da kan drenineing løse problemet. Men malingsflass, bobler og tapetbobler i nedkanten av veggen skylds vanligvis fukt i bakken, og da løser ikke drenering problemet.

En kjeller som ligger langt ned i bakken kan også skaper et lite undertrykk som så øker kapilæreffekten (opptrekket) i muren. Murer som ser helt bra kan trekke mer fukt når de blir varme, ifølge Becker.

Les også: Skrekktall: En sykepleier har råd til tre av hundre boliger i Oslo

- Spent på løsningen

Beckers firma, EPS Fuktsikring Midt-Norge AS, bruker en teknologi som ved hjelp av elektroder som festet i muren kan snu vannmolekylene og holde muren tørr. Dette løser ifølge Becker i de aller fleste tilfeller problemet med fuktopptrekk fra grunnen.

Firmaets teknologi kalles «pulserende elektrosmose». Det består i en permanent murtørker: Det settes elektroder inn i muren som kobles til en sentral til elektropulser som endrer retningen på vannmolekylene.

Becker nevner at for eksempel sjøvannskummenene til Veritas, flytebrygger i betong, og Salangen Kirke, benytter denne teknologien.

På det fuktrammede huset i Trondheim skal Knut Høgmo teste ut denne metoden nå, etter et tips fra en kompis:

- Jeg er veldig spent på hvordan dette går, sier Høgmo til Nettavisen.

- Drenering må til uansett

Utvendig fuktsikring, som drenering, er vanligvis nødvendig uansett, for å sikre bygget mot pressende fukt utenfra, opplyser Trond Bøhlerengen, forsker i Sintef Community (tidligere Sintef Byggforsk). Det er særlig eldre boliger som er bygget på grunn som krever drenering.

- Når man bygger nytt, må man både drenere og i tillegg finne løsninger i et fundament på grunn som ikke suger vann fra byggegrunnen.

Han er ikke avvisende til elektropuls-teknologien på fukt som trekker rett opp fra bakken:

- Elektropuls er et fysisk fenomen. Vi har blandede erfaringer fra effekten av dette. Vi har sett flere tilfeller uten synlig effekt, men også noen med til, det vi si et homogent materiale, som betong. Naturstein og eldre murvegger er ikke slikt homogent materiale, og da er det mindre sannsynlig at teknologien vil være effektiv.

Les også: Ny rapport knuser mytene om boligbeskatning

Ifølge Becker vil teknologien fungere på alle ulike typer mur, men med ulike tilpasninger av teknologien på hver enkelt installasjon.

Gjør ingen skade

I gamle hus var underetasjene sjelden bygget for opphold opprinnelig, men heller til vaskekjeller og lagring, understreker forskeren.

- Materialer som mur, naturstein og betong tar ikke skade av fuktighet. Det er naturlig at det blir litt fuktig, men det har ingen betydning for bæringen eller lignende om det kommer litt saltutslag og hvitt pulver på veggen, sier Bøhlerengen.

Derfor handler fuktproblemene ofte mer om hva rommet ønskes brukt til enn hva huset tåler, mener Sintef-forskeren.

- Underetasjene ble som regel ikke brukt til opphold før, men så ønsker man dette likevel, og da kan det oppstå problemer.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar