Gå til sidens hovedinnhold

Du kan få vanvittig mye for 36 milliarder. Eller et regjeringskvartal

Det er nye tider, og vi må prioritere hardt. Men ikke når Nordens Dubai skal oppføres over Youngstorget.

Av Snorre Valen, politisk redaktør i Nidaros

Dette er en kommentar som først ble publisert i Nidaros. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

For ei uke siden kom finansminister Jan Tore Sanner med en tung advarsel: Oljefondet er i praksis brukt opp.

«Høyere budsjettunderskudd i dag svekker bærekraften i statsfinansene på lengre sikt. Fremtidige generasjoner vil indirekte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk enn ellers», lyder advarselen fra regjeringen.

Les også: Grenseløs fluoregoisme

Etter flere tiår med en helt formidabel økning i kjøpekraft i Norge, har vi nå nådd et punkt der det etterhvert vil bli trangere budsjetter for mange. Vi må prioritere hardere.

Mens det etterhvert blir mindre oljepenger å rutte med over statsbudsjettet, skal nye oppgaver løses, klimakrisen stanses og morgendagens industri og infrastruktur bygges.

Da må vi være smarte med hvordan vi bruker penger.

Men før regjeringen skal fortsette å advare om strammere tider, trengs visst et nytt regjeringskvartal.

Les også: Astrup ser ut til å ha lukket seg inne i en boble for å forsvare det som helt åpenbart ikke lar seg forsvare

Det er visst umulig å videreføre en flere tiår lang tradisjon med spredte regjeringsbygg. Alle departement skal samles i ett svært kvartal som vil tårne som et slags Nordens Dubai over Youngstorget. Det er fristende å tørt bemerke at det tydeligvis alltid er rom for flere statlige investeringskroner til Oslo.

Men Oslo bystyre er selv så rystet over prosjektets omfang at de i april vedtok dette:

«Oslo kommune mener det er paradoksalt at så store statlige investeringer kan gi som resultat en dårligere by for innbyggere, næringsdrivende og kollektivreisende. Oslo kommunes primære syn er derfor at det nå er grunn til å vurdere hensiktsmessigheten av prosjektet på nytt».

Les også: Astrup svarer på kritikk: - Vi må starte gjenreisingen av regjeringskvartalet

Men den gang ei.

Selv om ingen vil ha kjempekvartalet, står statsråd Nikolai Astrup (H) fast ved at det må til. En ekstern kvalitetssikring viste nylig at prisen vil kunne komme opp i 36 milliarder kroner.

Du kan får vanvittig mye for 36 milliarder kroner.

Som for eksempel:

36 skinnende nye videregående skoler

Heimdal videregående skole i Trondheim er omtrent en så flott videregående skole som en kan få innenfor fornuftige rammer. Skolen er Norges mest miljøvennlige. Det klima- og miljøvennlige bygget, med plass til over 1000 elever, har 21 geobrønner som henter varme og solsmarte vinduer, og huser også en flerbrukshall med plass til 2000 tilskuere, samt en tannklinikk.

For prisen av et regjeringskvartal kan du bygge 36 slike skoler. Årskullene som nå går på videregående skole utgjør til sammen 169.843 elever. Med andre ord kunne hver femte videregåendeelev i hele Norge gått på skole i et skinnende nytt skolebygg for prisen av et regjeringskvartal. Egentlig er andelen enda høyere, om en trekker fra de over 20.000 elevene som årlig går ut i lære.

Men det er nye tider, og vi må prioritere hardt.

Tre nye NTNU-campuser

NTNU er en av landets viktigste institusjoner. Universitetet er landets største, og utvikler teknologi for de fleste næringer vi lever av i dag, og som vi vil leve av i framtida.

Opprinnelig var kostnaden for ny universitetscampus beregnet til 15 milliarder kroner. Det ble for dyrt for regjeringen, som tvang NTNU og Statsbygg til å komme opp med et billigere konsept.

Det trengte ikke være så dumt. Det er sikkert mulig å utvikle en flott, ny NTNU-campus for 11,6 milliarder kroner, som rammen til slutt landet på.

Det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

Tre kampflybaser

På Ørlandet bygges ny kampflybase i forbindelse med innfasingen av nye F-35-kampfly. Dette er spydspissen i forsvaret av Norge.

Opprinnelig var prisen anslått til ni milliarder kroner, men i 2018 ble det klart at prisen har økt til tolv milliarder kroner.

Forsvaret har fremdeles mye å gå på før de nærmer seg kostnadene for nytt regjeringskvartal: Du får tre toppmoderne baser som kan huse den spisseste grenen av Norges forsvar, for prisen av et regjeringskvartal.

Men det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

Tre ekstra ubåter

Når vi er inne på forsvar:

Opprinnelig skulle Norges nye ubåtflåte koste om lag 30 milliarder kroner. Nå er kostnadsrammen for de fire toppmoderne ubåtene fra ThyssenKrupp Marine oppjustert til 41,3 milliarder kroner.

Med andre ord drøye ti milliarder kroner per ubåt.

Ifølge Forsvarsdepartementet er Norges ubåtkapasitet « helt sentral for at Forsvaret skal kunne opprettholde en avskrekkende effekt».

For prisen av et regjeringskvartal kunne vi kjøpt tre til.

