– I en tid der bankene i flere omganger har hevet rentene på lån og innskudd kan det være lurt å ta en sjekk på hvilke betingelser man kan sikre seg. Både på innskudd, og ikke minst lån, kan det være store beløp å spare, sier Ingunn Andersen Randa, konserndirektør i Obos med ansvar for Obos-banken til Nettavisen.
En YouGov-undersøkelse gjennomført på vegne av selskapet viser at mange nordmenn ikke tror det er store penger å spare på å gjennomføre et bankbytte.
Det er feil, mener konserndirektøren.
Rente-effekten er så vidt i gang: Her er den faktiske prisøkningen på lånet ditt
Gunstig for lommeboka
I Obos-undersøkelsen svarer 31 prosent av de spurte at de ikke kan spare mer enn 5000 kroner i året om de bytter bank. 19 prosent tror at de har under 1000 kroner å spare på å bytte bank.
Kun 7 prosent tror de kan spare mer enn 5000 kroner, og hele 60 prosent oppgir at de ikke vet hvor mye de kan spare, forteller Obos-direktøren.
Men en liten nedgang i renten, som følge av enten forhandlinger med egen bank eller bankbytte, kan gi store besparelser.
– Om man eksempelvis har et lån på fire millioner kroner, og får redusert renten med 0,3 prosentpoeng så utgjør det 12.000 kroner i året i redusert renteutgifter. Også på innskudd og brukskonto bør man nå være mer oppmerksom på betingelsene, også her kan det være penger å tjene på bedre vilkår og større sprik mellom bankene enn før, sier Randa.
Forbrukerøkonom om skattegrep: – Hvis ikke du gjør en endring selv, merker du det ikke før neste år
Banken har også sammenlignet dette med bytte av strømleverandør. De konkluderer med at det er vesentlig mer å hente på et bankbytte.
– Tilsynelatende små forskjeller på noen tiendels prosentpoeng får stor årseffekt når vi snakker om lån på flere millioner kroner, eller store innskuddsbeløp.
– Også på dagligbank kan det faktisk være mer å hente enn på et strømbytte. Ifølge Finansportalen er det eksempelvis noen tusenlapper i året i forskjell på de som har beste innskuddsrente og få eller ingen gebyrer, kontra de med lav rente og en del gebyrer, sier Randa.
Kan skape mye hodebry
Sparebank 1s forbrukerøkonom Magne Gundersen mener det er klart det er penger å spare på et bankbytte, hvis man ser på boliglånet:
– Boliglån er den største utgiften til banken du kan ha. Hver krone teller i disse tider, sier Gundersen til Nettavisen.
Likevel er det mange praktiske hensyn du må ta i møte med et bankbytte, som bør vurderes grundig før du setter i gang prosessen.
– Det kan påløpe et etableringsgebyr og et tinglysningsgebyr.
Hvis du skal flytte hele kundeforholdet, må du også passe på å få en oversikt over ulike betalingsavtaler eller avtalegiroer du har, påpeker Gundersen.
– Du må også endre kontonummeret ditt for lønnsutbetaling hos arbeidsgiver, og hos skatteetaten. Et godt råd er å ikke si opp banken fullstendig med en gang, sier Gundersen.
– Viktig å passe på nå
Akkurat i disse tider, når rentene settes opp med jevne mellomrom, mener Gundersen forbrukerne må passe på.
– Man kan bli blendet av at en bank ikke har satt opp renten enda, mens en annen bank allerede har gjort det i tråd med Norges Bank sine rentehevinger. De endrer rentene på forskjellige tidspunkt, og da kan du i verste fall ende opp med en dårligere rente.
Likevel anbefaler han at man skal gå inn på Finansportalen for å få en oversikt.
– Det er et bra sted å starte for å se hvilke renter bankene tilbyr. Det er viktig å ikke betale en høyere rente enn man må.
Er du medlem av en organisasjon, bør du sjekke om du kan få en gunstigere rente.
– Mange store arbeidstakerorganisasjoner, som for eksempel LO, har forhandlet fram spesielt lave renter for sine medlemmer, sier Gundersen.
– Da har du en dårlig bank
Men samtidig understreker Luksusfellen-eksperten at det beste og det aller enkleste er å få en bedre rente hos egen bank.
– Hvis banken din ikke kan gi deg om lag samme rente som du får hos en annen bank, tenker jeg at du har en dårlig bank, sier Gundersen.
Her gir han også et par argumenter du kan ta med på veien.
– Først og fremst, bør du vise til lavere renter andre steder.
Du kan også vise til boligens prisutvikling.
Bremsene på i boligmarkedet: – Vi er tilbake til 2019
– Kommer du under 50, skal du ha superrente
I tillegg må du vise til god betalingshistorikk eller god prisutvikling på boligen.
– Har du nedbetalt, og boligen steget i verdi kan det være et godt nok argument i seg selv. Hvis du har under 75 prosent eller 60 prosent belåning av boligens verdi, har du gode muligheter. Kommer du under 50 skal du ha superrente.
Det er også lurt å ha en god betalingshistorikk.
– Hvis du har hatt perioder med dårlig betalingshistorikk, gir det deg et dårlig utgangspunkt overfor banken din. Det lønner seg alltid å betale ved forfall, påpeker Gundersen.
Forbrukerøkonomen mener det kan være lurt å starte dialogen over telefon, og heller la banken komme tilbake til deg.