Men det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

Ni nye KNM Helge Ingstad - eller 49 fregatter på grunn

KNM Helge Ingstad kostet i sin tid oppunder fire milliarder kroner. For prisen av ett regjeringskvartal kunne vi fått ni fregatter.

Men innimellom er jo uhellet ute, som vi jo vet.

Forsvaret meldte i fjor at bergingen av KNM Helge Ingstad kostet 726 millioner kroner. Så om du ikke planlegger å kjøpe nye, kan du for prisen av ett regjeringskvartal renne 49 fregatter på grunn og likevel ha råd til opprydningen etterpå.

Men det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

To nye industri- og karbonfangstprosjekt

I vår levetid må vi i praksis stoppe alle utslipp av klimagasser. På bare ti år må vi halvere utslippene.

For å sikre levedyktig produksjon og industri krever dette en enorm satsning på karbonfangst, der vi samler opp klimagassene fra industrien, i stedet for å slippe dem ut i atmosfæren.

Industrinasjonene som først knekker denne koden, og greier å skape lønnsomme og bærekraftige løsninger for rensing av utslipp, vil sitte med nøkkelen til framtidas industribygging.

Nå satser Norge stort på prosjektet «Langskip», nemlig CO2-rensing av utslippene fra Norcem i Brevik. Statens andel av regninga for Norges neste industrieventyr blir på 16,8 milliarder kroner.

For prisen av et regjeringskvartal kunne vi tredoblet vår innsats i CO2-kappløpet, og utviklet ytterligere to industriprosjekter.

Men det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

15 E8-prosjekt i Tromsø

Vi kan ta en tur nordover:

2,4 milliarder skal det nye, omstridte og svære veiprosjektet E8 gjennom Ramfjorden i Tromsø koste. Opprustningen av den smale, rasutsatte veien er anslått til den betydelige kostnad av 2,4 milliarder kroner.

Denne traseen kunne vært bygd femten gangen for prisen av et nytt regjeringskvartal.

Eller, mer fornuftig, vært brukt på andre ras- og ulykkesutsatte strekninger i vårt vidstrakte land.

Men det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

Et skogfinsk museum i hver kommune

I år kom omsider Norsk Skogfinsk Museum og utbyggingen av det nye prosjektet «Finnskogens hus» inn på statsbudsjettet.

Skogfinner, som utgjør en av Norges fem nasjonale minoriteter, har til nå ikke blitt tilgodesett med et ordentlig museumssenter, og Leder av Skogfinske interesser i Norge, Terje Bredvold, uttalte seg lettet og glad til Vårt Land.

Det kan jeg forstå, for å få statens støtte til slike prosjekter tar gjerne mange, mange, mange år, uansett hvor viktig prosjektet er.

Regjeringen har varslet at staten vil bruke i alt 106,6 millioner kroner på prosjektet.

Med andre ord kan du få 337 skogfinske museum for prisen av ett regjeringskvartal. Et skogfinsk museum i nesten hver eneste kommune i Norge.

Det hadde vært noe! Men det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

28 nye Granåsen-anlegg

Men det er jo ikke bare fornuftige investeringer en kunne dekt opp for kostnadene av et nytt regjeringskvartal. Vi kunne også kastet 36 milliarder kroner ut av vinduet.

For eksempel ved å ikke bare bygge ett nytt internasjonalt skianlegg på Granåsen, men 28.

Vanligvis omtales jo de 1,25 milliardene anlegget er anslått til å koste som overdådig pengebruk. Men sammenliknet med kostnaden ved å for første gang samle alle departementer i ett giga-anlegg i Oslo, blekner selv trøndersk skigalskap.

Det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

Festen er over

Så klart vi trenger nye bygg til regjeringen. Og så klart det koster.

Men det er ødeleggende for hele den offentlige prioriteringsdebatten at regjeringen insisterer på å omtale de helt ville planene for nytt regjeringskvartal som helt uproblematiske. For summene er enorme, og behovene er mange.

Les også: Hvert byråkratkontor vil koste 7,8 millioner kroner: – Her må øksa frem

Og som regjeringen selv er så opptatt av å understreke, når det er universitetscampuser som skal bygges, velferdstjenester som skal finansieres og togprosjekter som skal legges i skuffen: Festen er over.

Vi må få en slutt på vanvittige byggeprosjekter som sprenger alle kostnadsrammer og ødelegger tilliten til offentlig forvaltning.

Hvordan vi skal greie å slutte opp om en felles, ny politisk virkelighet der prioriteringene er vanskelige og de uløste oppgavene bare blir større, er nesten umulig å forestille seg om Stortingsgarasje-skandaler og giganto-dimensjonerte regjeringsbygninger skal fylle eteren.

Les også: Motstanden mot stormannsgalskapen i Oslo kan komme til å forene by og land

Det virker ikke som om regjeringen og ansvarlig statsråd Nikolai Astrup (H) har gjort seg noen refleksjoner rundt hvordan det vil oppleves - ikke bare i resten av landet men også i Oslo - om staten tar seg råd til et av Fastlands-Norges største byggeprosjekt noensinne uten støtte fra noen andre enn politikerne selv, samtidig som de med alvorstung stemme varsler kutt i offentlige utgifter og nedprioriterer viktige investeringer.

For det er jo nye tider, og vi må prioritere hardt.

Reklame

Her får du tak i valpekalenderen 2021